Barnevernspedagog

Hvorfor valgte du å bli barnevernspedagog?

− Jeg var usikker på hvilken linje jeg skulle velge på videregående, men endte opp med å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Jeg har alltid tenkt at jeg er god med barn og unge, og det fikk jeg bekreftet i lærlingtiden. Lærlingtiden gjorde det også tydelig for meg hvilken aldersgruppe jeg trivdes best å jobbe med.

Jeg ønsket å få en større forståelse for helheten og få flere muligheter innenfor fagfeltet, og derfor bestemte jeg meg for å ta mer utdanning. Studiet som barnevernspedagog ble et opplagt valg, og jeg kjente fort at jeg hadde havnet på riktig sted.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som barnevernspedagog jobber jeg for at barnet skal ha det så bra som mulig og få best mulige forutsetninger for å utvikle seg. Det er viktig for meg at barnet føler seg sett, trygt og ivaretatt.

Jeg jobber på en institusjon. Turnusen min er slik at jeg veksler mellom å jobbe tre og fire døgn om gangen, og så har jeg syv døgn fri mellom arbeidsperiodene.

Institusjonen er en vanlig enebolig der det bor ett barn fast. Vi som jobber der, bor der midlertidig mens vi er på jobb. Det er alltid to personer på jobb samtidig. Om kvelden kommer det en nattevakt slik at vi kan legge oss, men hvis det oppstår situasjoner, kan en eller begge bli vekket. 

Vi har alltid det vi kaller overlapp med nattevakten, som varer mellom 15 og 30 minutter. Da går vi gjennom hvordan dagen har vært, og hvordan barnet har det. Vi bruker blant annet en trafikklysmodell for å beskrive situasjonen. Grønt betyr at barnet har det bra, og at det er liten risiko for utagering eller rømning, mens gult betyr at nattevakten må være ekstra oppmerksom. 

På morgenen har vi et lignende overlapp. Ved vaktskifte har vi et lengre møte der vi går gjennom det som har skjedd de siste dagene, og hva som eventuelt må følges opp videre.

Dagen starter som regel med at vi vekker barnet. Det er viktig å opprettholde en god døgnrytme. Noen dager drar barnet på skolen, enten hele dagen eller for noen timer. Vi kjører barnet til og fra. 

Ellers består dagene av vanlige hverdagsaktiviteter. Vi lager måltider, hjelper til med husarbeid og er med på aktiviteter som fotball, svømming eller trampolinepark. Om sommeren kan vi dra til stranda og grille. Andre ganger er vi bare hjemme og ser på TV. Målet er at barnet skal få en så trygg, forutsigbar og normal hverdag som mulig.

Som regel bor det flere barn sammen på slike institusjoner, og det er også ønskelig her etter hvert. Før det kan skje, må huset bygges ut slik at det blir nok plass. Så er det viktig å finne en god match – barna som skal bo sammen, må fungere godt med hverandre.

Dokumentasjon er en viktig del av jobben. Vi skriver ned hva som er gjort og hvordan barnet har det, slik at vi kan sikre best mulig oppfølging og utvikling. Når barnet blir myndig, har det rett til å få innsyn i denne dokumentasjonen.

Barnet jeg jobber med nå, er frivillig plassert. Det betyr at foreldrene selv har bedt om hjelp og ønsket at barnet skal bo hos oss i en periode. En gang i måneden følger vi barnet til planlagt samvær med familien. Da holder vi oss i nærheten i tilfelle det skulle være behov for oss.

Omtrent hver sjette uke samles hele personalgruppen til en fagdag. Da får vi informasjon fra ledelsen og jobber med ulike temaer knyttet til lovverk og fag. I løpet av året er det også flere kurs man kan melde seg på. Noen kurs består av teori den ene dagen og praktisk trening den neste. Der øver vi på ulike situasjoner og hvordan de bør håndteres. I tillegg har vi en app med ulike kurs og sertifikater som gir faglig påfyll og hjelper oss med å holde kunnskapen oppdatert.

Hva kreves for å kunne jobbe som barnevernspedagog?

