Skolefritidsleder (SFO-leder)

Hvorfor valgte du å bli skolefritidsleder SFO? 

– Jeg jobbet litt på SFO når jeg gikk på videregående skole og etterpå, men det var egentlig tilfeldig at jeg ble SFO-leder. Planen da jeg var ferdig med idrettslinja på videregående, var å finne meg en jobb i Australia innenfor reiseliv, men da jeg var der var det generelt et vanskelig arbeidsmarked i landet.

Da jeg kom hjem til Norge igjen, fikk jeg et vikariat som assistent og ufaglært lærer på en ungdomsskole, deretter fikk jeg en fast fulltidsstilling som assistent på en barneskole. Jeg var flink, så etter et par år som assistent i skole og SFO, fikk jeg mer ansvar som baseleder på SFO. Noen få år etter dette ble jeg konstituert SFO-leder. Det var samme høst som jeg startet på samlingsbasert barnehagelærerutdanning, og jeg ble faktisk den yngste SFO-lederen i Tromsø kommune.

I tre år kombinerte jeg studiet med jobben. Jeg husker godt de dagene hvor jeg kom tilbake på jobb etter en praksisperiode i barnehage. Da sto en større gruppe med barn rundt meg for å gi meg klem. Det var utrolig fint. Etter fullført bachelor fikk jeg fast stilling som SFO-leder.

Jeg må si at jeg valgte ikke å jobbe på SFO bare på grunn av at det var vanskelig å få jobb i Australia. Det var noe med hverdagen med ungene som passer for meg.

Du kan leke på jobb, og de fleste jobber gir ikke den muligheten. I tillegg kan man være mye ute. Det tror jeg må være det beste egentlig. I denne jobben man være ute sommer som vinter. Det er noen dager med litt verre vær, i hvert fall her i nord, men man lærer seg å kle seg etter været og finner på aktiviteter. Jeg liker å gå på tur og være ute, så det at jeg kan gjøre det samtidig som jeg jobber er veldig fint.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidshverdagen varierer, avhengig av om jeg starter med barna ute på SFO eller med administrativt arbeid på kontoret. Om jeg er sammen med barna fra start, er jobben min å ta imot de og hjelpe de inn i lek eller sette i gang aktiviteter, slik at de får en god start på dagen og er klar for undervisning.

Deretter fortsetter jeg dagen med møter, vikartimer eller administrativt arbeid, personaloppfølging og planlegging på kontoret. Som SFO-leder har jeg en del møter. Det er både de interne på skolen, og eksterne med andre ledere i kommunen eller samarbeid med andre instanser.

Jeg har møter med skolens lederteam, hele SFO-personalgruppen, SFO- baseledere og kontaktlærere. Av og til har jeg også møter med foreldrene, enten organisert gjennom skolens samarbeidsutvalg eller ved behov for møter om enkelte barns psykososiale miljø (§9A).

Vi har 130 barn på SFO som er fordelt i tre baser. Det er mellom 30–50 barn per base. Jobben min er fordelt slik at cirka 50 prosent av tiden gjør jeg administrative oppgaver, og 50 prosent av tiden er jeg sammen med ungene.

Det varierer veldig hvordan SFO-ledere jobber, avhengig av hvor mange barn det er på SFO. En del SFO-ledere er mindre på kontor og mer med barna, og motsatt. Det finnes også skoler hvor SFO-lederstilling kombineres med fagleder-stilling, så størstedelen av arbeidet går til administrative oppgaver. Jeg trives best med å ha halvparten av arbeidsdagen til å gjøre unna den administrative baksiden av SFO, og etter det få lov å være med ungene resten av dagen.

Når barna er ferdig med undervisning er det samlingsstund og mat, etterfulgt av ulike aktiviteter. Ungene i den alderen er veldig flinke til å uttrykke hva de ønsker å gjøre. Ofte vil de sitte og game og sånne ting. Men vi prøver å oppmuntre dem til aktiviteter som fremmer lek.

