Pleiemedarbeider
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg begynte med å studere juss, men hoppet fort av. Så fikk jeg en kjæreste som jobbet i hjemmetjenesten og hun mente bestemt at jeg hadde de rette egenskapene for denne type jobb. Etter et raskt intervju ble jeg sommervikar i hjemmetjenesten.
Det er seks år siden jeg begynte, og både arbeidstiden og oppgavene passer meg bra. Jeg studerer også sosiologi og driver med politikk, og denne jobben gir et interessant innblikk i hvordan folk egentlig har det. Vi er mange som har dette som jobb ved siden av studier. For meg føles det godt å få gjort det lille ekstra for noen som trenger det.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig dag er å møte på kontoret om morgenen. Vi har en halv time på å sette oss inn i situasjonen til de pasientene vi skal besøke. Jeg får informasjon om det har skjedd noe med hver enkelt og hva som skal gjøres i løpet av dagen.
Pasientene er for det meste eldre mennesker med forskjellige vedtak og behov. Noen er sengeliggende og trenger hjelp til alt. De som er mest pleietrengende får flere besøk i løpet av en dag. Andre trenger kun hjelp til å ta på støttestrømper, men mellom de som trenger hjelp til støttestrømper og de som er pleiepasienter er det et stort gap. Det gapet gjør denne jobben veldig variert.
Det oppstår stadig nye situasjoner. Det kan være at de faller og får akutt behov for hjelp. Det gjør dagene både forutsigbare og uforutsigbare. Det skal lite til for å rote til systemet. Jeg har så og så lang tid på de forskjellige pasientene, i forhold til deres pleiebehov. Jeg gjør mitt beste for å korte inn tiden der det lar seg gjøre, og å gi noen minutter ekstra til de som trenger mer tid og omsorg. Det kan være små ting jeg kan gjøre. Som å gå ut med søpla, rense sluken eller hjelpe til med ting de ikke selv får gjort. Systemet er rigid med tanke på minutter og det kan til tider føles litt ubarmhjertig.
Jeg har fast stilling hver andre helg og er også tilkallingsvakt. Jeg har derfor ikke faste pasienter. I og med at jeg har vært med lenge så kjenner jeg de fleste. Når jeg kommer inn døren roper jeg; "Hei det er Sondre fra hjemmetjenesten". I begynnelsen var det en underlig følelse. Nå er jeg vant til situasjonen og føler meg trygg i oppgaven, uansett hva som venter meg. Det kan være et fysisk og psykisk tungt yrke. Det finnes mange hjelpemidler, men tiden er ofte knapp og det tar tid å bruke for eksempel heiseanordninger. Løftemetoder er derfor veldig viktig i dette yrket. Vi har interne kurs i løfteteknikker, obligatorisk medisinkurs og masse andre type kurs. Hovedregelen er at du alltid skal ha fått opplæring i det du skal møte. Et eksempel er pasienter med stomi. Du blir ikke bare sendt ut, men skal få opplæring først, og det gir trygghet.
Sandefjord sentrum er ikke stort, og jeg går fra pasient til pasient. Jeg får cirka 13000 skritt per dag og trenger ikke å trene etter jobb. Det er min store bonus.
For pasientene blir det mange pleiemedarbeidere å forholde seg til, og det er utvilsomt en utfordring. Både yrket og rutinene er i endring, og jeg håper det blir til det beste for pasientene. De aller fleste er glade for å se meg. Samtalene er de samme som de var under forrige besøk og det gjelder å ha god hukommelse.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Det kreves ingen formell utdanning og det blir gitt interne kurs. Du plukker opp det du trenger på veien. Men et krav er at du er rett type. Å være rund i kantene og kunne tåle å stå i lukter og situasjoner som ikke er helt vanlige, er viktig. Jeg tror det er veldig godt å være en type som ikke tar med seg jobben hjem. Når du er ferdig for dagen så legg fra deg jobben, ellers kan det bli tungt.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Er du sensitiv for lukter så er dette litt vanskelig. Det er en vanesak, men kan du ikke bli vant til det så er dette litt som en sjømann som forblir sjøsyk hele livet. Kan du ikke se mennesket i pasienten, er dette en vanskelig oppgave.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Å ha litt ekstra tid og kunne gjøre det ekstra som behøves å gjøres. De klarer det sjelden selv og vet at ting ikke blir gjort. Å være et medmenneske, rense sluken, lytte til et fragment av en livshistorie eller gå ut med søpla – selv om det ikke er et vedtak – er det små ting som gjør meg godt.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Å få listen og ser at jeg umulig har tid til å gjøre for både mitt og pasientens beste, er ikke greit. Jeg forsøker å holde følelsen av tidsbegrensninger for meg selv, men pasientene føler det på meg. Det er sabla trist.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Du bør ha et omsorgsgen, og samtidig forstå balansen med å ikke sykeliggjøre pasienten ved å stå på pinne for vedkommende. Jo mer de klarer selv, jo friskere holder de seg. Du må med andre ord ikke være typen som lar deg tråkke på. Samtidig må du ha en stor dose tålmodighet, være ganske praktisk anlagt og kunne lytte aktivt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er muligheter i bofellesskap, omsorgsboliger, eldresenter, hjemmetjenesten eller som personlig assistent. Veldig mange gjør som meg og studerer ved siden av jobben. Det er få 100 % stillinger som pleiemedhjelpere og de fleste har en liten fast stilling og er tilkallingsvakter ved siden av.
Det er forskjell på helsefagarbeider og pleiemedarbeider. Helsefagarbeider har fagbrev.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Jeg har 170 kroner timer med seks års ansiennitet. Det er tillegg kveld, natt og helg. Yrket er uten krav til utdanning som betyr at det er lavtlønnet. Mange av mine kollegaer tar fagbrev gjennom jobben, for å på den måten stige i lønn.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Det er veldig lett å få ringevikar stilling. Null % stilling er veldig enkelt, 100 % stilling er nesten umulig. De aller fleste starter derfor som ringevikar og får en liten stillingsbrøk. En regel i fagforbundet at har du rett til å få den prosenten stilling du jobbet året før. De aller fleste opparbeider seg en jobb på den måten.
