Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg visste ikke hva jeg skulle bli og hadde ingen planer etter videregående. Jeg bestemte meg for å jobbe et år i en omsorgsbolig for å tenke meg om. I løpet av det året gikk det opp for meg at jeg ville jobbe med mennesker. Jeg ble god på ferdigheter jeg ikke engang visste jeg hadde. Jeg hadde gode kollegaer, de ble forbilder for meg, heia meg fram og bidro til at jeg ble vernepleier.

Jeg jobbet i syv år, før jeg tok en mastergrad i samfunnsarbeid. Nå jobber jeg ved et lavterskeltilbud som heter Møtestedet. Det er en kafe for dem som av en eller annen grunn føler på et utenforskap. Jeg vet aldri hvordan dagen blir, men det som er sikkert er at vi i kafeen en trygg havn for mange som sliter med rus og psykisk uhelse.

Image
Ann Cecilie utenfor Kirken Bymisjon
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber med det vi kaller for øyeblikks omsorg. Det handler om akkurat her og nå. Arbeidshverdagen min har en egen lyd. Det er summingen av stemmer, folk som kommer for å spise, møte andre og formidle noe. Det er en god bakgrunnsstøy når jeg sitter på kontoret. I dette kaferommet er det stor takhøyde. Vår oppgave er å ta imot våre gjester på en god måte, uansett hvem de er og hvorfor de kommer. Rom for alle, som vi sier i Kirkens Bymisjon.

En viktig del av min jobb er å ta meg tid til stort og smått. I utgangspunktet vil jeg være en person som har god tid til alle. Det er ikke like enkelt hele tiden fordi jeg har mange oppgaver. Det er andre praktiske gjøremål når man jobber i en kafe. Jeg tar imot folk, prater og er et kjent ansikt for mange. Jeg er her for å lytte eller hjelpe til. Det kan være å kontakte lege, boligkontoret eller hjelpe til med diverse søknader. Også serverer jeg mye kaffe, fordi det alltid er en åpning til å starte en samtale.

Som leder har jeg personalansvar for teamet som jobber her, og er også fagansvarlig. Det er Helsedirektoratet, kommunen og private givere som står for økonomien. Også er det cirka 50 frivillige og vi ansatte sørger for at kafeen går rundt. Å være fagansvarlig betyr at Møtestedet driftes etter planer, retningslinjer og mål. Et mål for oss er at gjestene skal være fornøyde med tilbudet vi gir. Jeg er derfor ukentlig i møte med Brukerrådet vårt, som består av representanter for gjestene. I samarbeid med Brukerrådet, har vi laget en hel del arrangementer i kafeen, for eksempel klesmarked og markering av Verdens Overdosedag. Brukerrådet kommer også med viktige innspill til hvordan tilbudet vårt skal se ut her.

Vi har åpent fire dager i uken, og vi som jobber på Møtestedet jobber på dagtid. Jeg har en kontordag i uken. Da har jeg møter, planlegger arrangementer, gjør skrivearbeid, lager ferieplaner med mer. Det er en del telefoner å ta i løpet av en uke.

Det er mye vi ikke vet om gjestene som kommer hit. Vi har ingen rapporteringsplikt og vi fører ikke journaler her. Dette er et sted hvor man kan slippe å forklare seg og bare få lov til å være. Vi observerer at mange strever i egne liv, og vi prøver å møte folk der de er. Noen ganger kan vi ikke hjelpe i det hele tatt. Da hender det at vi bruker vaffelmetoden. Å bli møtt med spørsmålet; Har du lyst på en vaffel, kan gjøre en forskjell der og da. Vaflene på Kirkens Bymisjon kunne jeg skrevet en bok om.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det finnes ingen egen, formell miljøterapeut utdanning. Her i kafeen har vi en sosionom, en erfaringskonsulent, en vernepleier og en alt mulig kokk som er utdannet innen økonomi og internasjonal handel. Vi har alle miljøterapeutiske oppgaver, men har veldig forskjellig bakgrunn. Det er mange måter å jobbe som miljøterapeut på, men du må like å jobbe tett på mennesker.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ikke en trygg person så er ikke et lavterskeltilbud det rette. Glamourfaktoren er lav, og vi er på beina det meste av dagen. Her må du ha gode sko, og det er lite dødtid. Tåler du ikke uforutsigbarhet, passer heller ikke dette yrket. Hver eneste dag ser vi mennesker som strever i livene sine, og du må orke å stå i møtet med mange skjebner.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker aller best å være et fast holdepunkt for mange som ikke har det i livet sitt. En slags fyrlykt som får lov til å ta del i livene til folk, og være med å lage et fellesskap.
 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Når jeg treffer mennesker som har mistet håpet eller troen på seg selv. Det er det vanskeligste med min jobb.

Image
Cirka femti frivillige stiller opp for å få møtestedet til å gå rundt.
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være nysgjerrig, glad i folk og tørre å være en støttespiller. Du kommer også langt hvis du ønsker å gjøre en forskjell.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter. Det blir mer og mer vanlig med miljøterapeut i skoler, frivillige organisasjoner, offentlig hjelpetilbud og lavterskeltilbud. Det offisielle kravet er oftest en treårig høyskoleutdanning innen relevante fag.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En relevant lønn for en 100 % stilling er i overkant 500 000 kroner i året, litt avhengig av ansiennitet og om man jobber i turnus eller har andre typer tillegg.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er alltid jobb å få for en miljøterapeut.

 

Du må være nysgjerrig, glad i folk og tørre å være en støttespiller.
Dette er et sted hvor man kan slippe å forklare seg og bare få lov til å være.