Jeg liker best de dagene hvor SFO har heldagsåpent, for da er det mulighet for tur i nærområdet og andre aktiviteter som tar litt lengre tid enn hva vi får gjennomført på vanlige dager med undervisning. Da kan vi dra på tur, dra på besøk til ulike steder eller ha aktivitetsdager.

Her er det egentlig ikke så mye som setter begrensninger, og barna får lov å være med på å bestemme hva vi skal gjøre på SFO. Det kan være for eksempel pyjamasdag med bamser, tur til Vitensenteret, en dag i fjæra, karneval, eller filmfestival hvor ungene får lov å lage filmer selv.

Noen ganger kan man utvide SFO-tiden for å bygge relasjoner. På skolen hvor jeg jobbet tidligere, tok vi med de største ungene på telttur. Noen hadde aldri sovet i telt og noen hadde aldri sovet hjemmefra. Det var veldig fint å kunne gi dem den opplevelsen som avslutning på SFO. Vi snakker om å gjøre det samme på skolen jeg jobber på nå.

På SFO prøver vi å gi barna valgfriheten mellom aktiviteter og mellom å være inne eller ute. Personalet fordeler seg for å være til stede der barna ønsker å være. Noen liker å være i gymsalen med ungene, noen foretrekker å være på formingsaktiviteter, og noen liker å være ute.

Det er viktig at personalet er forskjellige, både med tanke på kjønn, personlighet og interesse, fordi det gagner barna. Det tenker jeg på når jeg har muligheten til å sette sammen personalgrupper. Hver gang vi skal ansette noen nye og jeg gjør jobbintervju, stiller jeg meg spørsmålet om disse personene passer inn personalgruppen.

Som leder må jeg tilpasse arbeidsoppgavene til personalet. Alle har forskjellige styrker og svakheter, så jeg må tenke på sammensetningen av mennesker. For eksempel i en gruppe på åtte personer, kan jeg ikke ha tre personer som er under språkopplæring, fordi det blir vanskelig for dem å lære seg språket. Da vil jeg heller ha en som på språklæring og en som trenger å komme tilbake til arbeidslivet. Som leder er det viktig at du ser på slike ting og tenker på helheten.

I jobben min er det viktig å lytte til ansatte og ta deres bekymringer eller innspill på alvor. En av de tingene jeg gjør for å oppnå det er å ha forventningssamtaler. I alle arbeidssituasjoner med nye folk, uansett om det er vikarer eller faste ansatte, avklarer jeg hvilke forventninger jeg har til dem, og hva de kan forvente fra meg. For yngre ansatte som kommer rett fra videregående, vil jeg også snakke om å være ny i arbeidslivet. Det handler for eksempel om sånne ting som å si ifra når man er syk, og når man kan være borte fra jobben.

Hva kreves for å kunne jobbe som SFO-leder? 

– For å bli SFO-leder kan man gå rett fra videregående til en studie, for eksempel barnehagelærerutdanningen, barnevernspedagog eller pedagogikk. Man kan bli barne – og ungdomsarbeider først, og så ta påbygg. Erfaringsmessig kreves det ofte en bachelor for å få en SFO-lederstilling.

Når du kommer rett fra videregående til utdanning, lærer du mye, men jeg vil anbefaler å jobbe litt i SFO først. På den måten kan du både finne ut om det er en jobb som passer for deg og skaffe deg en del erfaring. Jeg har ikke vært SFO-leder hele veien, men jobbet som assistent og baseleder. Det har vært veldig fint å få den arbeidserfaringen, og det har gjort meg til en tryggere SFO-leder.

