Spesialsykepleier innen psykisk helse og rus

Hvorfor valgte du å bli spesialsykepleier innen psykisk helse og rus? 

– Først hadde jeg en plan om å jobbe innen brannvesenet, men sot og støv med påfølgende luftveisplager satte en stopper for den planen. Da måtte jeg finne på noe nytt. 

Jeg prøvde forskjellig jobber, før jeg tilfeldigvis begynte som assistent ved en skole for ungdom med store atferdsvansker. Det var utfordrende, men også givende og gøy. Da begynte jeg å tenke på hvordan jeg skulle skaffe meg en jobb med psykososialt arbeid. Og fant ut at den beste veien måtte være å bli sykepleier. Det er en allsidig utdanning og kan gi mange muligheter for ulikt arbeid. 

Da jeg var ferdig med sykepleierutdanningen i 2007, begynte jeg å jobbe på en institusjon for rusavhengige. Etter hvert tok jeg en videreutdanning i psykisk helse, og i 2022 var jeg ferdig utdannet psykiatrisk sykepleier etter videreutdanning ved Høgskolen i Molde. Da hadde jeg over 15 års bred erfaring fra fagfeltet, og fordypning har vært meget nyttig for meg. 

Image

Foto: Anette Fet

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg har medleverturnus, det betyr at jeg bor på arbeidsplassen når jeg er på jobb. Jeg jobber i to døgn, og så har jeg fri i syv døgn. Hvis det er helg, jobber jeg tre døgn. Da sover jeg på nettene, men jeg kan bli utkalt hvis det er behov. Jeg jobber hos Stranda kommune innen habiliteringsavdelingen. Der jobber jeg mest med brukere som har en ROP-lidelse (rus og psykose) som trenger heldøgntjeneste. 

Et vanlig døgn i boligen kan være slik: Jeg våkner og sjekker først om det har vært noen kontakt på natt. Hvis et er akutte behov, må jeg sette av tid til dette. Jeg har brukere som trenger morgenmedisin, så jeg leverer dette og sjekker at de tar medisinen. Deretter må jeg kjøre to brukere til arbeid. Kanskje skal noen på en legetime, fysioterapeut eller andre undersøkelser, og trenger følge. 

Vi reiser også til dagsenteret, et kommunalt tilbud hvor vi kan spille sjakk, biljard, bordtennis og være sosiale. 

Så må jeg hente de brukerne som har vært på arbeid, kanskje må vi innom butikken. Noen trenger støtte her, da sosial angst ofte er et stort problem. Og så er det nye medisinrunder når vi kommer hjem. Kosthold kan være et problem for enkelte, da må jeg snakke med dem om de har spist eller trenger hjelp til matlaging. 

Jeg har alltid en runde med samtaler når jeg er på jobb. Da stiller jeg spørsmål til brukerne om psykisk helse, uhelse, hvordan livet kan bli best mulig for dem. Det kan handle om å mestre angst eller kvernende tanker og grubleri. Mange kan få tanker om at livet er så fælt og at alt er meningsløst. Da må vi snakke om dette, og som oftest får vi løst mange floker og brukeren får det bedre. Men for å skape en mer varig endring, må vi ha samtalene ofte. Å dele ting sammen, vil gi fellesskap, mening og håp.

Ofte er det spørsmål om medisiner. Kanskje har brukeren fått et utslett eller skjelvinger, og da må jeg som sykepleier vurdere tiltak, hva vi skal gjøre med dette, er det behov for kontakt med fastlege. Som sykepleier har jeg ofte arbeidsoppgaver som gjelder kroppslig helse, for eksempel sår som krever stell eller sting som skal fjernes. 

Så er det middag, og da setter jeg av tid til hjelp der. Kanskje noen trenger selskap eller noen trenger hjelp til å lage middagen eller planlegge. Det kan også være veiledning til husarbeid, vask og klesvask. Deretter er det nattmedisin til brukere som skal ha det. Noen brukere har problemer med søvn, og da må jeg gjennom dagen jobbe med hva som er lurt for å skape best mulig søvn.

I løpet av kvelden, pleier jeg å dokumentere alt jeg har gjort i løpet av dagen. Da skriver jeg ned hvem som har fått hvilken medisin når, hva vi har snakket om og hvorfor, og så videre. Det er viktig at dette er dokumentert riktig og godt nok. Dersom det skjer noe i ettertid er journalen kommunens dokumentasjon for hva som har skjedd og hva som er gjort. 

I helgene er det mindre planmessige oppdrag. Brukere skal ikke på jobb, da kan vi for eksempel tilby en fellesaktivitet. Det kan være en tur med kaffe til en gapahuk eller en strand, eller besøke bakeriet. 

Som sykepleier har jeg et spesielt ansvar for medisinhåndtering. Jeg må gå gjennom medisinene og ta ansvar for at dosene og kombinasjonene av legemidler er trygge. Dette er fastlegens ansvar, men også mitt ansvar som sykepleier. Hvis jeg oppdager ting, har jeg ansvar å melde fra. 

Hva kreves for å kunne jobbe som spesialsykepleier innen psykisk helse og rus? 