− For å bli barnevernspedagog må du ta en treårig bachelorutdanning. Jeg studerte ved Universitetet i Porsgrunn, og bacheloren het barnevernspedagog i et flerkulturelt samfunn. Ved andre studiesteder kan utdanningen ha litt andre navn.

To ganger i løpet av studiet hadde vi praksisperioder på tre måneder. Under den siste praksisperioden hadde vi mulighet til å reise til utlandet. Opprinnelig søkte jeg praksis ved et barnehjem i Tanzania, men på grunn av covid var ikke det mulig. I stedet reiste jeg til Los Angeles der jeg jobbet med hjemløse veteraner. Der fikk jeg god bruk for den miljøterapeutiske delen av utdanningen, og det var en veldig nyttig erfaring å ta med seg videre. Jeg vil anbefale alle som har mulighet til det, å ta et praksisopphold i utlandet.

Jeg lærte mye i løpet av studiet. Du lærer å kjenne deg selv godt og utvikler nye måter å tenke på. Jeg vil si at man ikke er helt den samme personen når man er ferdig med studiet, som da man startet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− I dette yrket må du først og fremst like å jobbe med barn og unge. Det er viktig å være tålmodig og trygg i møte med mennesker. Du må også kunne håndtere krevende situasjoner og være forberedt på at noen barn kan utagere.

I tillegg bør du kunne formulere deg godt skriftlig siden dokumentasjon er en viktig del av jobben. Hvis du ønsker å jobbe på institusjon, kan det også være en fordel å ha erfaring fra arbeid på skole eller med barn og unge fra tidligere.

Hvis du ønsker en forutsigbar kontorjobb, er ikke dette yrket for deg.

Hva liker du best med å være barnevernspedagog?

− Det kan være intense dager på jobb, men samtidig får du en unik mulighet til å bygge en nær relasjon med et barn. Det er en fantastisk følelse å oppleve at du bidrar til en positiv endring og gjør en forskjell i barnets liv.

I tillegg setter jeg pris på erfaringene og mulighetene yrket gir. Det finnes mange ulike retninger og arbeidsplasser man kan utvikle seg videre innenfor.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker aller minst, er når det er nødvendig å bruke tvang for å hindre at barnet skader seg selv eller andre. Det føles aldri godt å måtte holde fast et barn.

Slike situasjoner viser hvor viktig det er med kurs og opplæring slik at vi vet hvordan vi skal håndtere det på en trygg og riktig måte. Barnet skal oppleve at vi tåler følelsene deres, og at vi bryr oss om dem både før, under og etter en vanskelig situasjon. Det er ofte flere slike episoder i starten, før barnet blir godt kjent med oss. Etter hvert som tryggheten bygges opp, blir det lettere å forstå barnet og avlede situasjoner før de utvikler seg til utagering.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes veldig mange muligheter innenfor yrket. Det er stort behov for barnevernspedagoger i ulike typer institusjoner. Det kan for eksempel være institusjoner for barn som av ulike grunner ikke kan bo hjemme, avdelinger for mindreårige flyktninger eller forsterkede avdelinger for barn med ulike diagnoser.

I tillegg kan man jobbe innenfor barnevernstjenesten, Nav, krisesenter, avrusningsklinikker, familiesenter eller beredskapshjem.

Fram til nå har det ikke eksistert en egen master i barnevernspedagogikk, men det finnes mange spennende videreutdanninger og årsstudier der man kan spesialisere seg. Det kan for eksempel være innenfor temaer som vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep eller hvordan lek kan brukes i utviklingsarbeid.

Hvis man ønsker en lederstilling, er erfaring fra feltet ofte minst like viktig som lederutdanning.

Hva tjener en barnevernspedagog?

− Med min ansiennitet på ti år tjener jeg rundt 600 000 kroner i året. I tillegg får man ekstra betalt for blant annet helge- og helligdagsarbeid.

Hvordan er sjansene for å få jobb som barnevernspedagog?

− Det er stort behov for barnevernspedagoger, så jeg tror ikke det vil være vanskelig å få jobb med denne utdanningen. Samtidig kan det variere litt ut fra hvor man ønsker å jobbe.

I barnevernstjenesten er det ofte ønskelig at ansatte er minst 25 år, og derfor kan det være lettere å få jobb på institusjon eller i Nav rett etter studiet.