Hva må jeg tenke på når jeg skal starte på videregående?
Ny skole, nye venner, men hva mer?
Oppsummering
Artikkelen gir en oversikt over hva som venter deg som skal begynne på videregående skole. Les om hvordan videregående skole skiller seg fra ungdomsskolen, betydningen av karakterer for videre studier og utstyrsstipend.
Forskjellen på ungdomsskole og videregående
Valg av programfag
På videregående har du større mulighet til å velge fag som du er interessert i, slik at du får bruke mer av tiden din til å lære om det du liker. Det kan gjøre det lettere for deg å finne ut hva du vil gjøre senere. Les mer om valg av programfag her.
Studiespesialisering er det utdanningsprogrammet som ligner mest på ungdomsskolen. På studiespesialisering kan du velge å fordype deg i for eksempel samfunnsfag eller matematikk.
De yrkesfaglige utdanningsprogrammene skiller seg mest fra ungdomsskolen. Her er det mindre teori i timene, og du får jobbe mer praktisk med fagene, som for eksempel innenfor helse eller elektro. Du vil likevel ha fag som norsk, engelsk og naturfag.
Se utdanningsløpet på videregående
Valg av matematikk og språk
På de studieforberedende utdanningsprogrammene velger du selv hvilket språk og hvilken matematikk du skal ha. Noen høyere utdanninger, som for eksempel lege, tannlege, lærer og arkitekt, har spesielle opptakskrav. Spesielle opptakskrav kan for eksempel være realfag fra videregående, eller en opptaksprøve. Hva du velger på videregående, kan derfor ha betydning for veien din videre.
På yrkesfaglige utdanningsprogram, er det litt annerledes. Her har du vanligvis praktisk matematikk og engelsk som fellesfag, og som regel ikke fremmedspråk.
Les mer om valg av matematikk og språk på videregående:
Ansvar for egen læring
På videregående skole vil du ofte høre at du har større ansvar for egen læring enn du hadde på ungdomsskolen. Så hva betyr det?
Det betyr at du må jobbe mer på egen hånd med å lese og gjøre oppgaver, og selv passe på at du får gjort det du skal. Det forbereder deg på høyere utdannelse, eller arbeidslivet.
Image
Karakterer
Du bruker karaktersnittet ditt fra ungdomstrinnet til å søke deg inn på videregående. Når du er ferdig på videregående, er det bare karaktersnittet ditt fra videregående som teller når du søker høyere utdanning eller læreplass.
I Karakterkalkulatoren kan du se hvilke studier du kan komme inn på med dine fag og karakterer. Det gjelder fagene og karakterene dine på videregående.
PC og utstyrsstipend
Elev-PC
På videregående får alle elever tilbud om å leie en PC, mot en årlig kostnad. Det varierer hvor mye det koster, men det vil aldri være mer enn det du får i utstyrsstipend. Det vil si at PC-en egentlig er gratis for deg.
Hvilken du får, varierer fra fylke til fylke. PC-en du får, skal være tilpasset skolearbeidet du skal gjøre. Det kan altså variere fra utdanningsprogram til utdanningsprogram.
Utstyrsstipend
Image
Utstyrsstipend er penger du får av staten, slik at du skal ha råd til å leie PC og kjøpe det du trenger til skolehverdagen din. Hvor mye du får, kommer an på hvilket utdanningsprogram du går på.
Utstyrsstipend må du søke om, og det kan være lurt å være tidlig ute. Fristen for å søke er 15. november for høstsemesteret, og 15. mars for vårsemesteret. Hvis du søker på høsten, kan du søke for hele skoleåret. Du kan søke utstyrsstipend på Lånekassen sine nettsider:
Fraværsgrenser
På videregående skole har du en fraværsgrense på 10 prosent i hvert enkelt fag. Fra august 2025 kan du levere egenmelding for sykefravær opptil 10-prosentgrensen. Når du har nådd grensen på 10 prosent fravær, må du ha legeattest for videre sykefravær.
Rektor ved skolen din kan bruke skjønn og la deg få karakter selv om du har opp til 15 prosent fravær, hvis det er spesielle grunner. Det finnes også enkelte typer fravær som ikke teller med i de 10 prosentene. For eksempel besøk hos helsesykepleier, politisk arbeid, religiøse høytider, eller når du representerer skolen i konkurranser.
Fra vg1 til vg2
For å få lov til å begynne på vg2, må du ha fullført og bestått alle fagene på vg1. Hvis du stryker i flere fag på vg1, er det ikke sikkert du kommer inn på vg2. Da vil fylkeskommunen vurdere om du har kompetansen som kreves for å klare vg2.
Hvis du ikke oppfyller kravene for å bli fulltidselev på vg2, kan du søke om å bli deltidselev hvis du ønsker å fortsette på videregående. Du må søke på vigo.no med karakterene dine fra vg1, og du er ikke garantert plass på samme skole for vg2.
Kan jeg bytte utdanningsprogram eller skole?
Hvis du angrer på valg av utdanningsprogram, kan du bytte til et annet utdanningsprogram eller programområde. Dette heter omvalg, og gjelder frem til det året du fyller 19 år.
Mister jeg vennene mine hvis jeg velger en annen skole enn dem?
Mange synes det er skummelt å velge noe annet enn vennene sine. De kan være redde for å miste vennene de har i dag eller synes at det er skummelt å bli kjent med nye.
Det er likevel viktig å velge det du selv har lyst til, ikke bare det vennene dine vil. Husk at du skal gå på videregående i flere år. Derfor bør utdanningsprogrammet du velger, være interessant for deg.
I den nye klassen din vil du også få nye venner. De har valgt det samme som deg, og har ofte like interesser som deg.
Selv om du og vennene dine fra ungdomsskolen ender opp med å gå på forskjellige utdanningsprogram og skoler, kan dere fortsatt være venner og treffes på fritiden. De vennene du virkelig bryr deg om, vil du klare å holde kontakt med.