Landbruksrådgiver

Hvorfor valgte du å bli landbruksrådgiver?

– Jeg valgte dette yrket fordi det er viktig med landbruk og norsk matproduksjon. Det er viktig å forvalte ressursene våre godt, slik som dyrket mark og norsk natur.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Som rådgiver i kommunen skal vi sørge for at lover og regler blir fulgt innen landbruk. Det jeg gjør aller mest er saksbehandling av søknader etter jordloven. Et eksempel kan være en søknad fra noen i kommunen som ønsker å bygge hus på dyrket mark. Når jeg vurderer en søknad så må jeg se på flere faktorer. Bare 3 % av Norges areal kategoriseres som dyrket mark. Det er veldig lite, og all nedbygging av dyrket mark vil ha mye å si.

Vi har nasjonale mål om hvor mye dyrket mark som årlig kan omdisponeres. For å gjøre vurderingen ser man på fordeler og ulemper. Er det flere fordeler ved å bygge huset, enn ulemper ved å miste dyrket mark? En annen type søknad jeg får mye av er fra bønder som vil dele opp eiendommen sin slik at barna deres kan få like mye areal når de skal få arv. Ingen søknad er lik, jeg må vurdere alle individuelt. Noen søknader behandler jeg i løpet av en dag, noen kan ta flere måneder.

Når jeg får en søknad så sjekker jeg først at alle nødvendige dokumenter er med. Vi skal ha gode begrunnelser for søknaden. Vi trenger kart av området for eksempel. Når jeg vurderer søknader så ser jeg blant annet på jordloven, rundskriv til jordloven, nasjonale mål og kommuneplanen. Vi skal ikke vurdere personlige forhold, men se det store bildet. Vi skal vurdere hva som er best for eiendommen og for norsk landbruk. 

Vi er mye på kontoret og jobber. Dagen min starter som regel med å sjekke e-post og å skrive på saker. Det er veldig mye skriving i denne jobben. Jeg har også mye møter. Noen av sakene krever mye diskusjon frem og tilbake. Man sitter ikke alene med en sak, vi diskuterer med kollegaer og jurister, for å avgjøre hva man skal mene i sakene. Noen dager er vi ute på befaringer og kontroller rundt om i kommunen, for eksempel på gårder eller lignende. Noen ting kan være enklere å se i virkeligheten. Dessuten er vi lovpålagt å gjøre en viss mengde kontroller i året.

Hva kreves for å kunne jobbe som landbruksrådgiver?

– Enten bachelorgrad eller mastergrad i naturvitenskapelige fag, som for eksempel biologi eller plantefag. Jeg har selv bachelorgrad i husdyrvitenskap og mastergrad i biologi.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man møter mye forskjellige mennesker, så man bør være sosial og omgjengelig. Man må like å snakke med folk og samarbeide. Vi har jo med bønder å gjøre. De er veldig opptatt av det de driver med. Det er en fordel at vi ikke bare blir sittende på kontoret, uten å vite hva som skjer der ute. Det er lett å bli noen som bare forvalter et regelverk, og så glemmer man at vi faktisk tråkker på tunet til noen og forteller de hvordan de skal drive. Så man bør nok være ydmyk. Samtidig skal vi også kunne stå i ting, som å gi avslag på søknader og avslag på tilskudd.

Det er mye skriving og lesing i denne jobben. Både i forbindelse med søknader og rapporter, men også i forhold til at vi leser oss opp på regelverk og veiledninger. De oppdateres fra år til år. Man må derfor være litt faglig engasjert, og gjerne interessert i biologi og andre grener innenfor naturhagen. I denne jobben har vi mange frister, så det er viktig at man jobber strukturert og nøyaktig.

Hva liker du best med å være landbruksrådgiver? 

– Det jeg liker best er at det er så varierte dager. Noen dager er vi inne på kontoret, andre dager er vi ute på befaring rundt om i kommunen. Det er stor frihet til å bestemme hvordan dagen skal bli. Vi er et stort fagmiljø her. Det blir god utveksling av kunnskap og erfaringer.

Hva liker du minst?

– Det som kan være vanskelig er at vi ofte må gi avslag på søknader. Vi kan ha stor forståelse for bakgrunnen for en søknad, men at vi på grunn av lovene og reglene vi forvalter, må si nei. Det er aldri gøy å skuffe noen, men man må se det i et stort bilde.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som landbruksrådgiver så kan man for eksempel jobbe i kommuner, hos Statsforvalteren, fylkeskommunen, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Man kan også jobbe hos Innovasjon Norge med tilskudds- og låneordninger, eller i privat sektor, for eksempel hos banker eller forsikringsselskaper. Da gir man ut lån og forsikringer til bønder eller landbruksbedrifter. Det er mange muligheter.

Hva kan man forvente i lønn som landbruksrådgiver? 

I kommunen får man lønn ut ifra utdanningsgrad, ansvar, ansiennitet og erfaring.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landbruksrådgiver?

– Jeg synes det gikk ganske greit i alle fall! Det er ofte sånn at de som jobber som rådgiver på jordbruk sitter i stillingene sine lenge, men etter hvert så skal de også pensjonere seg. Jeg ser stadig vekk at det utlyses ledige stillinger i ulike kommuner. Det er gode muligheter tror jeg. Det er ofte at man som nyutdannet begynner å jobbe i offentlig sektor, i en kommune. Jeg tror kommunene er gode på å satse på nyutdannede.