Ortopediingeniør

Hvorfor valgte du å bli ortopediingeniør? 

– Etter å ha fullført studiespesialisering med realfag på videregående, dro jeg til Canada for å stå på ski og jobbe en sesong. Der ble jeg kjent med mennesker med funksjonsnedsettelser som levde svært aktive liv gjennom sterk vilje og gode hjelpemidler. Dette inspirerte meg, og da jeg undersøkte ulike studier, fant jeg ortopediingeniørutdanningen. Jeg skjønte raskt at her kunne jeg kombinere arbeid med mennesker og teknologi i ett og samme fag. 

Image

Foto: Protez Hub

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag er en fin kombinasjon av oppgaver på klinikken relatert til rollen som ortopediingeniør, i mitt tilfelle med spesialisering innen benproteser, og oppgaver knyttet til min rolle som teamleder ved avdelingen vår i Oslo.

Jeg møter mennesker som har mistet et bein, blant annet som følge av ulykke, kreft, infeksjon, krig eller medfødt tilstand. Jeg møter både mennesker som har vært amputert i hele livet, og andre som ble amputert for bare noen få dager siden. 

Jeg møter også personer som står foran en planlagt amputasjon. Dersom protese eller vurdering for protese er aktuelt, er vi involvert. Samarbeid med annet helsepersonell er derfor en naturlig del av arbeidshverdagen. 

Ortopediingeniøren arbeider hovedsakelig klinisk med pasienter som har behov for ulike typer ortopediske hjelpemidler. Det kan være alt fra proteser, som erstatter en manglende kroppsdel, til ortoser eller fotsenger som skal korrigere, avlaste, støtte eller bidra til å gjenskape funksjon. Pasientgruppen er svært bred, og de fleste kommer til oss med henvisning eller søknad fra legespesialist, ofte innen ortopedi eller nevrologi. 

Arbeidshverdagen innebærer blant annet å undersøke pasientens fysiske forutsetninger og behov. Deretter tar vi mål og følger prosessen fram til protesen er fremstilt og tilpasset, i tett samarbeid med ortopediteknikere. Det er et spennende samspill mellom forståelsen av menneskekroppen og tekniske løsninger.

Hver dag jobber jeg tett med svært dyktige kollegaer, blant annet andre ortopediingeniører, ortopediteknikere, leger, fysioterapeuter, kontorpersonell, produksjonsmedarbeidere eller ledere. Det går i alt fra detaljerte faglige diskusjoner i spesialiseringsteamet, til spørsmål relatert til administrasjon med min kontorkollega eller strategiske diskusjoner med ledelsen. God kommunikasjon og godt faglig samarbeid på alle plan er avgjørende for at vi skal lykkes sammen med pasientene våre. 

I tillegg til den kliniske rollen som ortopediingeniør med spesialisering innen proteser er jeg teamleder ved avdelingen vår i Oslo. Det innebærer at jeg er en del av avdelingens ledergruppe og følger opp daglige saker knyttet til medarbeiderne jeg har lederansvar for. 

Arbeidstidene er hovedsakelig i ukedagene på dagtid, med ordinær arbeidstid. 

Utover arbeidet på avdelingen, har jeg de siste årene hatt oppdrag som ekstern sensor ved OsloMet, blant annet i emner med klinisk eksamen innen proteseområdet. Det er et godt samarbeid med program- og emneansvarlige på OsloMet, og en fin anledning til å se studentene møte pasienter i en kontrollert og strukturert setting.

Hva kreves for å kunne jobbe som ortopediingeniør? 

– Ortopediingeniøren er autorisert helsepersonell med beskyttet yrkestittel. 

Veien til å bli autorisert ortopediingeniør er både akademisk og praktisk. Først kreves det fullført bachelorutdanning i ortopediingeniørfag, som er en treårig utdanning. 

I Norge finnes denne utdanningen kun på OsloMet, som har årlig opptak om høsten. Men det går også an å studere til å bli ortopediingeniør i utlandet. Jeg har tatt utdanningen i Jönköping i Sverige, og fullførte turnusen i Norge før jeg fikk norsk autorisasjon gjennom Helsedirektoratet. 