I tillegg tenker jeg det kreves tålmodighet og interesse for utvikling, både personlig og faglig. Man bør være god på å skape gode relasjoner til både barn og voksne, og ha evne til å takle stressende situasjoner og nye utfordringer. Det er absolutt en fordel å være god på å lage gode systemer og rutiner for å ha oversikt.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer til aktive og kreative mennesker som liker å jobbe med barn. Du bør like å leke, og gjerne drive med ting som fanger barns interesse. Det kan for eksempel være forskjellige formingsaktiviteter, musikk eller IKT. Med det siste mener jeg at du bruker IKT aktivt og kan lage og redigere videoer sammen med ungene eller bruke forskjellige programmer med dem. Fordi hvis du foretrekker å sitte på telefon hele dagen, så tenker jeg at det finnes andre jobber som samsvarer mer med interessene.

Jeg mener det er viktig at SFO-leder er en tydelig og synlig leder som går foran som et godt eksempel for barn og personal. Man bør selvfølgelig like å jobbe med barn og ha overordnet pedagogisk- og personalansvar.

Som SFO-leder må man tørre å lede. Du må tørre å si til barn hva som er riktig og galt, og hvilke regler de må følge, samtidig som man lar barna være med å ta avgjørelser og bestemme hva de vil gjøre.

Hva liker du best med å være SFO-leder? 

– Jeg liker veldig godt at jeg har varierte arbeidsdager. Det å kunne dele opp dagen med administrative og praktiske oppgaver passer perfekt for meg. I tillegg kan jeg bestemme mye av min egen hverdag. Jeg kan velge både hva jeg vil prioritere å gjøre på kontoret, og hva jeg selv ønsker å gjøre med ungene.

Det siste selvfølgelig i samråd med barna. For eksempel de dagene hvor vi har noen barn inne og noen barn ute, så kan jeg velge hvor jeg har lyst å være.

For meg er det viktig å være sammen med barna, se deres utvikling og samtidig kunne utvikle tilbudet til barna.

Hva liker du minst? 

– Det er bemanningsnormen i SFO med 18 heldagsplasser per voksen. Med større voksentetthet ville man kunne være tettere på og følge opp barna bedre. Det er spesielt viktig i oppstarten av skoleåret, hvor vi skal ta imot og trygge de minste, og samtidig møte de større barnas interesser med aktivitetstilbud. 

Jobben vår handler om å se hvert enkelt barn. Med den voksentettheten vi har, synes jeg at det er utfordrende å se alle til enhver tid, og også gi tilbakemelding til foreldrene om hvordan det går med deres barn.

En annen ting er at vi som jobber på SFO også kan bli syke, og når ikke de trygge voksne er sammen med barna, kan de bli litt utrygge. Derfor er det kritisk å ha stabile vikarer som barna kjenner til.

Jeg som leder må organisere arbeidet og planlegge hvem som er på jobb. Hvis man har få vikarer, så er det utfordrende å være SFO-leder. Samtidig er jeg en av de SFO-lederne som liker å være på basen og går gjerne selv inn når vi mangler folk. Målet mitt er å gå inn til hver enkelt base og delta hvis det er behov.

Mye handler om hvordan man ser ting. Hvis man kommer på jobb med et fokus på at det er tøft å være her, så blir det ofte slik. Man kan også velge å se etter løsninger. Det finnes jo utfordringer i SFO, men det gjør det i alle yrker på et eller annet vis.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det er mange ulike stillinger som krever en treårig utdanning innenfor pedagogikk, så man kan jobbe innenfor barnehage, barnevern eller i institusjoner.

Hva tjener en SFO-leder?

– Det kommer an på hvor stor SFO man er ansatt som leder for. Antall barn påvirker antall årsverk, som igjen påvirker lønna. I Tromsø kommune hvor jeg jobber, varierer lønna fra kr 555.400 til kr 647.300.

Hvordan er sjansene for å få jobb som SFO-leder? 

– Det er jeg usikker på. Jeg har inntrykk av at det kanskje lyses ut kun én slik stilling i året i Tromsø kommune. Det ser jeg som et tegn på at de som jobber i disse stillingene trives. De jeg satt i ledernettverk på min forrige arbeidsplass, hadde alle jobbet mellom 5 og 20 år.