Paleontolog

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Jeg valgte det fordi jeg har alltid vært interessert i naturvitenskap, og spesielt fossiler. Paleontologi går ut på å studere fossiler og livets historie. Før jeg ble paleontolog, visste jeg ikke at det gikk an å bli det. Det var først da jeg begynte på en bachelorgrad i biologi på universitet og traff paleontologer som var ansatt der, at jeg forstod at det var noe for meg også. Da begynte jeg å studere paleontologi.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg er forsker, og forsker på fossiler. Når jeg ikke har hjemmekontor, pleier jeg å jobbe på museet. En vanlig arbeidsdag går ut på å beskrive fossilene, dokumentere dem, ta bilder og måle dem, og i tillegg skrive vitenskapelige artikler om fossilene. Det blir en del jobbing på datamaskiner med instrumenter. Et eksempel på et instrument er CT-skanning. Da studerer vi fossilene inni steinen ved å bruke røntgenstråler.

På sommeren er det mye feltarbeid. Jeg er på Svalbard da, og der bruker vi for det meste spader og krafser, som er et jordbruksredskap, i tillegg til små børster og koster for å få vekk steinen fra fossilene i nærmere detalj. Deretter gjør vi fossilene klare for å pakkes inn i gips for å tas med hjem. Alle fossilene blir pakket inn i vått dopapir først og så gips, før de trygt kan fraktes hjem til museet. En del av fossilene vi har på museet er samlet gjennom de siste 200–300 årene, hvor alt fra geologer til vanlige folk har samlet dem inn og gitt dem til museet. Ellers så er det ansatte som har hentet det selv gjennom feltarbeid.

Mitt spesialfelt er fossiler som har ryggrad – dette er alt fra fisk til dinosaurer. De dyrene jeg jobber med er ganske store i utgangspunktet, så jeg er spesialist på reptiler som bodde i havet da dinosaurene var på land. Først må fossilene prepareres når de kommer fra felt, det vil si at vi fjerner det som er mulig å fjerne av stein rundt kroppen av dyret, så måler vi på spesifikke plasser av skjelettet for å finne ut for eksempel hvor stor skallen er. På den måten kan vi sammenlikne med andre liknende fossiler som er funnet andre steder. Vi bruker også semiproft kamerautstyr til å ta bilder, dokumentasjon og deretter skrive vitenskapelige artikler om funnene.

Andre arbeidsoppgaver er undervisning for studenter som er tilknyttet museet, samt å holde foredrag om forskningen min. Nylig gjorde jeg et digitalt foredrag for et museum i Utah i USA.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Du må ha en utdanning for å komme deg inn i dette yrket. Du kan velge to ulike veier inn. Enten kan du ta grunnutdanning i geologi eller biologi, da tar du først en bachelorgrad. Paleontologi handler om både geologi (stein) og biologi (dyr), så du må ha en kjennskap til disse området. Deretter spesialiserer du deg i paleontologi gjennom en mastergrad, og det er først da du begynner å jobbe med dette faget i en masteroppgave.

Det er ingen spesifikk paleontologiutdanning i Norge. Det finnes bachelorgrader i paleontologi i England, men her i Norge er det et ganske lite miljø.

Av personlige egenskaper må du være interessert i faget og like å jobbe med fossiler og stein. Hvis du skal på feltarbeid, må du være glad i å være ute og kunne tåle å bli skitten på hendene siden du graver i stein og jord. I tillegg er det viktig å være analytisk siden du skal dokumentere hva du jobber med, og lese og identifisere ulike fossiler. Siden det er mye gruppearbeid i jobben, må du være flink til å samarbeide, spesielt under feltarbeid hvor du jobber tett på mange mennesker. Men selvstendighet er også en forutsetning i jobben, så det å være tilpasningsdyktig er nok en god egenskap å ha som paleontolog da du har veldig mange ulike arbeidsoppgaver – det er både forskning, undervisning, veiledning, foredrag, utvikling av utstillinger på museet og feltarbeid.

I det akademiske miljøet er det vanlig å ta en del av utdanningen eller jobben et annet sted eller annet land. Du må derfor være glad i å reise, og det er også vanlig å reise for å se på andre museumssamlinger rundt omkring i verden.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Personer som ikke er nysgjerrig, interessert i fossiler og ikke ønsker å finne ut av ting eller jobbe sammen med andre mennesker, vil nok ikke trives i denne jobben.

Hvis du ikke kan drive med feltarbeid på grunn av fysiske begrensninger, er det andre muligheter. Du kan forske på eksemplarer som allerede har blitt samlet inn og jobbe mer på data, med CT-skanning.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker at arbeidsdagene er såpass varierte. Jeg kan gjøre alt fra undervisning til å drive på med knokler på lab, til å forske på datamaskinen. Og så kan jeg selv velge litt hva jeg vil bruke arbeidsdagen på – det er absolutt det beste. Ja, og så feltarbeid, det er nok min favorittdel av jobben! Det er en helt spesiell opplevelse å dra ut i ødemarka på Svalbard å grave etter fossiler. Den følelsen du får når du finner et skjelett som ingen andre har funnet før, den er fantastisk!

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det er ikke så mye jeg liker dårlig, men det kan være litt intenst når det veldig mange ting som skjer samtidig og mange prosjekter parallelt.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Du bør være nysgjerrig og like å jobbe utendørs med feltarbeid. Jeg anbefaler denne jobben for mennesker som trives med å jobbe sammen med andre mennesker.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Siden masteroppgaven er så spesifikt rettet mot paleontologi, er det ikke så mange andre muligheter i selve yrket, men du kan videreutdanne deg til for eksempel lærer. Tidligere har det vært mulig å jobbe i olje- og gassektoren, hvis du har en geologirettet bakgrunn. En del av våre studenter har fått jobb der. Selv om du tar en mastergrad i paleontologi, er du ikke helt låst til det yrket. Du har flere ben å stå på siden du i bunnen har en bachelorgrad i enten biologi eller geologi.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det er vanlig akademisk lønn hvis du blir ansatt som doktorgradsstipendiat, postdoktor eller professor. Lønnen varierer mellom 500.000 og 600.000, avhengig av hva slags stilling du er i.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Nå er det bare i det akademiske man kan få jobb, altså ved universiteter og museer hovedsakelig. Spesielt her i Norge er det få faste stillinger, og kun i akademia. Men i utlandet er det større sjanser for å få seg jobb i flere andre stillinger.

Men det er mulighet for å få seg en midlertidig stilling, som for eksempel stipendiat eller postdoktor. Å være stipendiat vil si at du har en doktorgradsstilling på universitetet. Dette er en betalt utdannelse som tar tre–fire år og da jobber du med et forskningsprosjekt helt fram til du har levert en doktorgradsavhandling. Postdoktor betyr at du har en midlertidig forskerstilling fra ett–fire år, og at du er ansatt som forsker. Da har du allerede en doktorgrad fra før. Det er denne stillingen jeg har nå.