Sivilingeniør

Hvorfor valgte du å bli sivilingeniør?

– Jeg har alltid likt realfag, spesielt matematikk og fysikk. Det var noe som passet meg. Etter videregående tok jeg befalsskolen og jobbet totalt tre og et halvt år i Forsvaret. 

Jeg hadde ikke realfag fra videregående, så jeg tok et halvårig forkurs der jeg fikk matematikk R1, R2 og fysikk 1 i et komprimert løp på seks måneder. Deretter startet jeg på ingeniørstudiet og tok en vanlig treårig ingeniørutdanning, altså en bachelorgrad. Men da jeg nærmet meg slutten valgte jeg å bygge på til master og bli sivilingeniør innen elkraft. 

Man kan absolutt klare seg fint med bachelor også, men jeg syntes det var bra å utfordre meg selv mer før jeg gikk ut i jobb. At det ble studier innenfor elkraft, kom litt gradvis. Jeg så at elektrifiseringen av samfunnet bare vil øke, og at stadig flere tekniske systemer må fungere stabilt. Da tenkte jeg at dette er et område med gode jobbmuligheter fremover. Det var egentlig min inngang til studiet.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som rådgivende ingeniør innen samferdsel med hovedfokus på vei og tunnel. Her er jeg med på å prosjektere det elektrotekniske anlegget som skal bygges. 

Typiske arbeidsoppgaver i prosjekter er 3D-modellering, tekniske tegninger, effektberegninger og tekniske beskrivelser. Det er ofte varierte arbeidsoppgaver i løpet av en arbeidsuke og jeg får utfordret meg på mye forskjellig. 

Stort sett skjer arbeidet på kontoret foran PC-en. Jeg er ute på befaring kanskje to-tre prosent av arbeidsåret. Vi har også noen fysiske møter. Jeg kan i prinsippet jobbe hvor som helst, men prøver å være mest mulig på kontoret. 

Det er en del av policyen hos oss i Rejlers, og med tre små barn hjemme er det fint å fysisk møte voksne mennesker også. Samtidig har vi fleksibilitet, så jeg kan ta igjen arbeid hjemme ved behov.

Det siste halve året har jeg jobbet mye med ny E6 ved Lillehammer, med tunneler, bruer og firefelts motorvei. Slike prosjekter kan vare i tre–fire år og involverer tre–fire ansatte på elektro. Det er den typen prosjekter Rejlers sikter seg inn på, men for å ha nok arbeid til alle tar vi også inn mindre oppdrag. 

Elektroprosjektering i tunnel er alt fra belysning, ventilasjon, styrbare skilt og rømningsutstyr. Kritisk utstyr må ha kabling og strømtilførsel fra to sider så utstyret ikke faller ut hvis noe ryker. 

Hovedoppgavene blir å finne gode løsninger som må 3D-modelleres, dimensjoneres og effektberegnes. Jeg må også sørge for at det er i henhold til kravene som stilles. Det stilles strenge krav til brannsikkerhet og prosedyrer ved brann i tunneler, og systemene må fungere optimalt når nødetatene eller Vegtrafikksentralen må i aksjon.

Utenfor tunneler jobber vi mye med veibelysning og tekniske skap. På motorveier ser du ofte skilt med lys og varierende budskap som kan endres etter behov. For eksempel nedskilting av fartsgrense eller endring av kjøremønster. Alt dette må ha strømtilførsel og styring. Da må vi koordinere med nettselskap som for eksempel Hafslund eller Elvia, for å sikre at vi har nok kapasitet der det trengs.

I slike prosjekter samarbeider vi ofte flere sammen i elektroprosjekteringen, og med andre fagfelt som vei, geoteknikk, vann og avløp, konstruksjon. For at løsningene skal bli gode er det viktig at fagfeltene har samme modenhet i prosjekteringen. Dette krever mye koordinering og avklaringer underveis i prosjektet. Dette er viktig for å finne gode løsninger som fungerer for alle.

Som rådgivende ingeniør kan man være innom mye forskjellig og hele tiden utfordre deg selv på nye områder. Jeg har vært heldig og har jobbet med mye forskjellig, og trives veldig godt med nye utfordringer.

Hva kreves for å kunne jobbe som sivilingeniør?

– For å bli sivilingeniør må du etter fullført bachelor i ingeniørfag og ta en mastergrad som kvalifiserer til sivilingeniørtittelen. Det er ikke alle mastergrader som kvalifiserer til å bli sivilingeniør, da det er krav om et visst antall studiepoeng i matte og fysikk. Noen studiesteder tilbyr også gjennomgående femårig sivilingeniørutdannelse.

