Pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver)

Hvorfor valgte du å bli PP-rådgiver?

– Veien inn i yrket som PP-rådgiver ble til litt tilfeldig. Jeg startet som stipendiat på folkehøyskole. Senere jobbet jeg som miljøarbeider, hvor jeg oppdaget at jeg trivdes godt i arbeidet med mennesker som har spesielle behov. Det førte meg videre til studier i spesialpedagogikk, som jeg opplevde som veldig spennende. 

Etter hvert tok jeg en master med fordypning i audiopedagogikk. Det jeg likte aller best underveis i utdanningen, var de faglige drøftingene. Jeg visste faktisk ikke helt hva PP-tjenesten var før jeg selv kom i kontakt med den da jeg jobbet i barnehage etter studiene. Der fikk jeg se hvordan PP-rådgivere jobbet – ikke direkte med barnet, men som veiledere for de voksne rundt. Det var noe ved den rollen som tiltrakk meg, og jeg skjønte at dette kunne være en spennende retning å gå. Så jeg søkte da det åpnet seg en mulighet – og slik ble veien til.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag som PP-rådgiver er både variert og krevende, med en god blanding av kontorarbeid og feltarbeid ute på skoler eller i barnehager. Jeg starter gjerne dagen med å sjekke kalender og e-post for å få oversikt og forberede meg på dagens oppgaver. Deretter kan dagen fortsette med en observasjon i en skoleklasse. Slike observasjoner skjer gjerne i forbindelse med at en elev er henvist til PP-tjenesten. Jeg ser da på hvordan eleven fungerer i skolehverdagen – arbeidsvaner, konsentrasjon, deltakelse og hvordan undervisningen er lagt opp. Observasjonen danner grunnlag for videre vurdering og tiltak.

Etter observasjonen har jeg ofte samtaler med kontaktlærer eller andre ansatte på skolen for å drøfte det jeg har sett, og for å finne ut om det er behov for videre kartlegging eller testing av eleven. Noen ganger går jeg direkte videre til en ny skole og ny observasjon, mens andre dager setter jeg meg tilbake på kontoret og jobber med saksbehandling. En viktig del av jobben er å skrive sakkyndige vurderinger. Det innebærer å sammenfatte informasjon fra skolen, observasjoner, tester og samtaler med elever og foresatte – ofte også fra andre instanser som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). På bakgrunn av dette gir jeg faglige anbefalinger om mål og tiltak opp mot læreplanen.

Arbeidstiden er fra 08.00-15.35, med fleksitid. Vi har kjernetid fra 09.00-14.35 hvor vi må være tilgjengelig. Tiden utenfor kjernetiden kan vi flekse litt som vi vil, med mindre det er lagt opp til møter eller lignende vi må delta på. Ofte begynner jo skolene 08.30 – så arbeidsdagen begynner ofte da.

Det er mye samarbeid i hverdagen – med lærere, rektorer, foresatte og elever. Selv om arbeidsoppgavene kan ligne fra dag til dag, er hver elev og situasjon unik. Det menneskelige møtet står sentralt i alt jeg gjør. Det er nettopp dette mangfoldet av barn og unge, med ulike forutsetninger og behov, som gjør jobben meningsfull og givende.

Hva kreves for å kunne jobbe som PP-rådgiver?

– For å kunne jobbe som PP-rådgiver må man ha mastergrad, vanligvis i spesialpedagogikk eller i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Alternativt kan man være utdannet psykolog. I tillegg kreves det i mange kommuner – for eksempel i Oslo – at man har utredningskompetanse. Det innebærer at man er sertifisert i evnekartleggingsverktøy, som WISC, som brukes til å vurdere barns kognitive ferdigheter. Dette er en viktig del av arbeidet vårt når det gjelder kartlegging og vurdering av tilretteleggingsbehov.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for personer som er gode på samarbeid og trives med mye kontakt med mennesker. Man bør kunne møte ulike mennesker med åpenhet, respekt og forståelse, uansett bakgrunn. I tillegg er det viktig å kunne jobbe strukturert og håndtere en travel hverdag, ettersom man ofte har mange parallelle saker. Man styrer i stor grad egen arbeidstid, og det krever selvstendighet og evne til å prioritere. Yrket passer mindre godt for personer som helst vil jobbe alene eller har vanskelig for å håndtere press i en hektisk arbeidshverdag.

Hva liker du best med å være PP-rådgiver?

– Det mest meningsfulle med jobben er å bidra til at barn og unge får utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger. Å kunne legge til rette for at de får brukt sitt potensial, gir stor motivasjon. 

Jeg liker godt at arbeidsdagene gir rom for både faglig fordypning og menneskemøter. Selv om oppgavene kan ligne, er ingen saker helt like – hvert barn og hver situasjon krever nye vurderinger og tilnærminger. 

Hva liker du minst?

– Selv om jeg trives med å skrive sakkyndige vurderinger og synes det er en viktig del av jobben, kan det i perioder bli mye skrivearbeid. Når det er ekstra hektisk og mange frister samtidig, kan det bli ensformig og litt tungt. Jeg foretrekker nok de dagene hvor jeg er ute og møter elever og kollegaer, fremfor å sitte ved pulten hele dagen. Men det er også noe fint med roen det gir – og det er jo en del av helheten i jobben.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Selve yrket er relativt smalt, men det finnes flere muligheter for fordypning og utvikling. Mange jobber i fagteam som spesialiserer seg på bestemte områder, som for eksempel språk, leseferdigheter eller psykososialt miljø. I slike team jobber man ofte med å utvikle gode verktøy, drive intern opplæring eller kurse lærere. For eksempel, siden jeg har bakgrunn som audiopedagog, sitter jeg ofte i faggrupper som jobber spesielt med det feltet. I tillegg finnes det lederroller, som å lede et fagteam eller bli seksjonsleder. Så det finnes absolutt utviklingsmuligheter – både faglig og administrativt.

Hva tjener en PP-rådgiver?

– Det kan variere litt mellom kommuner og arbeidsgivere, men det er generelt en god og stabil lønn. I Oslo kommune ligger lønnen på mellom 640 000-770 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som PP-rådgiver?

– Tidligere har det vært ganske gode muligheter for å få jobb, spesielt for dem med riktig utdanning og noe arbeidserfaring fra skole eller barnehage. Nå ser vi imidlertid at det er blitt flere søkere og færre stillinger – delvis på grunn av nedskjæringer i kommunesektoren. Akkurat nå er jobbmarkedet litt trangere enn før, men det finnes fortsatt muligheter. Det er alltid noen som bytter jobb eller går av med pensjon, så det dukker jevnlig opp ledige stillinger. Det viktigste er å ha det formelle på plass og gjerne litt relevant erfaring fra praksisfeltet.