Arkivar

Hvorfor valgte du å bli arkivar?

– Jeg har en mastergrad i historie, som er en av inngangene til dette yrket. Først jobbet jeg seks år som lærer. Så ble det en ledig stilling her, som jeg søkte på. Det er veldig relevant til historie. Jeg synes det samfunnsoppdraget arkivene gjør er veldig viktig. Vi sikrer arkiv for fremtiden, som har rettslig, kulturell og forskningsmessig verdi. Det er viktig for et åpent demokrati.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter med at jeg sjekker kalenderen min. Jeg har en del forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg har blant annet et muggsaneringsskift hver dag. Noen ganger har arkiv blitt lagret feil, for eksempel i fuktige kjellere. Det kan føre til muggvekst og skade på arkivene. Når vi sanerer arkivene renser vi dem for muggsporer slik at de blir tilgjengelige for bruk uten at det er helseskadelig og slik at papiret får lengre holdbarhet.

Jeg ordner også arkivene. Vi får inn arkiv og påser at det er i riktig rekkefølge og følger de systemene som informasjonen kan finnes på senere tidspunkt på best mulig måte.

En annen arbeidsoppgave jeg har, er formidling. Dette innebærer å informere samfunnet om hvilke arkiver vi har, og hvorfor de er viktige. Vi har hatt skoleklasser på besøk og har holdt foredrag om ulike temaer knyttet til arkivene.

Vi håndterer også innsynsforespørsler. Arkivene tas vare på for at de skal kunne brukes, så når noen trenger informasjon fra arkivet, finner jeg frem den relevante informasjonen og journalfører den i vårt arkivsystem.

Hva kreves for å kunne jobbe som arkivar?

– Det finnes mange veier. Det finnes direkte arkivutdanninger som man kan ta. Da har man bachelorgrad i arkivvitenskap, og både bachelor- og mastergrad i arkiv- og samlingsforvaltning. Det er også ønskelig flere steder at man har samfunnsfaglige utdanninger, som for eksempel historie. Jeg har tatt en mastergrad i historie, det er mange her som har det. 

Nyere arkiv blir jo skapt digitalt, så en annen vei inn er å jobbe med IT-systemer. Utvikle systemene og behandle digitalt arkiv.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for folk som er opptatt av gode systemer, og som gjerne vil ha en rolig, stabil arbeidshverdag samtidig som man får utfordringer. Du må ville være med på å skape gode systemer og oversiktlige systemer for å lette arbeid for fremtidige generasjoner. Det er også mye av det samme arbeidet over lengre tid, men det er også litt variasjon.

Hvis du er en person som krever at det skjer veldig mye nytt veldig ofte, er nok ikke arkivar helt for deg. Det er nok noen som kan synes at noen av arbeidsoppgavene kan være litt kjedelige og repeterende.

Hva liker du best med å være arkivar?

– For min del passer det veldig greit i mitt liv å ha en rolig og stabil arbeidshverdag. Samtidig får jeg variasjon med flere forskjellige arbeidsoppgaver hver dag. Stort sett får jeg også styre mye på egen hånd, selv om noe er fastsatt. 

Det gir også et annet innblikk på historien, samfunnet og fenomener, som for eksempel hvordan synet på for eksempel transport eller helse har vært tidligere. Det får man med de unike kildene vi har tilgang på her. Det synes jeg er gøy.

Hva liker du minst?

– Det kan være litt ensformig noen ganger, i slike perioder er det kanskje det jeg liker minst. Heldigvis kan jeg ganske enkelt bryte opp i det.

Image

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Du kan ta lederutdannelse for eksempel. En kan også jobbe som arkivar i statlige arkiver, private arkiver og kommunale arkiver. I forvaltningen finnes det også daglige arkiver. En kan også bygge på med teknologisk eller juridisk kompetanse. Så det er mange muligheter som går ut på mye av det samme, men også ganske forskjellig. Det er en del veier en kan gå om man vil ha nye utfordringer. 

Hva tjener en arkivar?

– Det kommer an på hva slags utdanning man har. Har man en vanlig utdanning, bachelor- eller mastergrad, starter det på rundt 500 000 kroner i året. Deretter kommer ansiennitet og erfaring. En gjennomsnittlig arkivar tjener nok mellom 500 000 og 700 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som arkivar?

– De vil jeg si er ganske gode. Alle kommuner har arkivtjenester, og en del private bedrifter har dokumentasjonsbehov som man kan bruke arkivutdanning på. Så det er et stort felt, både offentlig og privat.