Etter fullført bachelorutdanning kreves det to år i turnus for å oppnå autorisasjon. Turnusen består av praktisk arbeid ved en ortopediteknisk avdeling, hvor man får erfaring innen de ulike fagområdene før man kan søke Helsedirektoratet om autorisasjon. I turnusperioden får man lønn gjennom arbeidsgiveren. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Som ortopediingeniør i klinikk bør du trives med å være direkte i kontakt med mennesker. Du bør være empatisk da jobben går ut på å hjelpe andre mennesker. 

I tillegg bør du ha en god evne til å lytte for å forstå personer og deres behov. Kombinerer du disse evnene med en interesse for teknikk og praktisk arbeid, vil du passe godt som ortopediingeniør.

Hvis du ikke trives med å jobbe sammen med andre mennesker og helst vil jobbe alene, er nok ikke denne jobben riktig for deg. 

Hva er den vanligste misforståelsen om yrket ditt?

– Yrkestittelen ortopediingeniør er ikke allment kjent i samfunnet. Det er ikke uvanlig at pasienter forveksler oss med ortopediteknikere eller tror at vi er leger. Ortopediingeniøren er autorisert helsepersonell med en egen beskyttet yrkestittel. 

Hva liker du best med å være ortopediingeniør? 

– Det beste med denne jobben er uten tvil å få være en som kan gi andre mennesker livsglede og håp. Det er lite som slår følelsen når en pasient tar sine første skritt igjen etter alt de har vært gjennom. Jeg er stolt over å være en del av helseapparatet som har bidratt til å gjøre akkurat det mulig.

Som ortopediingeniør møter du mennesker med hver sin historie og hver sin årsak til at de kommer til oss. Alle vi møter og skal hjelpe, har sin unike situasjon og sine egne forutsetninger. Det gjør at ingen arbeidsdag er helt lik den forrige.

Det er også veldig givende å jobbe så konkret med mennesker og teknologi. Det krever forståelse og kunnskap om anatomi, fysiologi og fysikk, og hvordan krefter og materialer påvirker kroppen vår. Bransjen er i konstant utvikling, og det er spennende å få være med på å ta i bruk ny teknologi for dem som trenger den. 

Hva liker du minst? 

– I likhet med mange andre helsepersonellyrker, er det mangel på ortopediingeniører. Dette innebærer at bransjen generelt opplever knapphet på ressurser. Vi skulle gjerne vært flere. 

Image

Foto: UNBROKEN

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hvis du ønsker å jobbe i utlandet, finnes det gode muligheter. Jeg har selv vært med på prosjekter i Ukraina der jeg har hjulpet helsepersonell med proteser til mennesker som har mistet kroppsdeler etter at krigen brøt ut i 2022.

Andre muligheter som ortopediingeniør kan være roller som fagleder, fagspesialist eller teamleder, eller andre ansvarsområder utover det kliniske arbeidet. Noen velger å jobbe hos leverandører av ortopedtekniske produkter, for eksempel som produktekspert.

Som ortopediingeniør kan du jobbe over hele Norge, både i offentlig og privat sektor. 

Etter fullført bachelorutdanning finnes det også akademiske muligheter gjennom mastergrad, doktorgrad og forskningsarbeid. Dersom du ønsker å gå den akademiske veien, anbefales det å undersøke hvilke masterprogrammer du er kvalifisert for, ettersom utvalget av direkte relevante mastergrader kan være relativt begrenset. 

Hva kan man forvente i lønn som ortopediingeniør?

– Lønna avhenger av ansiennitet, ansvar og arbeidssted. Som nyautorisert ortopediingeniør kan du i dag forvente en årslønn på omtrent 600 000–700 000 kroner, mens erfarne ortopediingeniører og personer med fag- eller lederansvar har høyere lønn. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som ortopediingeniør?

– Det er svært gode sjanser for å få jobb. Det er generell mangel på ortopediingeniører i Norge, og med forventet befolkningsvekst og økende levealder vil behovet for ortopediske hjelpemidler trolig øke i fremtiden. 

Hva er det viktigste du har lært i din karriere så langt?

– Hvor viktig det er med kunnskapsdeling – både i dag og for fremtiden.