Jeg tok bachelorgraden min innen elkraftteknikk på Høgskolen i Bergen. I løpet av bachelorstudiet fikk jeg interesse for fornybar energi og det grønne skiftet i industrien. Dermed valgte jeg masterstudiet Reneweble Energy på Universitetet i Agder, som er et engelsk språklig studie. 

Alle bachelor- og masterstudier inneholder mye matematikk og fysikk. Siden jeg spesialiserte meg innen elkraft har jeg også hatt mye elektrofag, mens andre sivilingeniørstudier kan ha mer fokus på andre fag.  

Overgangen fra studier til arbeidslivet var spennende, men også krevende. På studiet har man ofte oppgaver med én riktig løsning. I jobb finnes det flere mulige løsninger, og man må vurdere hva som er best med tanke på sikkerhet, kostnad og gjennomføring. Det er viktig å være strukturert, nøyaktig og like å løse problemer for å kunne jobbe som sivilingeniør. 

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tenker at et godt utgangspunkt er at du liker realfag. Det er tekniske og realfaglige utfordringer du jobber med. Hvis du synes matematikk er vanskelig, er det kanskje ikke riktig vei å gå. 

I tillegg er det en jobb hvor du får mye ansvar, og du må derfor like å ta ansvar. Er du ansvarsfull, pliktoppfyllende og liker tekniske utfordringer, passer yrket bra.

Hvis du ikke er så strukturert, kan det være mer krevende. Struktur er viktig i dette yrket. Det er heller ikke den mest sosiale jobben, siden du jobber mye med tekniske problemstillinger. Så hvis det aller viktigste for deg er å jobbe med mennesker, finnes det kanskje andre yrker som passer bedre.

Hva liker du best med jobben?

– Det jeg liker best, er å jobbe med store prosjekter over lang tid og være med fra tidlig fase til det faktisk blir bygget. Det gir mye å se at det man har vært med på å planlegge, faktisk blir realisert. Det å løse komplekse oppgaver og finne gode løsninger som både vi, entreprenør og byggherre er fornøyd med, gir en veldig god følelse.

Jeg jobber med samferdsel og bidrar til løsninger som er økonomisk og teknisk gode for samfunnet. Det er meningsfylt for meg. I tillegg er jobben fleksibel. Så lenge du leverer det som kreves, kan du tilpasse arbeidshverdagen. Du kan jobbe fra hytta, ta deg en skitur og få hverdagen til å gå opp med små barn. Det er en stor fordel.

Hva liker du minst?

– Det kan være perioder med høyt arbeidspress, spesielt når frister nærmer seg. Vi er avhengige av at alle fagene kommer i mål samtidig. Det kan være frustrerende når ting stopper opp.

Innen samferdsel jobber vi med statlige byggherrer. Her er det ofte mange interessenter involvert, og beslutningsprosesser kan ta tid. Det kan være en tålmodighetsprøve og tidvis frustrerende.

Image

Foto: privat

Hvilke andre jobbmuligheter finnes?

– Som sivilingeniør innen elkraft er det mange forskjellige jobbmuligheter. Du kan jobbe som rådgiver, slik jeg gjør. Ellers kan man jobbe for en entreprenør som utfører arbeidet, eller for byggherren som eier og forvalter det som blir bygget. 

Innen elkraft kan du jobbe i nettselskap, i Statnett eller i NVE, der man forvalter energiproduksjon og kraftsystemet i Norge. 

Innen rådgivning kan man etter hvert velge å utvikle seg videre som fagspesialist, prosjektledelse eller ledelse. Det er veldig mange muligheter og lett å finne en retning som passer hver enkelt.

Sivilingeniører finnes i mange fagfelt, ikke bare elkraft. Mulighetene er enorme, og jeg tror elkraft er en trygg vei å gå. Samfunnet skal elektrifiseres videre, både av hensyn til det grønne skiftet, forsvarsopprustning og sikkerhet. Det vil kreves mange med denne kompetansen fremover.

Hva tjener en sivilingeniør?

– Ifølge Tekna kan en nyutdannet sivilingeniør i 2026 forvente en grunnlønn på rundt 710 000 kroner i året. Også kan eventuelle bonuser komme i tillegg.

I rådgiverbransjen er bonusordninger vanlig. Stort sett øker lønnen ofte raskt med erfaring, og det er stor etterspørsel etter dyktige sivilingeniører. Generelt tjener man mer i privat sektor enn i offentlig sektor.

Hvordan er sjansene for å få jobb?

– Jobbmulighetene tror jeg går veldig i takt med samfunnets svingninger. Finanskriser og oljekriser har påvirket bransjen tidligere. Men akkurat nå er mulighetene gode. Veier skal oppgraderes, sikkerhetskrav skjerpes, Forsvaret skal rustes opp, og elektrifisering og fornybar energi utvikler seg raskt. Behovet er stort.