Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært veldig opptatt av naturmangfoldet fordi jeg har vært mye ute i naturen og har et stort miljøengasjement. Lysten til å bli akkurat paleontolog dukket opp første gangen da jeg besøkte en dinosaurutstilling på Naturhistorisk Museum som sjuåring. Etter at jeg var der på utplassering i niende klasse, fikk jeg enda mer lyst. Jeg ble fascinert av at man kan forstå hvordan livet på jorda har endret seg gjennom milliarder av år og av de store dyrene i seg selv, fordi de var så ulike dagens dyreliv.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– For at jeg skal ha noe å forske på, må vi grave fram fossiler. Jeg har vært på feltarbeid på Svalbard fire sesonger og gravd fram fiskeøgler og svaneøgler som er 150 millioner år gamle, og noen faktisk så mye som 252 millioner år gamle. Da bor vi i telt og graver fossiler nesten døgnet rundt i to uker. Resten av året bruker jeg på å rense og lime disse fossilene og studere dem. Jeg ser på fossilene, måler, tar bilder og beskriver dem, og da er det helt sentralt å lese mye som andre har skrevet, og besøke museumssamlinger andre steder i verden. Jeg bruker ulike metoder for å analysere det jeg finner, for eksempel om variasjon i knoklene og slektskap mellom dyrene. I tillegg bruker jeg mye tid på å formidle det vi finner ut, til andre forskere gjennom artikler og konferanser, og til folk flest gjennom media og nettsider.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli paleontolog må man skrive en masteroppgave om fossiler, og i Oslo gjør man det hos oss på Naturhistorisk Museum. For å kvalifisere deg til mastergraden, må du ta en treårig bachelorgrad i enten biovitenskap eller geologi. For å forstå paleontologi trenger du fag både i biologi og geologi, så de fleste tar en grad i det ene faget og fyller på med studiepoeng fra det andre.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker faktisk det aller meste! Jeg er heldig som kan følge fossilene hele veien fra funn i felt til ferdig publisert forskning, og synes at det gir en større innsikt enn hvis man jobber med materiale som andre har samlet. Det er utrolig fint å være en som er med på å forstå litt mer om livet på kloden vi bor på.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg misliker den ekstremt sterke konkurransen om penger og stillinger, og kravet om å publisere veldig mange vitenskapelige artikler hele tiden.

Image
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg forsker, og mange av dem som vil studere paleontologi ønsker det. Det finnes utrolig mye å forske på, når man vet at livet er nesten fire milliarder år gammelt! Paleontologisk kunnskap brukes ikke bare til å beskrive dyr som har levd før, men også til å forstå blant annet hvordan kontinentene har flyttet på seg og klimaet har endret seg over tid. I tillegg til forskning kan man jobbe med forskningsformidling for eksempel på et museum, eller man kan undervise.

Hva kan du forvente av lønn i dette yrket?

– Man blir ikke rik som paleontolog, men jeg tror ikke noen velger dette for å bli rike. Jeg tjener akkurat passe mye, omtrent som andre statsansatte, og hvis man blir professor kan man tjene riktig så bra.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Spør meg igjen om et år! Det er ikke mange paleontologstillinger, og det er hard internasjonal konkurranse. Jeg har vært veldig heldig som har fått forske i snart fire år, men vet ikke om jeg kan fortsette med det når kontrakten min går ut.

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
For å forstå paleontologi trenger du fag både i biologi og geologi, så de fleste tar en grad i det ene faget og fyller på med studiepoeng fra det andre.
Lysten til å bli akkurat paleontolog dukket opp første gangen da jeg besøkte en dinosaurutstilling på Naturhistorisk Museum som sjuåring.