Lektor

Hvorfor valgte du å bli lektor? 

– Tanken om å bli lærer kom allerede på videregående. Utgangspunktet var favorittfaget mitt, historie. Jeg likte alltid godt å skrive oppgaver og holde presentasjoner om historiske temaer på skolen, enten det handlet om Romerriket eller Einar Gerhardsen. Med andre ord er jeg nok en historienerd. Å ha en jobb der jeg kan jobbe med historie hver dag, var den viktigste drivkraften bak yrkesvalget.

Et annet fag jeg likte godt på skolen var norsk. Det la grunnlaget for at jeg senere studerte faget og underviser i norsk i dag. Interessen for norsk ble spesielt styrket av en dyktig norsklærer jeg hadde på ungdomsskolen (takk for det, Haldis!).

Kort oppsummert var det indre motivasjon som gjorde at jeg valgte lektoryrket, ikke ytre faktorer som lønn eller de ofte omtalte «lærerferiene».

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagen for en lærer er variert på flere måter. Det er et sosialt yrke der man gjennom dagen samhandler med mange mennesker, både elever og kolleger. Dette er en veldig givende del av jobben.

Jeg kommer som regel på jobb før klokka 08.00. Da går jeg rett til lærerværelset for å ta en kopp kaffe og sitte litt sammen med kollegaene mine. Denne starten på dagen er viktig, både sosialt og mentalt, og man kan trygt si jeg har blitt kaffeavhengig av å jobbe som lærer. Deretter er det inn i klasserommet for å holde undervisning. Ofte starter timen med gjennomgang av et tema på tavla, før elevene jobber videre med oppgaver.

Ellers består en typisk dag av undervisning, planlegging av timer på både kort og lang sikt, møter, vurderingsarbeid og oppfølging av elever. Når en time er ferdig, går jeg gjerne tilbake til pulten for å planlegge neste time eller jobbe videre med undervisningsopplegg. 

Hver mandag har vi fagdag, der elevene jobber med ett fag hele dagen. I løpet av skoleåret deltar vi som er lærere også på ulike kurs og samlinger. Her jobber vi med temaer som vurdering, eksamen og pedagogiske utfordringer.

Vi har faste møter i løpet av uka og samarbeider en del med andre lærere, spesielt lærere i samme fag. Vi har felles timeplan, prøver å samarbeide om vurderinger og legge en felles faglig plan.

Jeg underviser i faste klasser, og for tiden har jeg to klasser i norsk og én klasse i politikk. Av og til må man også ta vikartimer, så jobben krever en viss grad av fleksibilitet. I tillegg er jeg kontaktlærer, noe som innebærer ekstra oppfølging av elever, for eksempel knyttet til fravær, behov og andre forhold.

Mellom undervisning, møter og planlegging prøver jeg også å holde meg faglig oppdatert og utvikle nye undervisningsopplegg i fagene jeg underviser i.

Hva kreves for å kunne jobbe som lektor? 

– Det finnes to hovedveier til lektoryrket. Man kan enten ta et femårig lektorprogram der to undervisningsfag og pedagogikk er integrert. Ellers kan man ta en femårig mastergrad og deretter bygge på med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som er nødvendig for å kunne jobbe som lektor.

Jeg valgte sistnevnte vei, med mastergrad i historie, deretter et årsstudium i norsk og til slutt PPU.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det å være lektor passer for de som er interesserte i fag og formidling. Man bør også like å samarbeide og jobbe i et sosialt miljø med ungdom og kollegaer. Yrket krever at man er tålmodig, tydelig og komfortabel med å stå foran en forsamling. Det er også en fordel om man tør å by litt på seg selv.

Hvis man ikke er komfortabel med dette, bør man nok vurdere andre yrker enn læreryrket.

Hva liker du best med å være lektor?

– Klasserommet er uten tvil det beste med yrket. Det er der man kan legge til rette for læring og et godt miljø, og formidle fagene man brenner for. Det er utrolig motiverende når man lykkes med dette.

Hva liker du minst? 

– Siden klasserommet er den beste delen av yrket, er nok det mer tradisjonelle «kontorarbeidet» mindre spennende. Dette gjelder for eksempel dokumentasjonsarbeid, timeplanlegging og andre administrative oppgaver.

Noe av det mest utfordrende med yrket er ofte de første årene. Arbeidsmengden kan være stor, og man må være forberedt på det. Man starter gjerne litt fra bunnen av, men etter noen år har man bygget opp en base med undervisningsopplegg, fått mer erfaring og blitt både raskere og mer effektiv. Det er viktig å komme seg over denne kneiken, for mange opplever stor arbeidsbelastning i starten, spesielt i full stilling.

Å være lærer innebærer mange utfordringer, men det er også en styrke ved yrket. Man må ofte undervise i temaer som ikke nødvendigvis vekker like stor interesse hos elevene som hos læreren. Da gjelder det å finne gode måter å skape engasjement på. Noen ganger lykkes man, andre ganger ikke.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Selv om de fleste jobbmulighetene finnes innenfor utdanningsinstitusjoner, gir lektorutdanningen en allsidig kompetanse som også kan brukes i andre yrker. Med en mastergrad i historie kan man for eksempel jobbe på museum, i arkiv eller som journalist.

Hva tjener en lektor? 

– En nyutdannet lektor kan tjene rundt 630 000 kroner i året. For en lektor med tilleggsutdanning (ekstra fag) ligger startlønnen på rundt 650 000 kroner. Lønnen øker med ansiennitet. Etter seks år tjener en lektor for eksempel rundt 650 000 kroner, og en lektor med tillegg omtrent 670 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som lektor? 

– Dette varierer fra sted til sted. Noen steder er det lærermangel, mens andre steder har mindre behov. Som i mange andre yrker kan man ikke alltid regne med fast jobb med en gang, og mange starter med vikariater først.

Hvis man har et bestemt område eller en skole man ønsker å jobbe ved, kan det være lurt å ta direkte kontakt og undersøke mulighetene for vikariater eller ledige stillinger.