Adjunkt
Hvorfor valgte du å bli adjunkt?
– Ingen i familien min jobber som lærer eller liknende, så det var ganske tilfeldig at jeg endte opp som adjunkt. Først var jeg i militæret etter videregående skole. Deretter jobbet jeg en periode mens jeg tenkte på hva jeg skulle studere. Først når jeg begynte å studere fikk jeg deltidsjobb på en skole, som vikar. Da bestemte jeg meg for at det var lærer jeg ville bli.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig arbeidsdag for meg kan variere. Stort sett starter jeg arbeidsdagen sammen med kollegaer, hvor vi drikker kaffe og snakker om dagen. Her snakker vi som oftest om andre ting enn jobb, men det hender at vi må planlegge eller gjøre om på dagen hvis noen er borte fra jobb eller lignende.
Deretter starter jeg med undervisning. I år er jeg kontaktlærer for 4. trinn, og jeg har undervisningsansvaret i norsk, kroppsøving, samfunnsfag og sløyd (kunst og håndverk). Vanligvis er jeg kontaktlærer for 5.–7. trinn, men i år gikk jeg et hakk lenger ned. Tidligere har jeg vært adjunkt i både ungdomsskole og videregående skole.
En undervisningstime kan variere fra tradisjonell tavleundervisning, til gruppearbeid og presentasjoner, til saging på sløyd i kunst og håndverk. Jeg elsker å være på uteskole, og jeg har veldig tro på at elevene har godt av å være mer ute. I løpet av en dag kan jeg undervise eller delta i undervisning i opp til fem–seks ulike fag.
Skolen jeg jobber på satser også på uteskole, så vi er ute med elevene minst en dag i løpet av uken. Da går arbeidsdagen til turer i skog, fjell og fjære, og skiturer på vinteren.
To dager i uken har jeg møter med kollegaene mine. Her går mye av møtetiden til planlegging av undervisning. Det kan være å planlegge fagdager, turer, aktivitetsdager og så videre. I tillegg bruker vi mye av møtetiden til kurs eller pedagogisk utviklingsarbeid.
I tillegg til møter med kollegaer, går mye av tiden til oppfølging av elever, hvor man har møter eller telefonsamtaler med foreldre. Dette er det stort sett kontaktlærere som har. De som er faglærere, har ikke disse møtene.
Hva kreves for å kunne jobbe som adjunkt?
– For å være adjunkt må du ta en bachelor i et skolefag og PPU (som betyr praktisk pedagogisk utdanning). Du må ha minimum 180 studiepoeng innen høyere utdanning.
Jeg valgte å studere idrett på Norges idrettshøgskole, fordi jeg er veldig glad i idrett og friluftsliv. Underveis i idrettsstudiet valgte jeg å gå videre på linjen «faglærer i kroppsøving med PPU». Her fikk jeg mye praksis i grunnskole og videregående skole.
Etter dette studiet bygde jeg på utdanningen med enkeltfag som samfunnsfag og norsk. Jeg mangler 30 studiepoeng for å være adjunkt med opprykk. Jeg har plan om å videreutdanne meg ytterligere med 30 studiepoeng i fremtiden.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette yrket passer for deg som vil jobbe med å undervise barn og ungdommer. Hvis du ønsker arbeidsdager som sjelden er helt like, med mange spennende utfordringer, så er adjunkt noe å satse på.
Yrket passer kanskje ikke de som ønsker helt like dager med fast forutsigbarhet. Når en jobber som adjunkt er det avgjørende at man kan være fleksibel og tilpasningsdyktig.
Hva liker du best med å være adjunkt?
– Det beste med å være adjunkt er at jeg får være med på barnas utvikling. Å lære bort regning, skriving eller lesing, og se at barn mestrer, gir stor lykkefølelse.
I tillegg får jeg være med på å lære barn sosiale ferdigheter som skal ruste dem videre i livet. Dette er også en stor del av jobben, og gir stor lykkefølelse når jeg ser at de mestrer dette.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst er det ufortjente ryktet som læreryrket har fått den siste tiden. Det blir lagt altfor mye vekt på utfordringer ved å være lærer i norsk skole, istedenfor alle fordeler og muligheter det gir.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som adjunkt har du mange muligheter for videreutdanning. Du kan bygge på med flere fag som du kan undervise i, eller ta ekstra studiepoeng i fag du allerede underviser i. Det er også mulig å videreutdanne seg til å bli leder, hvis du ønsker å jobbe innen ledelse og med mer administrative oppgaver.
En adjunkt kan også jobbe som teamleder eller avdelingsleder ved skolen, eller du kan være tillitsvalgt hvis du er medlem i en fagforening.
Hva kan man forvente i lønn som adjunkt?
– Lønn for adjunkter ligger mellom 500 000 og 600 000 kroner i året. Dette er grunnlønn. Hvis du blir kontaktlærer for en klasse, får du kontaktlærertillegg.
Hvordan er sjansene for å få jobb som adjunkt?
– Sjansene for å få jobb som adjunkt er gode. I store byer tror jeg det ansettes flere lektorer (de med mastergrad). Men i distriktene og i mindre byer finner man mange adjunkter.
En adjunkt kan jobbe overalt hvor det finnes en skole.
Hva er egentlig forskjellen på en adjunkt og en grunnskolelærer?
– Grunnskolelærerutdanningen er fem år med mastergrad. Dette er et satt studieløp hvor du velger fag og hvilke trinn du vil jobbe med. Utdanningen gir god bredde i undervisningskompetanse, men det kan være et litt langt studium hvis du ikke er helt sikker på retningen.
Hvis du velger å utdanne deg til adjunkt, står du litt friere underveis. Du kan ta en bachelorgrad innen mange ulike fagområder, og etter bachelorgraden legger du til PPU-studiet, for å få formell undervisningskompetanse. En bachelorgrad med PPU kan også være attraktiv for andre yrker enn læreryrket. Det kan være yrker knyttet til idrett, folkehelse, Nav og så videre.
Tilhørende utdanninger
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
Praktisk-pedagogisk utdanning er for deg som allerede har en utdannelse, og som ønsker å jobbe med undervisning.
Finn studierGrunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn
Du lærer metoder for å lære barn å lese og skrive, og du får kunnskap om undervisning, klasseledelse, læringsteori og didaktikk i dine fag.
Finn studierGrunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn
Du lærer å undervise elever på 5. –10. trinn, og om fagene du skal undervise dem i. Du lærer om unges utvikling og hvordan du kan fremme læring og mestring hos den enkelte elev.
Finn studierLærerutdanning
Du lærer å undervise eller lede pedagogisk utviklingsarbeid, avhengig av hvilken lærerutdanning du velger.
Finn studierBarnehagelærerutdanning
Du lærer om barns utvikling, lek og omsorgsbehov. Du får også kunnskap om veiledning, pedagogisk ledelse og organisering.
Finn studierYrkesfaglærerutdanning for 8.–13. trinn
Utdanningen til yrkesfaglærer kvalifiserer deg til å jobbe som yrkesfaglærer i videregående skole, voksenopplæring eller i ungdomsskolen.
Finn studierLektorutdanning for 8.–13. trinn
Du lærer å undervise, formidle kunnskap til elever, legge til rette for læring, og å vurdere elevenes arbeid. Lektorutdanningen gir fordypning i to fag.
Finn studierVidereutdanning for lærere i barnehage og skole
Vil du ta videreutdanning? Her finner du oversikt over aktuelle studietilbud du kan velge mellom.
Finn studierLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for 1.–13. trinn
Utdanningen er en femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, som kvalifiserer for å undervise på 1.-13. trinn.
Finn studier