Hvorfor valgte du å bli oversetter?

– Faren min startet dette selskapet da jeg var liten, så jeg vokste opp med det. Som ung var jeg opptatt av språk og glad i å lese. Jeg valgte å bli oversetter fordi det passet inn med andre ting jeg drev med, som reising, kunst og studier.

Image
Lenke
Jonina Reynisdottir
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Dagene mine avhenger av hva slags jobber jeg har. Noen jobber er ganske store og varer i flere dager, mens andre er kortere, kanskje bare 500 ord. Selskapet jeg jobber for oversetter ikke skjønnlitteratur, det er i hovedsak fagoversettelser. Vi har kunder innen mange ulike bransjer, og det gir et bredt spekter av tekster og temaer. Jeg oversetter blant annet brosjyrer, kataloger, nettsider, reklame og instruksjonsmanualer. Noen oversettere her på huset driver også med underteksting og tekstforfatting, men det gjør ikke jeg.

Jeg bruker et oversettelsesprogram når jeg oversetter. Her importeres teksten inn i programmet, som er koblet til en database over tidligere oversettelser. Jeg ser teksten jeg arbeider med på den ene siden av skjermen, mens jeg skriver inn oversettelsen på den andre siden. Jeg kan også søke i databasen etter tidligere oversettelser av ord og setninger for samme kunde for å sørge for at oversettelsene blir konsekvente. Jeg ser også på tekstens layout for å se at oversettelsen stemmer med for eksempel bildene i en brosjyre. Jeg oversetter fra svensk, dansk og engelsk til norsk. Her på huset oversetter ikke oversetterne til noe annet enn sitt eget morsmål.

Når jeg oversetter, setter jeg meg inn i det jeg skal oversette. Hvis det handler om hudpleieprodukter, så setter jeg meg inn i terminologien, altså kjente ord og uttrykk innen bransjen. Noen ord og uttrykk er ikke alltid enkle å oversette, og de krever litt undersøkelse fra min side. Plantenavn og kjemiske stoffer er eksempler på dette.

Mens jeg oversetter, sjekker jeg også om kunden har noen ord de foretrekker fremfor andre. Bruker de «frem» eller «fram» på nettsiden sin, for eksempel. Hvis det er relevant, tar jeg også hensyn til målgruppen kunden ønsker å nå og tilpasser oversettelsen til dette.

Når teksten er oversatt, kjører jeg automatisk stavekontroll i oversettelsesprogrammet. Stavekontrollen får ikke med seg alt, derfor skriver jeg også teksten på papir og leser over, fordi det er litt lettere å se skrivefeil på papir. Når jeg har lagt inn alle rettelser, blir teksten sendt til en korrekturleser.

Hva kreves for å kunne jobbe som oversetter?

– Man trenger i teorien ingen utdannelse, men man må ha en sterk interesse for språk. Mange oversettere har utdanning innen media, kultur, fremmedspråk eller tolking.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man må være veldig interessert i språk og grammatikk, og ha kjennskap til ulike måter å formulere seg på. Man må bry seg om at språket er konsekvent gjennom en tekst og forstå hvordan ulike ord og uttrykk kan påvirke leseren.

Mange oversettere har lest mange bøker og er opptatt av litteratur. Hvis man er ung og er glad i rettskriving og språk, tror jeg man har et godt grunnlag for å bli oversetter.

Som oversetter bør du være nøyaktig og pirkete. Du kan ikke levere fra deg noe som er dårlig. Hvis du liker å jobbe kjapt og unøyaktig, er nok ikke dette en jobb for deg. Du kan ikke være slurvete.

Det kan være utfordrende å være oversetter dersom man har dysleksi eller konsentrasjonsvansker. Det sistnevnte kan være vanskelig fordi dette er en stillesittende jobb hvor man sitter foran datamaskinen i mange timer om dagen. Man må også like å jobbe alene, oversetting i seg selv er ikke gruppearbeid, selv om man har kollegaer.

Hva liker du best med å være oversetter? 

– Det jeg liker best med jobben min, er hvor mye forskjellig jeg lærer, siden det er så mye forskjellig jeg oversetter. Det er veldig mange temaer jeg får skrive om. Selv om det kanskje ikke ser slik ut fra utsiden, så er denne jobben veldig variert.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg synes det er utfordrende når det blir satt veldig korte tidsfrister på vanskelige prosjekter som krever mye research. Da må jeg virkelig sette meg inn i stoffet, og det kan bli tidkrevende og vrient.

Image
Lenke
Jonina Reynisdottir
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er ikke så mange oversettere som blir fast ansatt, de fleste jobber som frilansere. Hvis man jobber som frilanser styrer man sin egen arbeidsdag, og det liker mange. Det er også mulig å kombinere jobben med reiser, så lenge man tar hensyn til tidssoner. Noen av oversetterne våre jobber i andre verdensdeler – vi har for eksempel en som bor i Havanna og en i Madrid.

Hvis man vil, kan man utvide arbeidsoppgavene sine ved å begynne å jobbe med audiovisuell underteksting, altså teksting av TV-serier og filmer, samt korrekturlesing. Når du korrekturleser, leser du over andres oversettelser.

Man kan også bli statsautorisert translatør. Da tar man en type oppdrag som krever stempling fra denne typen translatør. Det er en beskyttet tittel, og man må bestå en eksamen på Norges Handelshøyskole for å få tittelen.

Hva tjener en oversetter? 

– Jeg vet faktisk ikke, men jeg vet at man får bedre betalt dersom man har holdt på med det lenge og hvis man er statsautorisert translatør.

Hvordan er sjansene for å få jobb som oversetter?

– Det kommer litt an på hvilke språk man kan. Noen språk kan være mer ettertraktet enn andre. Mange bedriftstekster er på engelsk, men det er også veldig stor etterspørsel etter oversettere som kan oversette til samisk. Det er mange kommunale dokumenter som skal oversettes fra norsk til samisk, og det er sårt behov for samisktalende oversettere.

Tekst:
Jonina Reynisdottir