Pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver)

Hvorfor valgte du å bli PP-rådgiver?

– Valget falt på PP-rådgiver da det hang tett sammen med mastergraden jeg tok (pedagogisk-psykologisk rådgiving på UiO), som i star grad er rettet mot en jobb i PP-tjenesten. Som en del av mastergraden var jeg åtte uker i praksis i en PP-tjeneste, og jeg fikk god innsikt i yrket igjennom utdanningen. Jeg likte at det virket som en variert jobb med mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det er også en spennende og lærerik jobb, hvor man møter på mange forskjellige utfordringer. En utfordrende jobb på en positiv måte. Og så er jo hovedmotivasjonen at man får bidratt til at barn og unge får en bedre skolehverdag.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagene er veldig forskjellige, men består ofte av forskjellige type møter, enten med elever, foreldre eller ansatte i skolen. Jeg jobber med elever i grunnskolen, men noen i PP-tjenesten jobber også i barnehage. Jeg har noen faste samarbeidsmøter med skolene som er fordelt utover forskjellige dager, og bruker mye tid i møter, hvor jeg drar ut til forskjellige skoler. Når jeg er ute på skolene jobber jeg med systemarbeid. Dette kan for eksempel være å støtte skolene i hvordan de best kan inkludere elever, eller hvordan de best kan få til tilpassing og forebygge skolefravær. Mye av dagen går til å kartlegge elever, for eksempel hvis man mistenker at en elev har lese og skrivevansker. Ellers går en del tid til skrivearbeid, eksempelvis å skrive sakkyndige vurderinger, som er et dokument vi må skrive der vi kommer med anbefaling om en elev bør ha spesialundervisning på skolen eller ikke. 

Hva kreves for å kunne jobb som PP-rådgiver?

– Det er hovedsakelig krav om mastergrad, ofte en mastergrad i pedagogikk eller innenfor spesialpedagogikk, men det er også noen som er utdannede psykologer. Jeg har en bachelor i pedagogikk fra NTNU i Trondheim, og en mastergrad i pedagogisk-psykologisk rådgiving fra UiO.
 
Det står ofte i stillingsannonser at det er en fordel med ulik testkompetanse, for eksempel at man er sertifisert i ulike utredningsverktøy. Slike tester teller positivt, og er også bakt inn i noen mastergrader. Men om man ikke har denne kompetansen er det også mulig å bli sertifisert gjennom jobben. For en ung person uten mye erfaring anbefales det å ta en relevant mastergrad hvis målet er en jobb i PP-tjenesten. 

I vår tjeneste er det krav om førerkort og at du kan disponere egen bil, men dette er nok forskjellig fra kommune til kommune. Det er også krav om å fremlegge politiattest.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– PP-rådgiver passer for mennesker som er glade i å arbeide med andre mennesker, også forskjellige mennesker – for du møter både barn, unge, foreldre, lærere og ledere. Du møter mange forskjellige og bør ha et åpent sinn. Det er også en jobb der det er en fordel at du er litt trygg på deg selv og egen kompetanse, for du møter kanskje på noen situasjoner hvor man ikke alltid er enige i alt.

Du kan oppleve press fra skolen eller foreldre, og du må likevel gi en uavhengig vurdering. Så det er en fordel om du er trygg på den type situasjoner. Ellers er det viktig å være tålmodig og god til å lytte. Du kan også oppleve situasjoner hvor elever eller foreldre er veldig fortvilet, og da er det viktig å ha empati og å sette seg inn i deres situasjon. Det er også en jobb hvor det tidvis kan være høyt arbeidstempo og mye som skjer, så det er en fordel om du er glad i at det skjer mye på en gang. Du kommer langt om du er effektiv og arbeidsom som person.
 
Yrket vil nok ikke passe for personer som ikke er interessert i å jobbe med mennesker. For meg som jobber med elever i grunnskolen, er det en forutsetning at jeg er glad i å jobbe med barn og unge. Mye kan man lære seg, og man er ikke alene i jobben. Man får støtte fra kollegaer og ledere, så hvis man ikke er veldig effektiv som person tror jeg man kan være en god PP-rådgiver. Men jeg tror det er viktig at man er glad i å jobbe med mennesker og trives med det, siden mye av arbeidsoppgavene går ut på å møte andre mennesker. Man sitter ikke bare foran en PC for seg selv, man er veldig mye ute i forskjellige situasjoner og møter mennesker.

Hva liker du best med å være PP-rådgiver?

– Jeg liker best at det er en variert arbeidshverdag, og at jeg får bidratt til å hjelpe barn og unge med å få det bedre på skolen. Det er veldig givende å finne gode tiltak som fungerer for elever, sammen med resten av støtteapparatet rundt. Å finne elevens styrker og bygge videre på de. Jeg kommer inn med et annet perspektiv enn hva foreldre, elever og skolene har – og når jeg kommer inn med nye tanker og forslag, og det fungerer godt, så er det veldig givende. Jeg liker også veldig godt at det er en jobb jeg lærer noe nytt i hele tiden, det er ikke en jobb man blir helt utlært i. Vi møter elever med mange forskjellige utfordringer, og jeg lærer ofte noe nytt når det gjelder hvordan man kan tilrettelegge best mulig for elever med ulike vansker. Dette er et fagfelt som stadig utvikler seg, og hvor det ofte kommer ny forskning. Man kan hele tiden lese noe nytt som gjør at man utvikler seg og lærer nye ting. 

Hva liker du minst?

– Det er nok at tiden ikke alltid strekker til med alt man vil oppnå. Det er ikke alltid tid til å følge opp saker så lenge som man kunne ønske. Jeg er mye ute på skoler, men det er ikke alltid så mye tid til å gå i dybden på ting. Det er sjelden tid til å følge opp så lenge jeg kunne ønske, fordi det ofte er mye som skal gjøres. Jeg liker godt at det er mye å gjøre, men jeg liker minst at det også betyr at man ikke alltid har så god tid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er litt forskjellige muligheter avhengig av interesse og utdanning. Som PP-rådgiver er det mange som jobber enten i PP-tjenesten som jeg gjør, eller som spesialpedagoger, sosiallærere eller rådgivere på skolen, enten i grunnskolen eller i videregående opplæring. Det er også noen som velger å jobbe i barne- og ungdomspsykiatri (BUP), Statlig spesialpedagogisk tjeneste eller i Utdanningsdirektoratet. Det er også mulig å ta forskjellige videreutdanninger eller spesialistutdanninger, så man for eksempel kan jobbe mer rettet mot familieveiledning eller lignende.

Hva tjener man som PP-rådgiver?

– Lønnen starter nok på alt mellom 500–550 000 i startlønn, og så går den gradvis opp med høyere ansiennitet og mer arbeidserfaring.

Hva er sjansen for å få jobb som PP-rådgiver?

– Sjansene er nok veldig gode hvis man har relevant utdanning og interesse for fagfeltet. Av de jeg studerte med tror jeg mer eller mindre alle fikk jobb før vi var ferdige, eller rett etter studiet var ferdig. Jeg ser ofte ledige stillinger som PP-rådgivere, men det er sikkert stor variasjon fra kommune til kommune på hvor mye ledige stillinger det er. Jeg jobber i Asker kommune, som er en forholdsvis stor kommune, og jeg fikk jobb før jeg var ferdig å studere.