Hvorfor valgte du dette yrket?

– Utgangspunktet mitt var at jeg hadde en bachelorgrad som bioingeniør, men kjente at det ikke ble helt rett for meg. Da sjekket jeg ut et nytt masterprogram innen matvitenskap, teknologi og bærekraft ved NTNU, fant ut at jeg kunne bygge videre på min bachelor og gikk videre på masterprogrammet. Jeg har alltid vært interessert i mat, og overgangen fra bioingeniør-studiet gikk greit, så jeg er kjempefornøyd med valget jeg gjorde. Matvitenskap er veldig framtidsrettet, og fagfeltet er i stadig utvikling. Nå syns jeg det er veldig nyttig å jobbe i produksjonen for å skaffe meg kunnskap og erfaring som jeg kan bruke i arbeidet med produktutvikling.

Image
Matteknolog Hanna Østvik i hvit T-skjorte og hvit caps sjekker røring i melka som skal bli til ost
Lenke
Charlotte Ryen
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dette er første året mitt i bedriften, og jeg jobber mest i produksjonen. I produksjonen starter dagen klokka 06.00 med ysting av ost, som jeg er ansvarlig for. Vår spesialitet er skjørost, som er lokal tradisjonsmat fra Røros. Ystingen starter med å fylle melk i ystekarene, som rommer 3000 liter, og selve ystingen (kutting av ostemasse, oppvarming, røring) tar omkring to timer. Deretter skal osten knas for hånd i flere timer, og den må ha riktig temperatur og riktig konsistens, men trenger ikke lagres. Fra melka er tilsatt til produktet er klar til pakking, tar det omkring 22 timer. Etter vi har tatt prøver av osten, kan den pakkes samme dag og gjøres klar for salg når prøvene fra laboratoriet er godkjent. Når ysteprosessen er ferdig, bruker vi mye tid på vasking av utstyr.

Jeg jobber også på laboratoriet og tar prøver av alle produktene våre. Det skal tas prøver tre ganger av osten vi lager. Jeg tar prøver av melka før den brukes i produksjon, underveis i produksjonen og av det ferdige produktet før det sendes ut på markedet. Vi har eget laboratorium, men vi sender også prøver til andre laboratorium for å kvalitetssikre arbeidet vi gjør. De dagene jeg jobber på laboratoriet starter dagen klokka 07.00 og er ferdig klokka 15.00.

Jeg er også med på produktutvikling og tester nye produkter. Bedriften jobber mye med produktutvikling, et spennende arbeidsområde hvor vi skal treffe behov og etterspørsel i markedet. Det er også viktig for oss å utvikle nye produkter som passer inn i produksjonen og produkter som bidrar til å redusere matsvinn.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det er flere utdanningsløp. For å jobbe som matteknolog er det noen som har bachelorgrad eller mastergrad i matteknologi, ingeniørutdanning i kjemi og en del har studier i matvitenskap, slik som jeg har gjort. Å jobbe i produksjonen, som jeg gjør nå, gir meg et godt grunnlag for å jobbe med produktutvikling. Min utdanning med bachelor i biokjemi og mastergrad i matvitenskap er ikke den mest vanlige, men den har gitt meg bred kunnskap og erfaring.

I denne jobben er det viktig å være bevisst på kvalitet, ha stor interesse for faget og å være opptatt av at produktet du jobber med skal være det aller beste. Du må være strukturert og nøyaktig, slik at du går hjem fra jobb og er sikker på at det du har gjort er bra.

Det er mye omstilling og nye krav, så du må like nye utfordringer i faget. Når det skjer mye på kort tid, er det viktig at du er løsningsorientert. Det er et yrke som krever at du oppsøker ny kunnskap og selv tar ansvar for å bli dyktig i faget.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Å jobbe innen produksjon er mye fysisk arbeid og du må kunne ta i et tak, blant annet med knaing og pressing av ost. Men det er andre typer jobber innen yrket som ikke krever mye fysisk arbeid, så yrket kan passe for mange. Er du litt unøyaktig med detaljer, så passer ikke denne jobben.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg er så ny i yrket at jeg synes alt er spennende, men det er nok produktutvikling jeg liker best. Det beste øyeblikket er når jeg ser det ferdige produktet ligger i emballasjen og er klar for å komme ut i markedet. Da kjenner jeg at jeg blir stolt av jobben og faget mitt. Å utvikle et nytt produkt er en lang prosess som det ligger mye arbeid bak. Å jobbe i en liten bedrift, betyr at jeg får være med på hele prosessen. Det liker jeg godt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Hvis det blir lite rullering og samme arbeidsoperasjon over tid, så kan det bli for lite utfordring for meg. Og det er frustrerende når det er ei maskin som ikke fungerer helt som den skal, og vi sliter med å finne løsninger.

Image
Matteknolog Hanna Østvik i hvit T-skjorte og hvit caps jobber med prøvetaking på laboratoriet
Lenke
Charlotte Ryen
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale jobben for alle som er interessert i mat og råstoffene som maten består av. Det er viktig å ha evne til å tenke nytt, gjerne litt utenfor boksen, men samtidig være nøye med å følge retningslinjer som er satt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange muligheter i dette yrket, både i privat og offentlig sektor. Mange jobber innen sjømatproduksjon, meierifag (for eksempel TINE), laboratorium, undervisning, forskning, Mattilsynet, emballasjeutvikling, utvikling av maskiner for matproduksjon og konsulentstillinger innen politiske organer i Norge eller EU.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– I og med at det er så mange muligheter innenfor yrket, så vil lønnsnivået være svært forskjellig avhengig av bransje og hvilket nivå du jobber på. En vanlig årslønn for en nyutdannet matteknolog med bachelorgrad vil være rundt 450 000, og noe høyere med mastergrad.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er et fag hvor det skjer mye for tida, og det ser ut til at behovet for ny kunnskap innen mat vil øke i tida framover. Det vil innebære behov for fagfolk i dette yrket. De som tar bachelorgrad, har en lang praksisperiode ute i bedrift, og det gir en god mulighet til å få jobb etter utdanning.

Tekst:
Guri Hegge
Det er et yrke som krever at du oppsøker ny kunnskap og selv tar ansvar for å bli dyktig i faget.
Det er viktig å ha evne til å tenke nytt, gjerne litt utenfor boksen, men samtidig være nøye med å følge retningslinjer som er satt.