Saksbehandler

Hvorfor valgte du å bli saksbehandler?

− Jeg er utdannet sykepleier og jobbet i hjemmesykepleien i 15 år. Jeg trivdes godt i jobben, men ønsket etter hvert en mer forutsigbar arbeidstid og mer tid til livet utenfor jobb. Jeg hadde også hørt mye positivt om saksbehandlerrollen fra andre jeg hadde jobbet sammen med.

De siste årene i hjemmesykepleien hadde jeg en samhandlingsstilling med mye koordinering og oversikt over pasientforløp og logistikk. Det ga meg innblikk i en annen side av helsetjenesten som jeg syntes var spennende.

Jeg likte tanken på å kunne kombinere pasientkontakt og samtaler med mer kontorarbeid. Samtidig ønsket jeg å bygge videre på kompetansen min, og derfor tok jeg videreutdanning i helserett og saksbehandling. Da føltes det naturlig å søke meg over i en saksbehandlerrolle.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Arbeidshverdagen min er todelt. Jeg veksler mellom å jobbe seks uker i det som kalles drift og tre uker på en korttidsavdeling.

Når jeg er i drift, behandler jeg søknader om ulike helse- og omsorgstjenester, som for eksempel hjemmesykepleie, trygghetsalarm, dagsenter, korttidsopphold og langtidsplass på sykehjem. 

Arbeidsdagen starter gjerne med et morgenmøte der vi fordeler saker, diskuterer problemstillinger og avklarer hvilke saker som haster mest. Vi får henvendelser direkte fra innbyggere, men også fra fastleger, sykehus og andre kommunale tjenester. 

En viktig del av jobben er å gjennomføre hjemmebesøk. Da kartlegger jeg hjelpebehovet og vurderer om personen oppfyller kriteriene for å få tjenesten det er søkt om. Ofte får man et bedre bilde av situasjonen når man møter folk hjemme hos dem. Det hender at noen søker om én tjeneste, men at kartleggingen viser behov for andre tiltak eller hjelpemidler. En del av oppgaven er derfor å informere og veilede om hvilke tjenester som finnes.

I driftsperiodene har jeg telefonvakt enkelte dager. Andre dager er satt av til hastesaker som må løses raskt. Utover dette har jeg stor frihet til å styre arbeidsdagene selv.

Når jeg jobber på korttidsavdelingen, følger jeg opp pasienter som oppholder seg der etter sykehusinnleggelse. Da vurderer jeg behovet for videre tjenester og opphold, deltar i møter med pasienter og pårørende og skriver vedtak om forlengelse av korttidsopphold når det er nødvendig. Jeg samarbeider tett med blant annet sykepleiere, leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

Hver uke deltar jeg i tverrfaglige møter der vi går gjennom pasientene og planlegger veien videre. Jeg må sørge for at pasientene har gyldige vedtak, og at overgangen mellom ulike tjenester fungerer best mulig. På den måten bidrar jeg til god pasientflyt og til at pasientene får den hjelpen de trenger.

Hva kreves for å kunne jobbe som saksbehandler?

− Saksbehandlere jobber innen mange ulike områder, for eksempel i kommuner, banker, forsikringsselskaper og NAV. Hvilken utdanning og bakgrunn som kreves, varierer derfor ut fra hva slags saker man skal jobbe med.

Der jeg jobber, behandler vi søknader om helse- og omsorgstjenester. Derfor har de fleste saksbehandlerne en helsefaglig utdanning på bachelornivå, for eksempel som sykepleier, fysioterapeut, vernepleier, sosionom eller barnevernspedagog. 

Det er også en fordel å ha erfaring fra tjenestene man saksbehandler for, fordi jobben innebærer å kartlegge behov, gjøre faglige vurderinger og kjenne til hvilke tilbud som finnes.

Selv er jeg utdannet sykepleier og jobbet i hjemmesykepleien i mange år før jeg ble saksbehandler. Jeg har også tatt videreutdanning i helserett og saksbehandling på 30 studiepoeng. Denne videreutdanningen er ikke et krav for jobben jeg gjør, men det er en fordel. For min del ga det nyttig kunnskap og gjorde overgangen til saksbehandlerrollen lettere.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer godt for personer som er flinke til å kommunisere og liker å jobbe med mennesker. For å kunne gjøre gode vurderinger må man lytte, stille spørsmål og kartlegge behov.

Man bør også være empatisk, samtidig som man klarer å være saklig og profesjonell. Det er ikke alltid mulig å innvilge det folk søker om, og da må man kunne forklare beslutningene på en tydelig og respektfull måte.

I tillegg er det viktig å være ryddig og strukturert. Jobben innebærer mye dokumentasjon, og man må være nøye med å innhente og registrere riktige opplysninger.

Det er også nødvendig å kunne jobbe selvstendig og ta egne vurderinger, men samtidig være komfortabel med å søke råd hos kolleger eller andre fagpersoner når man trenger det.

Hva liker du best med å være saksbehandler?

− Jeg liker kombinasjonen av pasient- og pårørendekontakt og kontorarbeid. Det er en fin variasjon i arbeidsdagene når de både inneholder møter med mennesker og tid til å jobbe med sakene.

Jeg setter også pris på samarbeidet med andre tjenester og fagpersoner. Mange saker løses i fellesskap, og jeg liker å bidra til å finne gode løsninger.

I tillegg trives jeg godt med arbeidstiden. Etter mange år i turnus som sykepleier setter jeg pris på en mer forutsigbar arbeidshverdag.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er situasjoner der jeg ikke kan gi folk den hjelpen eller de tjenestene de ønsker seg. Som saksbehandler må jeg forholde meg til det tilbudet kommunen har og de kriteriene som gjelder.

Det kan være krevende å stå i slike situasjoner, særlig når det gjelder mennesker som er alvorlig syke eller har store hjelpebehov. Samtidig er dette en del av jobben, og noe man må lære seg å håndtere på en god måte.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− En mulig videre karrierevei er å gå inn i en lederrolle. Da får man mer ansvar for drift, organisering og oppfølging av ansatte. I den typen stillinger kan det være aktuelt å bygge på med lederutdanning.

Saksbehandlerkompetanse kan også brukes på andre områder. For eksempel kan man jobbe som saksbehandler i NAV eller i andre offentlige virksomheter. Erfaring med saksbehandling, regelverk og vurdering av behov er kompetanse som kan være nyttig i mange ulike stillinger.

Hva tjener en saksbehandler?

− Lønnen varierer noe ut fra erfaring, ansiennitet og arbeidssted, men i min stilling ligger den på rundt 680 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som saksbehandler?

− Innenfor helse- og omsorgstjenestene er det ikke så mange saksbehandlerstillinger. Det er også relativt få som slutter i jobbene, så det blir ikke lyst ut stillinger så ofte. Derfor kan det være lurt å følge med på ledige stillinger og gripe mulighetene når de dukker opp.