Musikkprodusent

Hvorfor valgte du å bli musikkprodusent?

– Jeg har alltid likt musikk, og begynte å spille fiolin da jeg var fem, og piano da jeg var syv. På videregående holdt jeg på med musikkproduksjon som hobby, og fortsatte med det på Folkehøyskole. Der ble jeg anbefalt musikkproduksjon på fagskolen Noroff. Siden det har jeg lært masse, og nå jobber jeg som musikkprodusent i eget enkeltpersonforetak og leier musikkstudio på Bergen Kjøtt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagen begynner med at jeg kommer i studio og setter meg ved pianoet. Her finner jeg ut av melodi, akkordlinje og skisserer opp låten. Deretter spiller jeg inn, og lager en full produksjon ut av det ved å legge på andre elementer. Det tar rundt seks timer. 

Deretter er det to timer med miksing og mastering. For å jobbe effektivt, jobber jeg stykkevis og skiller kreativt og teknisk arbeid. Først spiller jeg inn alle låtene i noen dager, og deretter tar jeg all miksingen og mastering på dataen.

Det jeg har jobbet med de siste månedene er å lage låter for et lydbibliotek på vegne av en oppdragsgiver. Musikken brukes av regissører og filmskapere. Jeg har allerede levert inn tre bolker med låter. Denne omgang skal jeg lage tolv stykker. Lengden, sjangeren og stilen er allerede bestemt, og siden musikken skal være rolig, så spiller jeg inn piano og synter. En slik låt kan spilles inn på én arbeidsdag. 

Jeg jobber også med artister gjennom økter. Enten tar artisten med egen låt, eller så skriver vi sammen. Hvis vi skriver sammen, jobber vi ofte i kortere økter på fire timer. Øktene er veldig kreative og intuitivt drevne. Vi eksperimenterer med ulike instrumenter jeg har i studio, leker og prøver oss frem.

En gang iblant assisterer jeg med lydopptak hvis de andre musikkprodusentene i studio har innspilling med et band. 

Hva kreves for å kunne jobbe som musikkprodusent?

– Jeg har fagskoleutdannelse innen musikkproduksjon fra Noroff. Det synes jeg fungerte bra, og vil anbefale det. 

Det er også mulig å ta en bachelorgrad innen musikkproduksjon. Det er også mange ufaglærte i bransjen. De har ofte mye erfaring.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det som skiller en god musikkprodusent fra resten er å ta seg tid til å prøve ulike effekter og verktøy. Hvis man spiller inn lyden fra en cello, så prøver man ulike posisjoner, mikrofoner og jobber med å få så god lyd som mulig med en gang. Man gjør det i stedet for å fylle på med andre lyder eller få middelmådig lyd som man må gjøre opp for i etterkant. Man må være detaljfokusert, samtidig som at man klarer å legge fra seg arbeid når det er bra nok. 

Sosiale egenskaper er viktig. Veldig mye av arbeidet er avhengig av hva man har gjort tidligere og hvem man har jobbet med. Det er viktig å skape et godt miljø rundt seg.

Musikkbransjen er kjent for å være notorisk sent ute, men punktlighet er viktig for å få oppdrag. Under en økt er det ingen som forteller deg hva du skal gjøre, så du må være glad i å være din egen sjef og balansere oppdrag. Mange musikkprodusenter tar på seg for mye arbeid. Man må vite når man skal si nei. 

Det kan være vanskelig å være musikkprodusent hvis du har dårlig hørsel. Når det er sagt er det flere produsenter som har fått ødelagt hørselen sin på grunn av yrket. 

Hva liker du best med å være musikkprodusent? 

– Det jeg liker best er friheten til å styre ting selv og å få uttrykke meg kreativt gjennom arbeidet mitt.

Hva liker du minst?

– Det kan bli ustrukturert med mange prosjekter på en gang. Man må klare å si nei til ting og ha god orden for seg selv. Ellers kan det bli vanskelig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan komponere musikk for film og bilde, jobbe med artister og være teknisk produsent som mikser og mastrer. En del jobber med live lyd. Da styrer man lyden til et band som holder konsert/innspilling. Man kan også være musiker som spiller lyd eller instrument på konsert eller under innspilling, uten å være en del av bandet.

De fleste i bransjen driver eget selskap. Jeg har et enkeltpersonforetak og betaler leie for studioet.

Hva tjener man som musikkprodusent? 

– Jeg ville sagt rundt 400 000–500 000 kroner i året. Dette er mitt første år etter studiet, så jeg har tjent rundt 100 000 kroner i år. 

Mange musikere og produsenter har en sidejobb som BPA ((brukerstyrt personlig assistent) eller assistent i skole/barnehage. Man må jobbe ganske hardt og legge inn mye arbeid for å bygge seg selv opp. Hvis man gjør det, kan man tjene ganske bra. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som musikkprodusent?

– Det finnes få faste ansettelser som musikkprodusent. Det vet jeg, jeg har lett etter de. Man kan få ubetalte/dårlig betalte prosjektjobber/praktis. 

Som selvstendig næringsdrivende må du legge innsats i å bygge sterkt nettverk og portefølje. Det er en lang periode hvor du må gjøre mye gratis arbeid, før man ser lyset i enden av tunnelen.