Sivilingeniør

– Hvis en sivilingeniør skulle skrevet en CV, så tror jeg de fleste ville sagt de er løsningsorientert, sier Erika Krone.
Portrett av Erika Krone
Erika Krone, 25 år
Sivilingeniør
Sweco, Oslo
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Så lenge hodet er på plass, skal det mye til for at du ikke kan jobbe som sivilingeniør.»
― Erika Krone
Intervju:
Jonina Reynisdottir
Publisert: 28.09.2021
«Så lenge hodet er på plass, skal det mye til for at du ikke kan jobbe som sivilingeniør.»
― Erika Krone
«Det er vår jobb å se problemer og så løse de.»
― Erika Krone

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Egentlig skulle jeg ikke det! Når jeg gikk på videregående trodde jeg at jeg skulle utdannet meg til noe innen samfunnsfag og språk, da jeg hadde stor interesse for det. Deretter ønsket jeg å bli arkitekt, men da trengte jeg fysikk. Når tiden var inne for å velge studier, la jeg til sivilingeniørstudiet på listen min. Når jeg kom inn endte jeg opp med å velge studiet, og nå er jeg sivilingeniør.

Image
Sivilingeniør Erika Krone logger inn på dataen sin på kontoret sitt.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det kan være ganske variert, men jeg er stort sett her på kontoret. Jeg jobber på ulike prosjekter. Hva jeg gjør er avhengig av prosjektet. Noen jobber mye med modellering og tegninger, mens andre jobber mer med beregninger og andre med overordnet ansvar for prosjektet og kunden. 

Typiske gjøremål for meg kan være å gjøre beregninger på en bro. Da tar jeg på hodetelefoner og jobber konsentrert. Så har jeg kanskje et møte med kunden eller de som leder prosjektet. Det er mye møter, også mot andre fag. Jeg jobber med geoteknikere, veiarbeidere og de som jobber på jernbaner.

Når vi får en bestilling fra en kunde, kommer den med et visst forarbeid, som for eksempel sier noe om hvilken type bro kunden ønsker. Da er vår oppgave å gjøre beregninger, altså å finne ut hvordan vi skal gjøre jobben. Da må vi se nærmere på for eksempel hvilke laster som skal på broa, om lastebiler skal kjøre på den, om det skal være gangtrafikk og om det er mye snø eller vind i området. Vi må også vurdere risikoer og hva som er spesielt viktig. Det er en stor jobb innledningsvis. 

Deretter må vi regne ut hvor mye betong vi trenger. Man skulle tro at man kunne ta én beregning for alle broer, men alle broer er ulike. De har ulike grunnforhold, ulik bruksområde og de skal stå i ulike klimaer. Det er alltid noe som er forskjellig. 

Som sivilingeniør skal du se hvilke utfordringer som finnes og finne gode løsninger. Dette må gjøres i starten, fordi hvis problemer finnes for sent, må hele prosjektet endres.

Sivilingeniører jobber med mange ulike konstruksjoner, men det er vanlig å spesialisere seg på én konstruksjon. Selv jobber jeg på brogruppen. Grunnen til at man velger seg en spesialisering er at det er mye regelverk som man må sette seg inn i, og da er det positivt å være god på ett område. Andre konstruksjoner en sivilingeniør kan jobbe med er bygninger, murer, jernbaner og lignende.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må ta en femårig utdannelse som sivilingeniør. Jeg tok min på NTNU i Trondheim. Utdannelsen min het bygg- og miljøteknikk.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg tror denne jobben kan passe til veldig mange mennesker. Så lenge hodet er på plass, så skal det mye til for at du ikke kan jobbe som sivilingeniør.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det jeg liker best med å være sivilingeniør er å få lov til å finne løsninger som følger lover og regler, som er gode for kunden og som faktisk fungerer i praksis.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det jeg liker best med jobben, er også det som er vanskeligst. Det er å finne løsninger som fungerer for alle de ulike leddene vi må forholde oss til, for eksempel kunden, entreprenør, loven og mer. I starten kan det være en overveldende prosess, men den er samtidig aldri kjedelig da man virkelig blir tvunget til å bruke hodet. 

Image
Sivilingeniør Erika Krone viser frem et prosjekt hun hadde på Bybanen i Bergen på en storskjerm.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Hvis en sivilingeniør skulle skrevet en CV, så tror jeg de fleste ville sagt de er løsningsorientert. Det er vår jobb å se problemer og så løse de. Man må være både kreativ, kritisk og analytisk. Man bør også ha et hode for matte.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan selvfølgelig ta doktorgrad. Det er veldig teoretisk. Man kan også videreutdanne seg innad i firmaet. Noen sivilingeniør sitter mest med modellering, andre med prosjektledelse og noen med beregninger. Man kan ta kurs innen disse ulike områdene og lære mer om ulike verktøy som brukes. Det finnes mange muligheter.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Tekna, min fagforening, oppgir at 570.000 kroner er anbefalt begynnerlønn i privat sektor. 

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene er gode. Vi er 25 ansatte, og vi ansatte tre relativt nyutdannede nå nylig. Dette er en bransje med høy etterspørsel. Det er litt vanskeligere å få jobb hos rådgivende ingeniør, kontra hos entreprenør, men det er absolutt mulig, du må bare ha gode karakterer å vise til. Det er kanskje også litt vanskeligere å få jobb i Oslo enn andre steder, men på et generelt grunnlag er det veldig gode jobbmuligheter.

Tilhørende utdanninger

Sivilingeniør

For å bli sivilingeniør må du ta en femårig utdanning. Du kan enten starte direkte på et femårig masterprogram innenfor teknologiske fag eller ta en bachelor i ingeniørfag etterfulgt av et toårige masterprogram i teknologi. Dette gir deg retten til å bruke den beskyttede tittelen sivilingeniør.

Finn studier
Ingeniør

En ingeniørutdanning kombinerer realfag og teknologifag, og gir kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn.

Finn studier
Videreutdanning for ingeniører

En videreutdanning gir deg spesialisert kunnskap innen det valgte fagomårdet.

Finn studier