Oversetter

Hvorfor valgte du å bli oversetter?

– Jeg har vært interessert i språk fra ung alder. Jeg syntes det hørtes spennende ut å jobbe som oversetter, men jeg hadde et inntrykk av at det var svært krevende å skulle gjøre det til et levebrød. Derfor tok jeg en integrert lektorutdanning med master i engelsk, og planen var å begynne å jobbe som lærer etter studiene. Men mens jeg studerte, begynte jeg å ta imot oppdrag som oversetter. Jeg jobbet meg oppover og skapte et kontaktnett. Så da jeg var ferdig å studere, var det ikke noe problem å ha oversettelse som fulltidsjobb, og dermed gikk jeg aldri inn i læreryrket.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– I yrket mitt har jeg oversatt både fra engelsk til norsk, fra bokmål til nynorsk og fra svensk og dansk til norsk. Det har variert hvor mange oppdrag jeg får på de ulike språkene, og de siste par årene har jeg hovedsakelig kunnet dele arbeidstiden min i tre. 

En tredjedel av tida oversetter jeg fra engelsk til norsk, den andre tredjedelen fra bokmål til nynorsk, og den siste tida går med til korrektur og språkvask. Korrektur handler om feilretting, både når det gjelder rettskriving og tegnsetting. Språkvask handler om å forbedre teksten på setningsnivå slik at det blir god sammenheng og flyt. Jeg jobber både med å forbedre tekst jeg selv har oversatt, og jeg får i oppdrag å korrekturlese og vaske andres tekster.

Jeg leier en kontorplass i et lokale der vi til sammen er ti personer som jobber som oversettere. Det er fint å kunne ha et fellesskap med folk som jobber med det samme. Der kan vi stille hverandre språkspørsmål og drøfte forskjellige problemstillinger. Det hender også at vi formidler oppdrag til hverandre hvis det er noe vi ikke har tid til å gjøre selv, eller hvis vi tenker at noen av de andre har riktigere kompetanse. Jeg bruker denne kontorplassen to–tre dager i uka. Ellers har jeg mye hjemmekontor. 

Jeg forholder meg til tidsfrister, men bortsett fra det styrer jeg hverdagen min slik jeg ønsker. Stort sett prøver jeg å få unna arbeidet innenfor vanlig arbeidstid, og jeg prøver å unngå å jobbe i helger. Men det er fint å ha frihet til å kunne ta seg fri på dagtid hvis jeg skulle ønske det, og heller ta igjen arbeidet på andre tidspunkt. Det er en fleksibilitet som jeg tenker er grunnen til at mange trives i yrket. 

En vanlig dag begynner med at jeg åpner PC-en og ser om det har kommet noen e-poster. Jeg følger tett med på e-postene i løpet av dagen, for det er som regel der jeg får oppdrag. De fleste oppdragene blir sendt direkte til meg, men noen kan bli sendt til flere om gangen, og hvis man vil sikre seg den jobben, gjelder det å svare ja før andre svarer. 

Når jeg jobber, har jeg flere vinduer oppe. Jeg har det jeg jobber med et sted, og så har jeg nettleseren oppe slik at jeg lett kan gjøre et søk hvis jeg trenger svar på noe jeg lurer på. Vanligvis jobber jeg foran skjermen, men hvis jeg driver med korrekturlesing av lengre tekster, kan det være greit å skrive det ut på papir for å få litt variasjon. Normalt jobber jeg med to–fire oppdrag parallelt, slik at jeg kan variere mellom dem. 

Jeg oversetter ulike tekster. Når det gjelder tekster som skal oversettes fra bokmål til nynorsk, er det ofte statlige tekster. Jeg jobber også mye med oversettelse av lærebøker til nynorsk, og jeg har for eksempel oversatt bankrelaterte tekster til målformen. 

