Obduksjonstekniker

Hvorfor valgte du å bli obduksjonstekniker?

– Det var en ren tilfeldighet. Jeg var ferdig utdannet bioingeniør, og planen var å ta det som nå tilsvarer master i cellebiologi. Så ble jeg oppringt fra seksjon for patologi med tilbud om jobb. De visste hvem jeg var siden jeg hadde vært der i praksis som student. På den tiden var det veldig vanskelig å få jobb som bioingeniør, og derfor var et jobbtilbud fristende. Likevel var jeg usikker på om jeg skulle takke ja. Jeg syntes nemlig det som hadde med død å gjøre var skremmende, og jeg hadde aldri før forestilt meg et slikt yrke. Men jeg endte opp med å takke ja til tilbudet og la planene om mer utdanning på is. Nå har jeg hatt dette yrket i 28 år.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter med at faggruppen min, som består av tre personer, fordeler arbeidsoppgavene oss imellom. Så går vi hver til vårt, men vi samarbeider med mange andre. Det kan være begravelsesbyråer, prester, patologer, bioingeniører og merkantilt personell.

Jeg har en til to obduksjoner i uka. En obduksjon er en grundig gjennomgang av kroppens indre organer. Organene blir tatt ut av kroppen for diagnostikk slik at en lege skal kunne bestemme dødsårsak. Hele obduksjonsprosessen kan ta fra tre til fem timer.

De andre dagene jobber jeg i kapellet med kapelldrift hvor vi steller og legger døde ned i kister og tar imot pårørende ved syninger av avdøde. I tillegg har jeg flere andre oppgaver ved seksjonen, blant annet diverse kontorarbeid.

Hva kreves for å kunne jobbe som obduksjonstekniker?

– I dag er det ingen formell utdannelse for å bli obduksjonstekniker, men obduksjonsteknikerforeningen jobber med å utvikle en fagutdannelse for denne yrkesgruppen. Jeg har et håp om at dette skal tre i kraft i nær framtid for å gi yrket en bedre status.

Slik det er nå, kan man gå flere ulike veier for å få dette yrket. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at bioingeniører får roller som obduksjonsteknikere. Jeg hadde også en bioingeniørutdannelse i bunn. Etter to år som obduksjonstekniker tok jeg en videreutdannelse i cellebiologi/biokjemi med fordypning i patologi. Jeg ville få en større forståelse av patologifaget fordi jeg fikk flere oppgaver i obduksjonsstua. Etter dette jobbet jeg i mange år før jeg startet med en master i samordning av helse og velferdstjenester. Jeg ønsket å få et bredere perspektiv på helsevesenet i tillegg til at jeg ønsket at rollen min som obduksjonstekniker skulle bli mindre fysisk og erstattet med flere administrative oppgaver. Jeg fullførte masteren for to år siden.

En annen måte å få dette yrket på er å ta ti studiepoeng i anatomi og fysiologi på høyskolenivå. I tillegg til dette så må du ha en god del praksis for å kunne kalle deg obduksjonstekniker. Praksisen består av 50 obduksjoner og 80 nedlegg. Nedlegg innebærer å legge den avdøde i kista, stell, ta på likskjorte eller egne klær og ikke minst gjøre det så pent og verdig som mulig. Etter praksisen må du gå opp til en eksamen.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Denne jobben er ikke for hvem som helst. Du må ha de rette personlige egenskapene. Det å vise respekt og verdighet for de avdøde er helt essensielt. Videre må du kunne vise empati siden du må greie å være der i sorgen for mennesker i krise. I tillegg må du takle den tekniske obduksjonsbiten. De faglige kunnskapene må være på plass, og du må kunne jobbe forsiktig og nøyaktig. Obduksjonsbiten kan være fysisk krevende så det krever også at man er fysisk skikket til det.

En person med dårlig psyke vil lett kunne knekke i en slik jobb. Du må ha evnen til å legge fra deg jobben. For mitt vedkommende har det vært viktig å kunne fylle fritiden med aktiviteter for å kunne fokusere på helt andre ting.

Hva liker du best med å være obduksjonstekniker?

– Jeg liker best selve obduksjonen, og at man får ta del i det å finne dødsårsak. Det er i den retningen jeg har utdannet meg i.

I tillegg synes jeg det er veldig fint å være der for andre. Det å få takk fra de pårørende og oppleve at vi har en betydning, føles godt.

Hva liker du minst?

– Det aller verste er å jobbe med døde barn og ungdom som skulle hatt livet foran seg. Det føles helt meningsløst. Da kommer jeg også tett på den bunnløse sorgen og skyldfølelsen til foreldre. Det er forferdelig. Ellers kan innbrakte ille tilredte lik være tungt å jobbe med.

I tillegg kan det å jobbe med avdøde som er svært smittefarlige, oppleves stressende. Da er det mye fokus på tildekking og verneutstyr. Jeg kan være redd for å bli smittet selv, men jeg har også et ansvar for andre som er involvert med den avdøde, som begravelsesbyrå og pårørende. Du må være forsiktig, og samtidig kan du ikke bryte taushetsplikten.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som obduksjonstekniker kan du være aktuell for å jobbe i begravelsesbyråer. Noen av oppgavene vi har, ligner på oppgaver de tar på seg, som for eksempel håndtering av den døde og kontakten med de pårørende.

Ellers har jo obduksjonsteknikere mange ulike bakgrunner, så mulighetene dine avhenger av hva du har gjort før.

Hva tjener en obduksjonstekniker?

– En obduksjonstekniker tjener mellom 450 000 og 800 000 kroner i året, avhengig av ansiennitet, utdanning og hvor du jobber. De med best inntekt jobber på Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Det er de som tar seg av kriminalsaker.

Hvordan er sjansene for å få jobb som obduksjonstekniker?

– Det er kun rundt 50 personer i Norge med denne yrkestittelen, og derfor er sjansen for å få jobb svært liten. Det er sjelden det blir utlyst stillinger, og ofte blir de utlyst internt. Men jeg vet at det har vært et behov for obduksjonsteknikere på Rettsmedisinsk institutt.