Fra grunnskole til videregående

Har du ungdom som snart skal søke seg inn på videregående opplæring? Da kan det være lurt å vite hvordan dagens videregående utdanning er bygd opp.

Studieforberedende eller yrkesfag?

Etter å ha fullført grunnskolen (barne- og ungdomsskole) har alle elever rett til videregående opplæring. Videregående opplæring gir ungdom eller studiekompetanse. gir elevene mulighet til å gå rett ut i arbeidslivet etter videregående. Studiekompetanse forbereder elevene til å studere videre på høgskole eller universitet.

Elever som av ulike grunner ikke klarer å fullføre videregående får et grunnkompetansebevis som viser hva de har lært av det de har klart å gjennomføre.

Det finnes ti yrkesfaglige , der man vanligvis etter fire år er klar for yrkeslivet. Eksempler på yrkesfag er frisør, snekker og kokk. Studieforberedende tar normalt tre år, og her finnes det fem å velge mellom.

De som vil ha et yrke

Skoleløpet er forskjellig for de som går yrkesfag og de som går studieforberedende. Er man ikke interessert i å studere i mange år, men heller ønsker å komme raskt ut i jobb, er det lurt å se nærmere på de yrkesfaglige programmene. Her lærer man å utføre et yrke, både gjennom undervisning på skolen og ikke minst som i bedrift. Det kan være utfordrende å skaffe seg lærlingplass, så det må man være forberedt på å jobbe med. Det er en fordel å være frampå og selv ta kontakt med aktuelle arbeidsgivere tidlig.

Forberedelse til høyere utdanning

Vet man at man vil studere etter videregående og er glad i teoretisk kunnskap, kan de studieforberedende programmene passe bra. Her er det en fordel å være glad i å lese, skrive, holde muntlige fremlegg og diskutere fag med andre.

Samtidig er det flere av de studieforberedende programmene som har fokus på enten media og kommunikasjon, idrett, musikk, dans og drama eller kunst, design og arkitektur. Her er det mulig å følge interessen sin og lære mer om det man synes er spennende, i tillegg til de vanlige teoretiske fagene. Etter tre år har man og muligheten til å ta høyere utdanning hvis man består fagene.

er et studieforberedende program som kun har teoretiske fag.
Her har man mulighet til å velge blant annet realfaglig retning. Dette kan være et smart valg hvis målet er å komme inn på et studium som krever denne kompetansen. På en god del studier, som for eksempel medisin og ingeniørutdanninger, kreves det at man han ulike kombinasjoner av matematikk, fysikk, biologi og kjemi i tillegg til . Det er derfor lurt å undersøke opptakskravene så tidlig som mulig!

Den gylne middelvei

Noen ungdommer ser for seg at de vil gå på et yrkesfaglig program, men ønsker også å ha mulighet til å ta høyere utdanning. Dette er mulig ved å ta påbygging til .

Det er mulig å ta vg3 påbygging til etter vg2 i alle yrkesfaglige . Alle som går yrkesfag har også rett til ett års påbygging til etter fullført fag- og yrkesopplæring.

Elever som velger å gjøre dette vil da sitte igjen med både og mulighet til å studere videre på universitet eller høgskole senere.

Påbygging er imidlertid svært teoretisk og stiller store krav til egen innsats og lesing.

Mulighetene der dere bor

Det er viktig at dere setter dere inn i de tilbudene som finnes på de videregående skolene i fylket der dere bor. Ikke alle de yrkesfaglige programmene tilbys over hele landet. Du kan se hvilke linjer som tilbys hvor i Utdanningsløpet på Utdanning.no, og i Linje. Alternativt kan dere ta kontakt med Utdanningsavdelingen i fylket for mer informasjon om studieløp og de ulike videregående skolene.

Alle elever har såkalt . Det vil si at man har rett til gratis videregående skole og i tre år eller så lenge utdanningsprogrammet varer helt til man fyller 24 år. Retten gjelder også påbygging til etter at man har valgt yrkesfaglig program.

Dette betyr at det er mulig å ta en pause etter ungdomsskolen før man søker seg inn på videregående skole hvis man ønsker det, eller man kan ta et pauseår underveis. Enkelte velger for eksempel å ta et år på folkehøgskole i denne perioden. Det er viktig å huske på at retten til videregående opplæring kun gjelder i fylket der man er bostedsregistrert i det søknaden sendes inn.