Landbruksrådgiver

Hvorfor valgte du å bli landbruksrådgiver?

− Jeg vokste opp på gård med foreldre som var veldig opptatt av matproduksjon, jord, naturmangfold og bærekraft. Lenge så jeg for meg at jeg skulle bli lærer og drive gård ved siden av.

Jeg begynte på lærerutdanningen, men etter et par år innså jeg at det ikke var riktig for meg. I stedet tok jeg en bachelor i økologisk landbruk. Etter studiene jobbet jeg blant annet med gris på Tomb videregående skole, før jeg fikk jobb som forsøkstekniker i Norsk Landbruksrådgiving.

Det var en praktisk jobb, men jeg ble stadig mer interessert i de faglige problemstillingene og fikk mulighet til å fordype meg i dem. Etter hvert utviklet stillingen seg, og jeg ble landbruksrådgiver innen jord- og kornproduksjon.

Det fine med å jobbe som rådgiver er at jeg får fordype meg i fagområder jeg er engasjert i, samtidig som kunnskapen kommer bøndene til gode. Jeg driver ikke gård selv, men gjennom rådgivningen får jeg være tett på mange bønder og påvirke hvordan det drives på et langt større areal enn jeg kunne gjort på én gård. Det synes jeg er veldig givende.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Arbeidsdagene varierer mye gjennom året fordi vi følger sesongene i landbruket. Hovedoppgaven min er å være diskusjonspartner og veileder for bønder slik at de kan utvikle og optimalisere produksjonen sin.

I vekstsesongen, fra våren og utover høsten, er jeg mye ute hos bøndene. Jeg trives veldig godt med denne delen av jobben fordi jeg får være tett på det som skjer i produksjonen. En dag kan starte med et digitalt møte med kollegaer fra ulike deler av landet, der vi diskuterer hvordan sesongen utvikler seg, hvilke utfordringer bøndene møter og hva vi ser ute på jordene. Vi har fagpersoner over hele Norge, og det er veldig nyttig å kunne dele erfaringer på tvers av ulike områder.

Deretter kan jeg dra på gårdsbesøk. Sammen med bonden kan jeg for eksempel se på avlingene og diskutere hvorfor det vokser godt ett sted og dårligere et annet. Rådene kan være helt konkrete, men jeg kan også hjelpe bonden med mer langsiktige valg og prioriteringer. Bøndene har mye kunnskap selv, men de har først og fremst erfaring fra sin egen gård. 

Jeg besøker mange forskjellige gårder og kan ta med meg erfaringer og kunnskap fra lignende problemstillinger andre steder. Jeg vil anslå at jeg er innom fire-fem gårder i uka på våren og høsten.

En viktig del av jobben er å være et bindeledd mellom forskning og bøndene. Vi gjennomfører blant annet forsøk ute på jordene for å skaffe ny kunnskap som kan tas i bruk i landbruket. Jeg kan dra ut til et forsøksfelt for å undersøke hvordan plantene utvikler seg, registrere eventuelle skader og gjøre andre observasjoner. Resultatene bruker vi senere i rådgivningen.

Om vinteren endrer arbeidsdagen seg. Da bruker jeg mer tid på å analysere og rapportere resultatene fra forsøk og prosjekter, skrive fagartikler og planlegge neste sesong. Vi arrangerer også kurs, webinarer og fagmøter for bønder. I tillegg bruker vi tid på å holde vår egen fagkompetanse oppdatert.

Arbeidstiden er i utgangspunktet fra klokken 8.00 til 16.00, men særlig i vekstsesongen må vi tilpasse oss været og det som skjer ute på jordene. Jeg kan i stor grad styre arbeidsdagen min selv, men har samtidig ansvar for at arbeidsoppgavene blir gjort.

Hva kreves for å kunne jobbe som landbruksrådgiver?

− Det finnes flere veier inn i yrket som landbruksrådgiver. Det er vanlig med høyere utdanning innen landbruk. En god plantefaglig bakgrunn er særlig relevant, og det er et behov for flere med master. Samtidig finnes det også rådgivere som er agronomer eller erfarne bønder med mye praktisk kunnskap.

Selv tok jeg en treårig agronomutdanning på videregående og deretter et tilleggsår for å få studiekompetanse. Deretter tok jeg en bachelor i økologisk landbruk ved det som nå heter Universitetet i Innlandet (INN).

Som rådgiver kan du møte problemstillinger som krever svært spesialisert kunnskap. Derfor må du være faglig nysgjerrig og vite hvor du kan hente mer kompetanse. Vi samarbeider blant annet med forskere og andre fagmiljøer når vi trenger mer kunnskap om et område.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− I bunnen må det ligge en interesse for norsk landbruk og matproduksjon, og et ønske om å bidra til å utvikle landbruket. Du må også være glad i å jobbe med mennesker, være nysgjerrig og like å finne løsninger.

Det er viktig å kunne se det store bildet og koble sammen kunnskap og resultater fra ulike områder. I landbruket finnes det ikke alltid ett fasitsvar, så du må kunne vurdere flere faktorer før du gir råd.

Som landbruksrådgiver må du også kunne formidle kunnskapen din, både til enkeltpersoner og til større grupper. Hvis du ikke trives med å snakke med forskjellige typer mennesker eller hvis du synes det er vanskelig å stå foran en forsamling, kan denne delen av yrket være krevende.

Hva liker du best med å være landbruksrådgiver?

− Jeg synes det er veldig gøy å jobbe tett med bønder som setter et positivt fotavtrykk i norsk landbruk, og at vi sammen kan jobbe for å øke matproduksjonen på en bærekraftig og klimavennlig måte. Det føles meningsfullt å jobbe med noe som alle mennesker er avhengige av, nemlig mat.

Hva liker du minst?

− Jeg er ikke glad i budsjett- og regnskapsrapportering. Det synes jeg er kjedelig arbeid. Jeg er heller ikke så begeistret for administrative møter.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som landbruksrådgiver er det gode muligheter for å utvikle sin egen kompetanse og spesialisere seg innenfor områder man er særlig interessert i. Det kan for eksempel være klima og bærekraft eller ulike områder innen planteproduksjon. 

Noen tar ekstra studiepoeng innenfor et fagområde, og det er også mulig å delta på kurs og annen kompetanseheving. Hvis man ønsker å jobbe mer med forskning, kan mastergrad og doktorgrad innen plantevitenskap være aktuelt.

Kompetansen du får som landbruksrådgiver kan også brukes i mange andre jobber. Du kan blant annet jobbe med landbruksforvaltning i en kommune eller et fylke der arbeidet i større grad handler om regelverk, tilskuddsordninger og kontroll. 

Du kan også jobbe i bedrifter som leverer varer og tjenester til landbruket, for eksempel Felleskjøpet. I tillegg kan du jobbe med undervisning ved en landbruksskole. 

Med all kunnskap og erfaring man opparbeider seg som landbruksrådgiver, vil det også være mulig å gå over til å bli bonde selv, enten på fulltid eller ved siden av jobben.

Hva tjener en landbruksrådgiver?

− Lønnen varierer etter ansiennitet, men jeg vil anslå at en landbruksrådgiver tjener mellom 500 000 og 700 000 kroner i året. Lønnsnivået hos oss ligger gjerne noe lavere enn i tilsvarende stillinger i offentlig sektor.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landbruksrådgiver?

− Sjansene for å få jobb er svært gode. Det er et stort behov for nye landbruksrådgivere i store deler av landet, blant annet fordi mange etter hvert går av med pensjon. Samtidig er det for få som utdanner seg innenfor fagområdet. Det er særlig innen jord- og plantefag at det er få studenter.