Arbeidsleder bygg og anlegg

Hvorfor valgte du å bli arbeidsleder, bygg og anlegg?

− Jeg valgte bygg- og anleggsbransjen fordi jeg er født og oppvokst med den. Bestefaren min startet et graveentreprenørfirma allerede i 1955, og det har egentlig aldri vært noe annet alternativ for meg. Jeg fikk tidlig erfaring gjennom sommerjobber i bransjen og trivdes med både miljøet, arbeidsoppgavene og måten prosjektene ble gjennomført på.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Arbeidsdagen starter som regel med at jeg sjekker og godkjenner timer i timeføringsprogrammet vårt. På større prosjekter har vi ofte morgenmøter der vi går gjennom hva som skal skje i løpet av dagen.

Hovedoppgaven min er å følge opp driften på anleggene og sørge for at de som jobber ute, har det de trenger for å gjøre jobben sin på en trygg og effektiv måte. En stor del av tiden går derfor med til planlegging av fremdrift, oppfølging av økonomi og koordinering av folk, maskiner og utstyr. Det blir mange møter i løpet av ei uke. Det blir sjelden fysisk arbeid, men ved sykdom eller fravær kan det hende jeg må bistå ute på anlegget og for eksempel kjøre gravemaskin.

En sentral del av arbeidshverdagen er å vurdere og utarbeide tilbud basert på mottatte anbudsforespørsler. Anbudsgrunnlaget hentes enten fra offentlige anbudsportaler eller fra forespørsler mottatt direkte fra nye og eksisterende kunder, samt fra privat næringsliv. Arbeidet innebærer gjennomgang av prosjektert materiale, kalkulasjon i egne kalkyleverktøy og innhenting av priser fra leverandører for arbeider som ikke utføres internt. Tilbudene leveres i konkurranse med andre aktører og vurderes av oppdragsgiver, som tildeler oppdraget til det mest konkurransedyktige tilbudet. Det er langt fra alle tilbud som fører til oppdrag, men vi har stort sett god tilgang på arbeid, noe som tyder på at vi er konkurransedyktige i markedet.

Arbeidsdagen er omtrent likt fordelt mellom kontorarbeid og oppfølging ute på anlegg, blant annet gjennom befaringer og tett oppfølging av prosjektene. For tiden har jeg ansvar for to større prosjekter, i tillegg til tre–fire mindre. Det ene hovedprosjektet er bygging av ny rundkjøring og undergang for gående og syklende. Det er beregnet at dette arbeidet vil ta rundt ett år. Det andre er et VA-prosjekt, der vi fornyer vann- og avløpsanlegg på en strekning på litt over to kilometer. Dette prosjektet går over et par år. I tillegg utfører vi mindre oppdrag, som grunnarbeid for boliger og hytter og oppgradering av parkeringsplasser og andre utvendige anlegg.

Jeg rapporterer til prosjektsjef, som også fordeler prosjektene mellom oss arbeidsledere. Når jeg får tildelt et prosjekt, har jeg ansvar for det fra A til Å – både økonomi og fremdrift, inkludert oppfølging av kontrakt, endringer og eventuelle avvik. På de største anleggene jobber jeg tett med prosjektleder som har det overordnede økonomiansvaret, mens jeg på mindre prosjekter har det helhetlige ansvaret selv.

På større jobber har vi faste byggemøter, som regel hver 14. dag. Her deltar jeg sammen med prosjektleder, HMS-ansvarlig og byggherrens representanter. Helse, miljø og sikkerhet (HMS), fremdrift og økonomi er faste hovedpunkter. Vi gjennomfører alltid vernerunder ute på anleggsplassen for å avdekke eventuelle risikoforhold og behov for tiltak, for eksempel knyttet til sikring av grøfter og trafikksikkerhet.

Arbeidstiden er i utgangspunktet fra 07.00 til 15.30, og til 13.00 på fredager, men bransjen krever en viss fleksibilitet. Noen ganger blir det overtid, men så lenge anleggene går som planlagt og arbeidet er godt tilrettelagt, har jeg stor frihet til å styre egen arbeidsdag. 

På hovedbasen har jeg mitt eget kontor, men det er åpne dører og tett samarbeid med de andre som har kontorer der. Det gir gode muligheter for å bruke hverandres erfaringer, særlig når man står fast i et prosjekt. Det bidrar også til gode faglige diskusjoner og løsninger. I tillegg er formennene og basene ute på anleggene en viktig ressurs og et viktig bindeledd mellom kontor og anleggsplass.

Hva kreves for å kunne jobbe som arbeidsleder, bygg og anlegg?

