Byggingeniør

Hvorfor valgte du å bli byggingeniør?

– Jeg har alltid hatt en interesse for bygging. Det startet med at jeg syntes skyskrapere var spesielt interessante, og jeg pleide blant annet å tegne broer i Paint. 

Etter videregående ønsket jeg å gjøre et yrke ut av lidenskapen, og valget falt naturlig på byggingeniørstudiet. Jeg valgte det også fremfor andre retninger fordi jeg likte det praktiske og teoretiske ved bygging, og fordi jeg tenkte at jobbmulighetene var gode. Bransjen er stor, og det finnes mange muligheter til å utvikle seg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg starter arbeidsdagen tidlig. Det er vanlig i byggebransjen å være på plass klokken 07.00, så du må like å stå opp om morgenen. Jeg begynner gjerne med å hilse på folk, få en status på pågående arbeid og avklare om det har oppstått noen nye utfordringer siden dagen før.

Jeg jobber for en totalentreprenør, som vil si at vi har ansvar for hele prosjektet fra A til Å. Vi har ikke egne håndverkere, så vi kjøper tjenester fra underentreprenører for alle oppgaver ute på byggeplassen.

En fast del av uken er fremdriftsmøter. Da planlegger vi sammen med kollegaer og underentreprenører. Fra hva som skal gjøres i dagene fremover, til i hvilken rekkefølge, og hvordan de forskjellige fagene skal koordineres. Målet er å lage en plan alle er enige om, sånn at arbeidet kan flyte mest mulig effektivt. Vi har også andre faste samordningsmøter som fokuserer på sikkerhet, det er høyt prioritert hos oss.

Resten av dagen veksler mellom kontorarbeid og tilstedeværelse ute på byggeplassen. På kontoret følger jeg opp kontrakter, økonomi og kvalitetssikring. Jeg holder kontakt med rådgivere for å avklare tekniske spørsmål og sørger for at tegninger og spesifikasjoner er klare i tide. Ute på byggeplassen sjekker jeg fremdriften, diskuterer løsninger med fagfolk og løser problemer som oppstår underveis.

Selv om mye er planlagt på forhånd, må man være forberedt på uforutsette hendelser. Det kan være alt fra forsinkelser i leveranser til overraskelser i grunnforholdene. Da gjelder det å tilpasse seg raskt, finne løsninger og holde prosjektet på sporet.

Jobben krever både struktur og fleksibilitet. For meg handler det om å finne en balanse mellom å følge planene og å håndtere det som skjer der og da. Det er et tempo som passer meg godt, fordi jeg liker å være involvert i forskjellige prosesser samtidig. Jeg trives også med å få mennesker til å jobbe mot et felles mål.

Hva kreves for å kunne bli byggingeniør?

– Du må ta en ingeniørutdanning, og da er det enten treårig bachelor eller femårig master (sivilingeniør). Jeg er sivilingeniør og har tatt en mastergrad. 

Hos entreprenør er det kanskje vanligst med bachelor, men det er også mange sivilingeniører. For å gå en ingeniørutdanning må man typisk ha realfag fra videregående, men det finnes også andre veier inn for blant annet yrkesfag.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer bra for de som liker å jobbe med mange forskjellige mennesker. Man bør også like å ta initiativ og lede møter, og klare å løse problemer som plutselig dukker opp. Det hjelper å være fleksibel. 

Det passer kanskje ikke så godt hvis man ønsker en rutinepreget arbeidshverdag. Det kan også være utfordrende hvis man ikke er så glad i å snakke foran folk eller samarbeide på tvers av forskjellige fag.

Hva liker du best med jobben?

– Jeg liker tempoet. Jeg er nødt til å ta mange avgjørelser hver dag og løse småkriser fortløpende. I stedet for å jobbe med én oppgave over lang tid, får jeg mange nye utfordringer som gjerne må løses på stedet.

Hva liker du minst?

– En ting vi merker er at det blir stadig strengere krav til rapportering. Det er ofte knyttet til miljø og ressursbruk, for eksempel loggføring av diesel-, vann- og materialforbruk. Det kan være nye lover og regler, men det er også byggherrer som stiller strengere krav til byggeprosessen. Det er viktig, men det betyr også en del ekstra papirarbeid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg jobber hos entreprenør, som betyr at det er vi som utfører selve byggingen. I byggebransjen har vi en slags treenighet som består av byggherre, rådgiver og entreprenør. 

Byggherre er de som eier og utvikler tomter og bygninger. Ansatte hos byggherren jobber mye med konseptutvikling og tidlig fase. Dette gjøres ofte fra et overordnet perspektiv, før man går inn på tekniske løsninger og selve byggingen begynner.

Rådgivere er ofte de som prosjekterer og planlegger byggingen. Slike arbeidsoppgaver ligner nok mest på det man lærer på studiene. Ellers finnes det også folk som jobber hos leverandører, for eksempel de som produserer byggematerialer.

Det finnes mange spesialiseringsmuligheter, og det er ganske vanlig å bevege seg mellom de forskjellige rollene i løpet av karrieren. Så mulighetene er mange, og man er ikke låst.

Hva tjener en byggingeniør?

– Det varierer en del i bransjen, og det er kanskje litt mer låst hos de store bedriftene. Lønn for nyutdannede følger ofte Tekna sine anbefalinger, og man kan forvente en litt brattere lønnsvekst de første par årene. 

Jeg startet som prosjektingeniør, som er en vanlig stillingstittel for nyutdannede. Da fungerer du litt som en potet som gjør mange forskjellige oppgaver. Lønnen ligger ofte rundt Teknas anbefalinger for nyutdannede. 

Som anleggsleder varierer lønnen mye med erfaring. Lønnen kan være fra cirka 850 000 kroner, til mellom 1,2 og 1,3 millioner kroner for erfarne anleggsledere.

Hvordan er sjansene for å få jobb?

– Da jeg nærmet meg slutten på studiene opplevde jeg at det tok litt tid å få napp, men jeg fikk jobb i tide. Nå merker jeg at bakgrunnen min er attraktiv, og det hender det kommer forespørsler om intervjuer. 

Det skal sies at byggebransjen er utsatt for svingninger i økonomien. Når det er dårlige tider er arbeidsgiverne mindre villige til å ansette nye folk, og slik har det vært i en periode. Nå virker det som det er på vei opp igjen, og det er mange entreprenører som ansetter nye folk.

Hva overrasket deg mest med yrket?

– At jobben hos entreprenør handler mye mer om ledelse og kommunikasjon enn om beregninger og tekniske detaljer. Det er selvfølgelig en fordel å ha fagbakgrunnen for å kunne se om noe er feil ute på byggeplassen. Likevel handler mye av hverdagen om å samarbeide og bygge gode team.