– Du må først bli sykepleier. For å ta denne utdanningen – som er en bachelor – må du ha studiekompetanse. Deretter krever de fleste høgskoler noen års relevant yrkeserfaring før du kan starte på et spesialiseringsstudie. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette er en jobb som krever tillit. Du møter sårbare mennesker som trenger hjelp. Du har taushetsplikt, og du håndterer reseptbelagte legemidler. Du kan altså ikke være kriminell eller ha rusproblemer, og jeg vil påstå at du ikke kan ha sinneproblemer eller betydelige psykiske utfordringer.

Denne jobben passer for personer som klarer å stå i vanskelige samtaler. Du må tåle gråt og andre sterke følelser. Hvis du er ukomfortabel med disse arbeidsoppgavene, vil du nok ikke trives så godt med dette yrket. Du må ha et ønske om å hjelpe mennesker, men samtidig ha respekt for menneskets autonomi – å ville bestemme selv. 

I mange jobber som psykiatrisk sykepleier jobber du sjeldent med intim- og sårstell, blod og sprøyter, men du må alltid være beredt til å ta slike jobber også. 

Hva liker du best med å være spesialsykepleier innen psykisk helse og rus? 

– Det jeg liker best med å være spesialsykepleier, er muligheten til å hjelpe andre mennesker, og på den måten hjelpe meg selv. Når jeg er «sykepleier Kjell», kjenner jeg på ekte arbeidsglede – tiden flyr, og jeg er fullt til stede. Arbeidet har også påvirket meg personlig. Jeg har blitt mer ydmyk, raus og bedre til å møte egne utfordringer. Det er en rolle som gir like mye som den krever.

Gjennom samtaler får jeg bruke meg selv faglig og menneskelig, og det gir meg stor mening å hjelpe andre til å finne håp, ressurser og nye perspektiver. 

Hva liker du minst?

– Det er svært utfordrende å arbeide med mennesker som ikke vil samarbeide, og som heller ser på deg som en fiende. Selv når du ser at de absolutt trenger hjelp. Et eksempel kan være rusmisbrukeren som drikker seg til døde, men som absolutt ikke vil snakke om at alkoholen (eller noe annet) er et problem. 

Det er vanskelig når personer blir tvunget til behandling. Det kan være flere situasjoner som tilsier tvungen behandling innen psykiatrien. Dette er regulert av psykisk helsevernlov kapittel 3. De fleste som blir innlagt på tvang er enten selvmordstruende eller de har en psykosesykdom og atferd som er farefull for dem selv eller andre. Enkelte kan være dømt til behandling etter kriminelle handlinger. 

Image

Foto: Anette Fet

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som psykiatrisk sykepleier finnes det svært mange muligheter, både i kommune, sykehus og privat sektor – over hele landet. 

Man kan jobbe på sengeposter, i distriktspsykiatriske sentre, med rusbehandling, i poliklinikker eller ambulante team som oppsøker pasienter hjemme. I kommunene jobber mange i psykiske helseteam, ofte tett på mennesker over kortere eller lengre tid. Tilbudene varierer etter størrelse på kommunen, fra spesialiserte tjenester til mer sammenslåtte funksjoner.

Det finnes også mange private institusjoner, som for eksempel Tyrilistiftelsen, der man kombinerer behandling med aktivitet og natur, som hundesledekjøring. 

Man kan jobbe både i by og bygd – og i prinsippet også internasjonalt. Du kan jobbe som psykiatrisk sykepleier over hele verden. Det krever at du har språket og forståelse av kulturen. Yrket gir stor fleksibilitet og mange spennende muligheter.

Hva kan man forvente i lønn som spesialsykepleier innen psykisk helse og rus?

– Sykepleierforbundet har en oversikt over tarifflønn. På sykehus starter årslønnen 555 000, og så tjener du mer jo lengre ansiennitet du får. I kommunen starter lønnen på 563 600 kroner. 

Tariffestet årslønn er minstesats. I tillegg kommer det kvelds- og nattillegg, helligdagstillegg med mer. Disse tilleggene utgjør mye hvis du jobber turnus. Noen av mine kollegaer jobber kun natt og tjener svært godt. Men det må også fungere med familie og små barn, og jeg har valgt å gå over til medleverturnus. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som spesialsykepleier innen psykisk helse og rus?

– Jeg tror at så lenge det er folk der, er det jobb til sykepleier med videreutdanning i psykisk helse og rus. Dette er behov som kommer med mennesker. Desto flere innbyggere, desto større behov. Politikerne snakker om eldrebølgen og mangelen på sykepleier.

I min region er det stadig ledige stillinger som er aktuelle for meg innen kommuner, på sykehus og også på private og andre statlige institusjoner. Dette er stillinger som søker primært etter psykiatriske sykepleiere eller miljøterapeut med spesialisering. Jeg ser jo også andre stillinger jeg kunne søkt på. Så vet jeg at det alltid er stort behov for vikarer i kommune og på sykehuset, både langtids- og korttidsvikariat og også tilkallingsvakter. 

Jeg vil tro at alle som har aktiv autorisasjon som spesialsykepleier har stor mulighet for arbeid. Desto mer erfaring og omdømme du bygger, desto enklere er det å få den jobben du ønsker deg.