Geotekniker

Hvorfor valgte du å bli geotekniker?

– Jeg har alltid visst at jeg ville bli ingeniør. Jeg var glad i matte og realfag, og mer nysgjerrig på hvordan verden hang sammen enn hvordan samfunnet ellers var bygget opp.

Jeg kommer fra Stavanger, og fra stuevinduet så jeg digre oljeinstallasjoner seile forbi. Sammen med faren min, som også er ingeniør, beundret jeg ingeniørkunsten. Han forklarte og fortalte hvor fantastisk det var. Jeg tenkte på å bli arkitekt eller geolog, men ble byggingeniør og valgte geoteknikk fordi det kombinerer interessen min for bygg og geologi.

Jeg får en godfølelse av at jeg får brukt alle evnene mine i dette faget, som blir viktigere jo våtere klimaet blir.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jobben min er være en koordinator mellom kollegaer som tar geotekniske prøver, andre geoteknikere som skal bruke prøvene til analyser og beregninger, og kunder som trenger å vite hva som befinner seg i jorda.

I dag gjør jeg en ganske typisk jobb som er å lage en datarapport for en kunde som vil sette opp et bygg. Jeg oppsummerer det vi har funnet av geoteknisk data for at geoteknikerne som jobber med prosjektering skal kunne beregne hvor sikker grunnen er. Byggegrunnen i Norge er ofte utfordrende med mye bløt leire og kvikkleire.

Kundene er offentlige byggherrer som veivesenet, kommuner og private utbyggere.  Informasjonene i rapporten kan være for eksempel dybden ned til fast fjell og hvilken type løs masse vi har.

Er det bløte masser som leire, og langt ned til fast fjell, kan bygging bli veldig utfordrende. Alt er mulig å løse, men kostnadene kan bli enorme hvis grunnen ikke er egnet.

Jeg kan vel si at faget vårt slutter der fjellet begynner, og det er den store forskjellen mellom en geolog og en geotekniker. Kollegaene mine som er grunnborere drar ut i felt med en geoteknisk borerigg som måler motstand i massene, dybden ned til berget, og henter opp prøver av jorden.

Riggen er på størrelse med en tung bil og fraktes rundt på en lastebil.  Å bygge i bløte jordarter krever stor kunnskap om grunnforhold og vi bruker avanserte metoder for å sikre at grunnen holder den planlagte konstruksjonen.

Akkurat nå jobber jeg med tre ulike saker som er i forskjellige faser, og i hverdagen samarbeider jeg med mange ulike yrkesgrupper, både rådgivende geoteknikere, de som jobber ute i feltet med grunnboring, VA-ingeniører, og konstruksjonsingeniører på bygg og brofag. Sammen beregner vi hvor trygt, kostbart eller lurt det er å sette i gang prosjekter.

Jeg er for det meste på kontoret, og bestemmer litt selv hvor mye jeg er på befaring. I går satt jeg med et tilbud på grunnundersøkelse for et digert bygg på et område hvor det ikke er andre bygninger. Oppdraget fra kunden var å finne ut hvordan grunnforholdene var i forkant av prosjektet.

Jo tidligere man gjør undersøkelsene jo enklere blir det. Hver gang det går et skred, som det store på Gjerdrum, eller en annen ulykke, virker det som at regelverket blir strengere. Ekspertene er enige om at behovet for geotekniske undersøkelser og vurderinger vil øke når klimaet blir våtere. 

Det passer meg godt å ha den koordinerende biten av jobben og å bidra til å løse utfordringer.  I og med at jeg daglig snakker med mange forskjellige fagfolk, må jeg forstå fagene for å vite hvilken informasjon de trenger. Det er både gøy og meningsfylt. Jeg tror de fleste ingeniører er problemløsere, og som geotekniker har jeg utfordringer til gangs.

Hva kreves for å kunne jobbe som geotekniker? 

– Geoteknikk er en retning som byggingeniør, og man må ha en master i geotekniske fag. Selv studerte jeg på NTNU i Trondheim på studieprogrammet Bygg- og miljøteknikk.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg er nysgjerrig på å forstå hvordan verden er bygget opp, men har også et ønske om å bidra til å bygge verden. Jeg tror den innstillingen er god å ha, men man kan også bare like faget. Er du veldig opptatt av to streker under svaret, så er dette kanskje ikke rett yrke. Man må tåle en viss usikkerhet, og også vissheten om at det er uendelig mange løsninger.

Hvis du ikke vil sitte foran en pc hele dagen kan det bli vanskelig. Vi sitter veldig mye. Geoteknikere har hatt et rykte som litt innadvendte. Det er en klar fordel å like både å kommunisere og å samarbeide.  

Jeg tror også bestemt at man må være en analytisk type for å se de viktige sammenhengene.

Hva liker du best med å være geotekniker?

– At jeg bidrar til å gjennomføre prosjekter og jeg liker å drive med praktisk problemløsning.

Hva liker du minst?

- Usikkerheten. Man kan aldri være 100% sikker på jorden man skal bygge på. Jeg misliker også at folk ikke forstår behovet for geotekniske undersøkelser og vurderinger. Når vi kommer for sent inn i et prosjekt blir stemningen ofte dårlig.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange jobber i offshorebransjen innen enten olje og gass eller med havvindmøller. Andre jobber med naturlige farer som skred. Kvikkleireskred er spot on geoteknikk. Etter ulykken i Gjerdrum fikk folk virkelig øynene opp for faget.

Jeg har inntrykk at de fleste jobber som konsulenter, men noen jobber også i staten og hos offentlige byggherrer. Noen kommuner har egne geoteknikere fordi de har mye kvikkleire. Andre jobber med forskning, for eksempel ved Norges geotekniske institutt (NGI). De er kjent for å være verdensledende på geoteknikk.

Hva kan man forvente i lønn som geotekniker?

– Snittet for en begynnerlønn i privat sektor er noe rundt 630 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som geotekniker?

– De er veldig gode. De aller fleste på mitt kull hadde jobb lenge før de skrev masteren. Det utdannes for få, og det gjør oss til en veldig ettertraktet yrkesgruppe. Behovet for geoteknisk kompetanse øker mye raskere enn det utdannes folk. Det betyr at det vil være et økende behov for mennesker med kunnskaper i geofag og i teknologi til å utnytte disse ressursene i lang tid fremover.