Når det gjelder engelske tekster, varierer det mellom alt fra katalogtekster til kunstmuseum til tekster for programvare. Jeg har også oversatt diverse bøker som ei kokebok, ei skjønnlitterær bok og ei fagbok for sykepleiere. Når det gjelder fagbøker, får jeg som regel god hjelp fra fagkonsulenter. Det er en stund siden jeg har oversatt fra svensk og dansk, men da har det gjerne dreid seg om diverse markedsføringstekster. Det kan være svenske og danske firmaer som vil selge produktene sine i Norge og derfor trenger ulike tekster oversatt.

Hva kreves for å kunne jobbe som oversetter?

– Formelt sett er det ikke en beskyttet yrkestittel, så i praksis kan alle begynne å jobbe som oversettere. Men det vil jeg ikke anbefale. Jeg ønsker at kundene skal få kvalitet når de bestiller en oversettelse, og da krever det at man er godt over snittet flink i det språket man skal oversette til. 

Man må ha oversikt over rettskriving, skriveregler, og man må ha god formuleringsevne slik at man skal kunne formulere gode tekster. Spesielt i denne tiden hvor det er så mye anglisismer og «engelsksmitte», bør man vite hvordan uttrykkene klinger på norsk. Man kan se det i avisartikler der journalistene mer eller mindre oversetter direkte fra engelske tekster – da blir det gjerne litt merkelig norsk. Oversettelse handler om hvordan noe ville blitt sagt hvis teksten hadde vært skrevet på målspråket. Teksten skal ikke se oversatt ut, og det er evnen til å få til dette som skiller gode oversettere fra dårlige oversettere. 

Jeg tror at å ha lest mye i livet sitt er vesentlig for å kunne produsere godt språk. Det er ingen krav til utdannelse, men det er en fordel hvis man har studert språkfag. På Universitetet i Agder kan man ta en mastergrad i oversettelse og fagspråklig kommunikasjon. Men de fleste oversettere har nok heller en bakgrunn innenfor ett eller flere språkfag. 

Det er mulighet for å bli statsautorisert translatør, og for å bli det må man ta en eksamen på Norges handelshøyskole (NHH). De som tar en slik eksamen, har gjerne jobbet som oversettere i mange år, og det er ment å være et trangt nåløye. Med en slik autorisasjon kan man oversette diverse statlige dokumenter, som fødselsattester og vitnemål. Da er det ekstra viktig at det er korrekt. Prøven finnes i ulike språkkombinasjoner.

Jeg tok som nevnt en integrert lektorutdanning med master i engelsk. I tillegg til engelsk har jeg emner i både nordisk språkvitenskap og litteratur i fagkretsen. I senere tid har jeg også tatt eksamen på NHH og er derfor blitt statsautorisert translatør fra engelsk til norsk.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for deg som er opptatt av språk og formidling av et budskap på en klar og tydelig måte. Du bør være nysgjerrig og interessert i verden rundt deg, og det er en fordel om du har god allmennkunnskap. Så kan jeg nesten ikke få understreket nok hvor viktig det er å kunne formulere deg godt i målspråket ditt. Jobben er å lage tekster som ikke skurrer for leseren. 

Du må også ha god selvdisiplin. Du må kunne sjonglere tidsfrister, for det er ingen du kan sende arbeidet videre til hvis du jobber for deg selv. Noen kunder har dårlig tid og ønsker at arbeidet helst skulle blitt gjort i går. Det kan være krevende. 

Hva liker du best med å være oversetter?

– Jeg liker godt at det er så variert. Jeg kan jobbe med alt fra tekster til en kunstutstilling til årsrapporten til et firma. Når man jobber med tekster, plukker man hele tiden opp nye ting, og jeg trives med å lære noe nytt. Det aller beste er når jeg kan jobbe med tekster som er ganske faglig krevende. Jeg liker å bryne meg på teksten for at det skal bli god norsk. Da koser jeg meg aller mest på jobben.

Hva liker du minst?

