Ingeniør i energi og miljø i bygg

Hvorfor valgte du å bli energiingeniør?

– Da jeg lærte om global oppvarming og klimakrisen på skolen, så gjorde det inntrykk på meg. Jeg bestemte meg for at jeg ville ha et yrke hvor jeg kunne jobbe med grønn teknologi og skape fornybare energiløsninger.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg har to typer arbeidsdager, jeg er enten på kontoret og en på byggeplass. Jeg er mest på kontoret. AF Gruppen, som jeg jobber i, er et entreprenørselskap, så vi tar oppdrag innen bygg- og anleggsarbeid. Min jobb i AF Energi er å sørge for at energien i et bygg leveres på mest mulig optimal måte. 

Et eksempel på et oppdrag er å en energisentral til et boligkompleks med byggeentreprenøren som kunde. Jeg skal da være med på å lage energisentralen. I dette tilfellet ville en energisentral hente energi fra bakken, opp i et varmeanlegg med en stor varmepumpe og ut til leilighetene.

For å kunne lage en slik energisentral så må vi noen ganger innhente informasjon. Hvor mange leiligheter skal det være? Hvor mange etasjer? Hvor mange kvadratmeter blir bygget? Hvor mye vann trenger leilighetene? Hvilken rørdimensjoner trenger vi å bruke? Hvor mye varme skal fraktes? Hvordan skal vi frakte varmen? Dette er informasjon vi må finne ut av selv, eller som vi får fra kunden. Vi har gjort dette mange ganger før og bruker løsninger som vi vet allerede fungerer, men vi må også tilpasse løsninger til kundene våre.

Deretter må vi hente inn tilbud og priser fra underleverandører innen for eksempel elektro, automatikk og rør. Så presenterer vi løsningen for kunden. Hvis kunden er med på tilbudet, begynner arbeidet. Da må jeg bidra til å sikre fremdrift, og sørge for at vi holder oss innenfor budsjettet og ivaretar sikkerheten. Under denne fasen drar jeg ofte til byggeplassen. Det er også i denne fasen at jeg må kommunisere mye med kunden og andre ledd, noe som vil si at det er mye koordinering og møter. Når energisentralen er ferdig, så tester vi den og følger den opp i opptil ett år i etterkant. 

Hva kreves for å kunne jobbe som energiingeniør?

– Det kreves en bachelorgrad eller mastergrad innen et relevant ingeniørfag. Man kan bli ingeniør gjennom y-veien, ved å først bli for eksempel rørlegger, elektriker eller kuldemontør. Å bli ingeniør på denne måten tror jeg man vil få mye igjen for.

Dette er et relativt nytt yrke og det er flere relevante studier som kan være aktuelle. Noen av mine kollegaer i samme stilling har studert energi og miljø eller fornybar energi på NTNU, bygg på Fagskolen i Innlandet, byggingeniørfag på OsloMet eller industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) på Universitet i Agder.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må ha en interesse for tekniske løsninger, energi og realfag. Som person må du være veldig problemløsende og god å jobbe med andre, for du jobber alltid i en prosjektgruppe. 

Vi jobber ofte på store prosjekter hvor det er snakk om strenge fremdriftsplaner og store pengesummer. Innimellom kan tidsfrister og økonomi være årsak til at det blir litt diskusjoner mellom oss, kunden eller andre sideentreprenører. Da må du kunne kommunisere godt og tåle at diskusjonen kan bli litt opphetet.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker at jeg får være med på en prosess fra start til slutt. Fra prosjektering, utførelse og til å ha skapt varmesystemer som fungerer og leverer varme til folk i hjemmene deres, alt dette med grønn energi. Man må også samarbeide med mange med ulik bakgrunn og ulik kompetanse, og jeg lærer nye ting hele tiden.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Av og til kan det oppstå stressede og opphetede situasjoner, som kan føre til konflikter. Det skjer en gang iblant, men man må kunne lære å håndtere slike situasjoner og argumentere sin sak. I slike situasjoner får man hjelp fra gode kollegaer.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som energiingeniør kan man for eksempel jobbe hos konsulent- og entreprenørselskaper, i kommuner og innen eiendomsforvaltning.

Hvis man ønsker å utvikle seg kan man jobbe seg oppover til å bli anleggs- eller prosjektleder. Selv har jeg blitt anleggsleder. Her i AF Gruppen kan man melde seg opp til ulike lederkurs og jobbe seg opp hvis man er dyktig og viser til gode resultater. Med tiden kan man også få ansvaret for alle prosjekter og ansatte under en hel portefølje.

Hva kan man forvente i lønn som energiingeniør? 

– Begynnerlønn rett etter studiet er rundt 550 000 kroner. Deretter kan man få mer. Tekna oppgir at snittetslønnen for ingeniører innen bygg og anlegg er rundt 900 000 kroner. Man må nok ha en del lederansvar for å få de største lønningene.

Hvordan er muligheten for å få jobb som energiingeniør?

– Det er store muligheter. Markedet skriker etter folk. Vi trenger hele tiden folk. Det var også en av grunnene til at jeg valgte dette yrket. Markedet går denne veien, vi holder på å fase ut olje og kull og går mer mot fornybar og grønn energi. Det er en veldig spennende bransje å jobbe i.