Støttekontakt

Hvorfor valgte du å bli støttekontakt?

– Jeg er egentlig student, og så trengte jeg en jobb under korona. Jeg ønsket meg en jobb som ikke bare var for pengene, men som også kunne oppleves meningsfull og givende. For meg gir det veldig mye mening å skulle bruke litt av uka mi på å gjøre noens hverdag enklere eller bedre. Jeg har fått veldig mye ut av jobben som støttekontakt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Et møte starter gjerne med at jeg tar kontakt med personen jeg er støttekontakt for slik at vi kan avtale tidspunkt og jeg kan forberede vedkommende på hva som skal skje den dagen. Når vi møtes hjelper jeg vedkommende å komme seg ut av døra, for eksempel ved å finne frem klær og slikt.

Vi finner på forskjellige ting sammen og har det gøy. Vi går og mater ender, drar på kino, eller går turer og snakker sammen. Jeg var forberedt på at kommunikasjonen mellom oss kunne bli vanskelig, men det har gått veldig bra. Personen jeg er støttekontakt for har mye å komme med og ønsker å bli utfordret.

Som støttekontakt skal man kunne bistå mennesker med et utbredt spekter av utfordringer, for eksempel psykisk utviklingshemming. Man kan bli litt "lurt" av hvor godt personen takler ulike situasjoner. I vanlige situasjoner kan de klare å skjule sine utfordringer godt, men som støttekontakt skal man vite om deres problematikk og tilrettelegge for at de mestrer situasjonene de er i.

For eksempel ønsker personen jeg er støttekontakt for å leve som en normal ung voksen som av og til kan dra på en bar for å hygge seg. Det er noe som funksjonsfriske mennesker ser på som en slags menneskerett og som en helt normal ting å gjøre. Det kan oppleves ekskluderende å aldri få gjøre dette for noen som har en diagnose. Dermed har vi dratt på bar sammen. Da er jeg selvsagt edru, mens den andre personen av og til kan ta seg en drink. Vi begynte å dra på tomme barer på formiddagen i ukedager. Etter hvert prøvde vi å dra på mer populære tidspunkter, og så dro vi på steder med dansegulv. Vi gjorde det gradvis mer utfordrende.

Vi gjorde det samme med kino. Før satt vi helt bakerst med teppe og ørepropper, samt at jeg forklarte handlingen underveis i filmen. Dette er fordi lyden og bildene kan skape veldig sterke inntrykk for personen jeg er støttekontakt for. Nå drar vi på actionfilmer uten problemer. Det er kjempegøy for meg å se denne utviklingen.

Hva kreves for å kunne jobbe som støttekontakt?

– Det kreves ingen spesiell utdanning, men arbeidsgiver tilbyr ofte gode kurs om ulike relevante diagnoser.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Denne jobben kan passe for veldig mange, fordi de som trenger støttekontakt er alle veldig ulike, og de ønsker en støttekontakt som kan ligne seg selv. Noen er lidenskapelig opptatt av fotball for eksempel, og da ønsker de ofte en støttekontakt som kan dele den interessen.

På et generelt grunnlag tror jeg det er viktig å være en person som bryr seg om andre mennesker. Relasjonen mellom støttekontakten og personen skal være genuin. Du bør også være åpen for å utfordre personen du er støttekontakt for og å selv bli utfordret på mange ulike plan.

Mange som trenger støttekontakt passer ikke inn i skjønnhetsnormene samfunnet har. Kanskje de kler seg annerledes, enten med vilje eller ikke med vilje. Som støttekontakt må du tåle at folk legger merke til dere på gata og det må du bære med stolthet. Man skal være stolt over å få lov å komme så nær et menneske som man gjør som støttekontakt. Det er viktig å ta relasjonen på alvor. 

Hvis man ikke er glad i å jobbe med andre mennesker, hvis man er utålmodig og hvis man kun er ute etter å tjene kjappe penger, så er ikke dette riktig jobb.

Hva liker du best med å være støttekontakt? 

– Det jeg liker best er at det er så utrolig mye å lære av folk med andre perspektiver. Jobben min er jo ikke å fokusere på alt personen ikke får til, men å oppdage sammen med dem hvor utrolig mye som faktisk er innenfor deres rekkevidde.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Maktbalansen er ujevn, ettersom jeg får betalt for å være til stede i livet deres. Vi er veldig ærlig på akkurat det, men det føles alltid rart å dra frem timelistene etter å ha hatt en hyggelig dag sammen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tror at man kan bruke kompetansen man får som støttekontakt i veldig mange situasjoner og jobber, særlig helserelaterte yrker. For eksempel som sykepleier, helsefagarbeider, BPA eller vernepleier. Jeg tror det er en bra erfaring å ha på CV-en dersom man utdanner seg til disse yrkene.

Erfaringen er også god å ha i andre type jobber. Selv jobber jeg i en ungdomsorganisasjon, og det å kjenne til ulike diagnoser og å kunne tilrettelegge for det i en organisasjon, er utrolig bra. Jeg jobber også i bar, og jobben som støttekontakt har bidratt til at jeg enklere kan gi tydeligere beskjeder og kan yte bedre kundeservice.

Hva tjener en støttekontakt? 

– Jeg tror det er vanlig å få rundt 160 kroner i timen. Man får også tilbakebetalt for utgifter for eksempel kino og lignende.

Hvordan er sjansene for å få jobb som støttekontakt?

– Jeg søkte på jobb som støttekontakt under korona, med kun videregående utdannelse og ett årsstudium i teater, og det gikk overraskende bra. Jeg tror det handler om personlig match. Dersom bydelen og personen du skal være støttekontakt for tror at dere kan være en god match, så er det ganske avgjørende for om du får jobben. Nå hadde jeg også litt erfaring fra sykehjem og så har jeg generelt sett jobbet med veldig mye forskjellig.