Sivilingeniør

Hvor­for valg­te du å bli si­vil­in­gen­iør?

– Jeg har all­tid vært glad i tek­no­lo­gi, og på sko­len var det i na­tur­fag og mat­te jeg had­de de bes­te ka­rak­te­re­ne. Så len­ge jeg kan hus­ke har jeg visst at jeg vil­le bli in­gen­iør. Man kan bli si­vil­in­gen­iør in­nen­for man­ge om­rå­der, og hvor­for det ble in­nen­for det fel­tet jeg job­ber i, som er vann og mil­jø­tek­nikk, er litt til­fel­dig. Jeg star­tet med å ta en bache­lor som bygg­in­gen­iør. Det tred­je og siste året på ba­che­lo­ren had­de jeg noen fag som drei­de seg om vann og mil­jø. Det var vel­dig in­ter­es­sant for meg, og gjor­de at jeg øns­ket å stu­de­re det mer. Jeg tok der­for en mas­ter i vann og mil­jø­tek­nikk. Mas­ter­opp­ga­ven var inn­gan­gen til den stil­lin­gen jeg har nå.

Image

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Da­gen min be­gyn­ner mel­lom klok­ka 7 og 8. Jeg star­ter PC-en og går gjen­nom mai­len min. Der lig­ger det ube­hand­le­de mai­ler fra da­gen før og nye mai­ler som har kom­met inn. Så bru­ker jeg litt tid på å be­sva­re mai­le­ne, og da må jeg pri­ori­te­re mel­lom det som has­ter og det som kan ven­te. Der­et­ter be­gyn­ner jeg å ar­bei­de med de ar­beids­opp­ga­ve­ne som er satt for uka. Da­ge­ne er plan­lag­te for en-to uker si­den, så jeg vet nøy­ak­tig hva jeg skal gjø­re. Vi har gan­ske stram­me frem­drifts­pla­ner.

Vi dri­ver stort sett med hovedforsyningsanlegg. Det er sto­re vann­led­nin­ger som skal frak­te vann fra ren­se­an­legg til uli­ke so­ner i en kom­mu­ne. Jeg job­ber for det meste med ho­ved­vann­led­nin­ger som strek­ker seg 8–10 ki­lo­me­ter fra høy­de­bas­seng til høy­de­bas­seng. Ak­ku­rat nå job­ber jeg med et stort pro­sjekt som skal kob­le vann­led­nin­ger fra Fred­rik­stad og Sarps­borg til Oslo. Her er det man­ge uli­ke fag­felt som må inn for å få op­ti­ma­li­sert ar­bei­det. Og så er det man­ge krav for hvor­dan det­te skal gjø­res som må tas hen­syn til.

Jeg er en po­tet, så jeg gjør egent­lig litt av alt. Jeg fun­ge­rer både som pro­sjekt­le­der, men jeg gjør mye av fa­get i til­legg. Det kan be­stå av teg­nin­ger, be­skri­vel­ser, be­reg­nin­ger, rap­por­ter og ikke mi­nst kun­de­kon­takt. Jeg mo­del­le­rer mye, som vil si å lage 3D-teg­nin­ger i et da­ta­pro­gram. 

I lø­pet av da­gen har jeg man­ge uli­ke mø­ter som går ut på å av­kla­re og for­mid­le in­for­ma­sjon. Det er uli­ke sta­tus­mø­ter, kontraktoppfølgingsmøter og jevn­li­ge pro­sjek­te­rings­mø­ter. Det kan gjer­ne være to-tre mø­ter i lø­pet av en dag. Et­ter et møte er det mye et­ter­ar­beid. Du skal gjer­ne for­mid­le in­for­ma­sjon til and­re fag­folk, el­ler du skal end­re el­ler ut­re­de noe. Mye av tida går med til det. 

Jeg sam­ar­bei­der med man­ge fag­folk in­nen­for for­skjel­li­ge om­rå­der. Det kan være folk som job­ber med byg­ge­søk­na­der, ma­skin­in­gen­iø­rer, byg­nings­folk, og de som job­ber med mil­jø­re­la­ter­te ting. Kom­mu­ni­ka­sjon er en vik­tig del av hver­da­gen vår.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som si­vil­in­gen­iør?

