Matteknolog

Hvorfor valgte du å bli matteknolog?

– Jeg ante ikke hvilken vei jeg skulle går etter videregående. En venninne fikk meg til å begynne på Diplom-is hvor jeg jobbet i produksjonen som ufaglært. Jeg fikk øynene opp for at jeg likte å jobbe med næringsmidler og forsto at jeg trengte utdanning.

Etter ti år i arbeidslivet tok jeg et veldig stort sprang og flyttet til Trondheim. Der tok jeg en bachelor i matteknologi, etterfulgt av en master i ledelse og teknologi. Jobben min er midt i blinken og jeg elsker variasjonen, utfordringene og muligheten til å tenke ut av boksen. Akevitt har røtter tilbake til 1500-tallet og er et spennende og tradisjonsrikt produkt.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er ansvarlig for prosessavdelingen og har personalansvar for 19 personer som produserer ferdigvarer til tapperiet vårt her på Gjelleråsen. Dagene starter med at jeg leder et morgenmøte hvor vi gjør opp status for hvor vi er. Møtet tar opptil 15 minutter og vi går gjennom løpende saker som HMS, kvalitet, hvor langt er vi forhold til planlagt aktivitet, om vi mangler noe og om vi har nok bemanning.

Min jobb er først og fremst administrativ, og min viktigste oppgave er at vi på teamet jobber effektivt og godt sammen. Det er både med tanke på kostnader og bærekraftighet. Jeg har også en rolle med å bidra til å bygge opp potensielle investeringsprosjekter. Det betyr å finne fakta, alternativer og synliggjøre mulighetene for forbedringer og effektiviseringer.

Fabrikken er gedigen, og jeg får fort 10 000 skritt om dagen. Mine ansvarsområder ligger spredt på mange tusen kvadrat og strekker seg fra bulkmottaket hvor vi tar imot flytende råvarer, blandeområdet med destilleriet som er selve hjertet i produksjonen, fatlageret hvor akevitten modner på eikefat og sist, men ikke minst – bøkkerverkstedet hvor eikefatene blir vedlikeholdt og reparert.

Med meg på laget har jeg mange yrkesgrupper og fagpersonell, både håndverkere, teknikere, fagoperatører og matteknologer. Det kan være matteknologer i alle avdelinger – i lederteamet, på laboratoriet, i innovasjonsavdelingen, i kvalitetsavdelingen, og mer operativt blant de som jobber på gulvet.

Kvalitet er i høysetet og små justeringer i resepter kan få store utslag på sluttproduktene våre. Oppskriftene kan være flere 100 år gamle og må ivaretas. Ved å bruke sansene og blant annet lukte på fatene og produktene, kan vi i beste fall luke ut det vi kaller urenheter og sensoriske avvik. Avvik kan i verste fall føre til at flere tusen liter med akevitt må destrueres dersom dette ikke følges opp nøye. 

Vi har plass til cirka 10 000 eikefat med forskjellige akevitter i vårt fatlager og kan med trygghet si at det er det mest spektakulære å vise frem til besøkende. Et unikt aspekt ved en av akevittvariantene er Linie akevitt som modnes på dekk på containerskip, og må krysse ekvator to ganger på en cirka fire måneders lang ekspedisjon. En spøk? Nei det gjøres faktisk på den måten.

En annen oppgave jeg synes er interessant er å være med i et dommerpanel hvor vi utfører sensoriske analyser av produktene våre, som et ledd i kvalitetsarbeidet. Sensoriske analyser kan være en triangeltest eller rangeringstest hvor vi lukter, smaker og spytter ut før vi gjør en evaluering av hva vi smaker og lukter. Brennevinsprodukter kan være krevende å evaluere sensorisk, men det er en viktig jobb der vi sikrer samsvar mellom referanseprøver og nye prøver.

I tillegg tar jeg også gjerne imot og viser folk rundt på anlegget ved behov. Det er fatlageret med alle fatene som vi internt liker å kalle en «fat katedral», som fascinerer mest, sammen med bøkkerne på bøkkerverkstedet hvor verktøy fra 1800-tallet fortsatt er i sving.

En annen stor begivenhet for en entusiast som meg er den årlige Akevittfestivalen på Gjøvik, der får jeg muligheten, sammen med bøkkerne til å vise frem våre produkter sammen med kollegaer fra innovasjon, salg og marked. Så med andre ord å jobbe som matteknolog byr på både variasjon og muligheter, jeg har til dags dato ikke kjedet meg på jobb.

Jeg sitter også i styret til matindustriens opplæringskontor i Oslo Viken. Det er utfordrende å få nye lærlinger inn i industrien og vi jobber blant annet med å få ungdommen interessert i næringen.

Hva kreves for å kunne jobbe som matteknolog?

– Du må minst ha en bachelor for å kunne kalle deg matteknolog. Jeg har en treårig bachelor i matteknologi og en master i ledelse av teknologi. Mange bygger på bacheloren med en master i matvitenskap, teknologi og bærekraft. Utdanningen kan formes etter interesse. Jeg har skreddersydd utdanningen i forhold til mine interesser innenfor ledelse.

Det er mange typer matteknologer, men et krav og selve fundamentet er å være kvalitetsbevisst og nøyaktig, samt i min jobb å ha en genuin interesse for norsk matproduksjon.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer godt til de som er litt modige og tør å tenke utenfor boksen. Jeg har erfart at det å utfordre det eksisterende, kan gi bedre løsninger. Å være nysgjerrig og stille spørsmål er nyttig for en matteknolog, i tillegg til å være litt teknisk interessert og å være en praktisk type.

Det er mange ulike produksjonssystemer og å kunne se helheten er kjempeviktig. Det er plass til alle typer matteknologer og vanskelig å si hvem det ikke passer for. Noen jobber med regler og forskrifter i Mattilsynet, andre jobber med kaviar og is – eller med produktutvikling. For å si det litt hardt så passer ikke yrket for de som er slurvete og lite kvalitetsbevisste. Mitt mantra er; der det er vilje er det mulighet!

Hva liker du best med å være matteknolog?

– Jeg er skikkelig stolt av å være en del av det fellesskapet som er med på å bringe mat og drikke fra «jord til bord». Under pandemien stengte mange fabrikker ned, men næringsmiddelindustrien stenger ikke. Folk må ha mat og drikke.

Hva liker du minst?

– Det er lite jeg misliker med mitt yrkesvalg, men om jeg skal nevne noe så er det endringsprosesser som innebærer nedbemanning. Å være en del av en slik prosess er til tider dessverre nødvendig, men veldig tøft.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe i mattilsynet med produktutvikling, på laboratorium, som kvalitetssjef for en produksjon, i forskning og utvikling, være litt modig og starte med egen produksjon, som for eksempel et ysteri. Eller du kan gjøre som meg og bygge på med en master i ledelse og jobbe mer administrativt. Hva man vil jobbe med avhenger helt av egne interesser og karrieremål.

Hva kan man forvente i lønn som matteknolog?

– En startlønn med en bachelor er i underkant av 500 000 kroner i året. Med en master stiger lønnen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som matteknolog?

– De fleste som studerte sammen med meg har relevante jobber. Det er ikke så ofte det er stillingsannonser hvor de bruker ordet matteknolog. Jeg følger med på finn.no av nysgjerrighet og det annonseres sjelden etter yrkestittel «Matteknolog».

I næringsmiddelindustrien er det veldig mange jobber og kombinerte stillinger. En mulig strategi er å komme seg inn i bransjen og jobbe seg opp internt i bedriften.