– Jeg liker det minst når jeg føler at klokka jobber mot meg, og jeg må anstrenge meg for å bli ferdig før fristen. Så er det ikke alle tekster som er like spennende å oversette eller redigere. Noen av de statlige tekstene kan bli litt grå og kjedelige.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes ulike nisjer innenfor yrket. Noen jobber mest for forlag, og da kan de jobbe med alt fra diverse faglitteratur til skjønnlitterære romaner. Andre jobber mest for oversetterbyråer eller i andre deler av det private næringslivet. Og så kommer de ulike statlige dokumentene og rapportene. Som oversetter kan man også jobbe med teksting av filmer og TV-programmer.

Et søsteryrke er tolking, altså å oversette muntlig fra ett språk til et annet. Det er en god del som kombinerer jobben som oversetter med å jobbe som tolk.

Hva tjener en oversetter?

– Det er et enormt spenn i hva man kan tjene, så det er vanskelig å svare på hvor snittet ligger. Hvor mye man jobber, har selvfølgelig mye å si. Jeg vil tro at de fleste som jobber fulltid i dette yrket, tjener et sted mellom 400 000 og 800 000 kroner. Det kommer blant annet veldig an på hvilken kundekrets man har, og hvilken betalingsvilje kundene har.

Hvordan er sjansene for å få jobb som oversetter?

– Det er få faste stillinger som oversettere. Det er noen stillinger i staten, men da er de gjerne ute etter folk med mye erfaring. De fleste som jobber som oversettere, er frilansere. Da handler det om å ta kontakt med oversetterbyråer og å opparbeide seg et kontaktnett.

Det er gode jobbmuligheter, men av og til kan man føle at det er mange om beinet. I en startfase kan det derfor være utfordrende å ha det som fulltidsjobb, så det er mange som kombinerer med en annen type jobb. Så kan man heller fase ut den andre jobben hvis man opparbeider seg et kontaktnett slik at man får nok oppdrag.

Hvordan ser du for deg at kunstig intelligens vil påvirke dette yrket i framtiden?

– Jeg har en følelse av at bransjen står ved en korsvei. Det er vanskelig å si hvor vi er om fem–seks år. Det er klart at kunstig intelligens (KI) og forskjellige typer maskinoversettelse er en utfordrer til den tradisjonelle oversettelsen. Men når det gjelder god formuleringsevne, vil jeg si at chatGPT og lignende ikke kan måle seg med oss som jobber som oversettere. 

Det er en utfordring at «folk flest» kan ha en oppfatning om at maskinoversettelse har høyere kvalitet enn det faktisk har. Det skjer stadig at folk blir overrasket over at jeg jobber som oversetter når det finnes redskaper som Google Translate og lignende. Det som kan gjøre det vanskelig for oss i dette yrket, er at en del firmaer tenker at man kan spare penger på å ta snarveier ved å bruke slike redskaper. Da blir det mindre jobb på oss og samtidig dårligere kvalitet på det som blir oversatt.

Det er vanskelig å forutse hvor rask utviklingen vil være, og hvor god kvalitet KI etter hvert vil kunne tilby. Det blir snakket om i bransjen, og denne usikkerheten gjør at noen allerede nå velger å skifte beite. Det er kanskje ikke usannsynlig at KI etter hvert vil ta over stadig mer av jobben vår. Da vil jeg tro at bransjen vil gå mer over til at vi oversettere skal fungere mer som «etterredigerere», altså at teksten først går gjennom KI, og så skal vi gå gjennom den for å kvalitetssikre den. 

For min del er det en dyster fremtidsutsikt, for da blir hele det kreative elementet ved jobben fjernet – det blir mer en samlebåndsjobb. Jeg synes at det som er givende med oversetterjobben, er å gruble frem gode norske formuleringer. Men det er flere utviklingstendenser, så det er vanskelig å si hvor vi er på vei.