– For å kal­le seg si­vil­in­gen­iør, må man ta en mas­ter i in­gen­iør­fa­get. For man­ge er den na­tur­li­ge vei­en å gå og ta et stu­die­for­be­re­den­de ut­dan­nings­pro­gram på vi­de­re­gå­en­de, og der­et­ter stu­de­re til in­gen­iør. Men å ha en prak­tisk for­stå­el­se er en stor for­del i job­ben som in­gen­iør. Der­for kan det være po­si­tivt å ha et fag­brev i bunn før du be­gyn­ner på ut­dan­nel­sen. Da må du i til­fel­le ta et på­byg­nings­år før du star­ter på in­gen­iør­stu­di­e­ne. 

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Du bør like tek­no­lo­gi, na­tur­fag og ma­te­ma­tikk. Du bør også være glad i sam­funns­ut­vik­ling og ny­tenk­ning. Og hvis du i til­legg tri­ves med kom­mu­ni­ka­sjon og sam­hand­ling, er du langt på vei. 

Det er uli­ke ty­per in­gen­iø­rer, så det­te yr­ket kan pas­se for både in­tro­ver­te og eks­tro­ver­te. Du får så man­ge mu­lig­he­ter, så du kan vel­ge den ret­nin­gen som pas­ser deg best. 

Hva li­ker du best med å være si­vil­in­gen­iør?

– Det er så mye. Noe av det jeg li­ker best er fri­he­ten jeg har når jeg sit­ter og job­ber. Jeg kan ut­fors­ke, ten­ke fritt og bru­ke tid på å ten­ke nytt. En an­nen ting jeg li­ker er sam­ar­beid med and­re, kom­mu­ni­ka­sjo­nen, å bli kjent med and­re, se ver­den fra and­re per­spek­tiv og å lære fra and­re. Jeg li­ker også mu­lig­he­te­ne yr­ket gir deg. Du har god lønn, det er en bra ar­beids­plass, og du har flek­si­bel ar­beids­tid der du også har mu­lig­he­ter for hjem­me­kon­tor.

Hva li­ker du mi­nst?

– Inn­imel­lom er det vel­dig mye å gjø­re. Du får tids­press på deg, og du må le­ve­re. Det kan bli litt stress. Men det er mye opp til deg hvor­dan du plan­leg­ger da­ge­ne. Hvis du føl­ger frem­drifts­pla­nen, og det du har blitt enig om, og hvis du i god tid sier fra om at du for ek­sem­pel tren­ger fle­re res­sur­ser el­ler mer tid, vil det som re­gel løse seg.

Image

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Det er man­ge mu­lig­he­ter som si­vil­in­gen­iør. Jeg job­ber for et pri­vat sel­skap, men man kan også job­be for kom­mu­nen el­ler sta­ten. Så kan man star­te pri­vat fir­ma. El­ler man kan bli læ­rer. 

Du kan også fin­ne en in­ter­es­sant pro­blem­stil­ling, og så kan du vi­de­re­ut­dan­ne deg og få en dok­tor­grad. Et­ter det er det kan­skje mest na­tur­lig å job­be på en ut­dan­nings­in­sti­tu­sjon som fors­ker. 

Hva tje­ner en si­vil­in­gen­iør?

– Start­løn­na er på rundt 650 000 kro­ner. Jo mer er­fa­ring du har, jo mer får du. Et­ter ti år vil jeg si at snitt­løn­na er på mel­lom 850 000–900 000.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som si­vil­in­gen­iør?

– Som in­gen­iør in­nen­for vann og mil­jø­tek­nikk er sjan­se­ne sto­re. Det blir ut­dan­net vel­dig få in­gen­iø­rer in­nen­for det­te fel­tet, så her vil jeg tro sjan­se­ne for å få jobb er nes­ten 100 %. Men Norge skri­ker ge­ne­relt  et­ter tek­no­lo­ger. Det er be­hov for in­gen­iø­rer in­nen­for en rek­ke felt som blant an­net ma­skin og elek­tro­nikk. Der­for skal det ikke være noe pro­blem å få seg jobb som si­vil­in­gen­iør.