− Arbeidsleder er ikke en beskyttet tittel, så det finnes ikke et fast utdanningsløp som er påkrevd. Det viktigste er solid erfaring fra bransjen, kombinert med ledererfaring. Anleggsbransjen har tradisjonelt vært praktisk rettet, og det finnes mange dyktige fagfolk som kanskje ikke har trivdes så godt på skolebenken, men som sitter på verdifull kompetanse. Samtidig ser vi at kravene øker. For å vinne oppdrag, særlig innen offentlige anbud, stilles det i dag oftere krav til formell kompetanse. Mange virksomheter kombinerer derfor praktisk erfaring med fagutdanning, og det er ofte den kombinasjonen som gir best forståelse for jobben. De som både har stått i grøfta og senere jobbet med planlegging og dokumentasjon, har ofte et godt helhetsblikk.

For min del var det naturlig å velge anleggsmaskinfører etter ungdomsskolen. Jeg startet med grunnkurs byggfag på Greåker videregående i Sarpsborg, og tok deretter vg1 anleggsmaskinfører i Arendal, som hadde en større og mer utstyrt anleggsavdeling. Etter dette gikk jeg i læretid hos Brødrene Høydahl, firmaet som bestefaren min startet, og som faren min senere tok over. 

Jeg har også tatt ADK-sertifikat, som gir kompetanse til å jobbe med vann- og avløpsanlegg. Dette er et kursbasert sertifikat som krever praksis, og gir rett til å arbeide som utvendig rørlegger innen VA, selv uten fagbrev. For å styrke den formelle kompetansen ytterligere startet jeg i 2020 på Fagskolen Viken der jeg tok utdanning som fagingeniør i anlegg. Studiet gikk over fire år på deltid og inkluderte både nettundervisning og samlinger. Det ga meg nødvendig kompetanse for å kunne stå ansvarlig for mer komplekse prosjekter, noe som også kommer bedriften til gode.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer for deg som er allsidig og liker varierte arbeidsdager. Som arbeidsleder er du ikke så mye i fysisk arbeid selv, men du må trives med å være ute på anlegg og følge opp det som skjer. Arbeidsdagene kan være uforutsigbare og til tider stressende. Du har ansvar for både mennesker, fremdrift og økonomi, og du må ta beslutninger når ting ikke går som planlagt. Derfor passer yrket best for deg som tåler press og er flink til å håndtere utfordringer. Du møter mange ulike mennesker i jobben, så det er også en fordel å være flink med folk og kunne tilpasse seg ulike situasjoner.

Hva liker du best med å være arbeidsleder, bygg og anlegg?

− Det beste er at jobben er variert, og at man hver dag ser at det skjer noe konkret. Man er med på å bygge noe som kommer andre til nytte, og som faktisk blir brukt.

Det gir også en stor mestringsfølelse å kunne kjøre forbi steder der man har vært med på å gjennomføre prosjekter. Jeg husker spesielt mitt første VA-prosjekt der jeg hadde fullt ansvar alene. Det var et stort prosjekt for Moss kommune, og det var ekstra givende å lykkes med både drift og økonomi.

Hva liker du minst?

− Det mest krevende er perioder der det er lite oppdrag. Hendelser som pandemi og krig kan påvirke hele bransjen, og da blir konkurransen hardere og økonomien mer presset. Det kan føre til et konstant jag etter nye jobber. I slike perioder er det viktig å jobbe strukturert og langsiktig, slik at bedriften er best mulig rustet når markedet tar seg opp igjen. Erfaringen viser samtidig at tilgang på offentlige oppdrag er viktig for å sikre kontinuitet og aktivitet i anleggsbransjen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes flere muligheter for videreutdanning. Man kan for eksempel velge fagskole slik jeg selv gjorde. Da får man bygget videre på den praktiske erfaringen og får mer formell kompetanse. Fagskole kan gjøre det mulig å ta mer ansvar og jobbe med større og mer komplekse prosjekter. 

Man kan også velge å gå videre til høyskole eller universitet for å bli sivilingeniør, for eksempel innen vann og miljø. I stedet for å jobbe ute på anleggene, jobber man da med prosjektering og planlegging av anleggene. Dette er en mer kontorbasert jobb med mye arbeid foran PC.

Hva tjener en arbeidsleder, bygg og anlegg?

− Lønnen varierer, men ligger ofte et sted mellom 750 000 og 1 000 000 kroner i året. Hvor mye man tjener, avhenger blant annet av om man jobber i privat eller offentlig sektor, hvor stort ansvar man har, og hvor mye erfaring man har som leder.

Hvordan er sjansene for å få jobb som arbeidsleder, bygg og anlegg?

− Sjansene er gode for dem som viser interesse, engasjement og innsats over tid. Mange arbeidsledere rekrutteres internt, fordi arbeidsgiverne ønsker personer de allerede kjenner godt og vet hva står for. Derfor er det ofte en fordel å vise tidlig at man har lyst til å ta mer ansvar.