Landbruksrådgiver

Hvorfor valgte du å bli landbruksrådgiver?

– Jeg er interessert i jakt, skog og vilt, med et stort interessefelt innen økologi, samspillet med naturen og bevaringen av den. Det opplever jeg som viktig. Jeg utdannet meg på Evenstad innen utmarksforvaltning ved Høgskolen i Innlandet og tar nå en mastergrad innen kystsoneøkonomi i Kristiansand.

Jeg er opprinnelig fra Sørlandet, men jeg ble sammen med en odelsjente fra Sunnmøre. Da ble det naturlig å søke på denne jobben i Haram kommune. Den var nærliggende og traff blink med mitt interessefelt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Først og fremst er dette en kontorjobb, så det blir mye e-post. Jeg er kommunal representant i viltnemnda, hvor jeg skriver saksfremlegg, fungerer som politisk sekretær og har jegerprøveeksamener. Når et hjorteløyve skal gis ut, altså rettigheten til å jakte på hjort og elg, så er det jeg som gjør det. 

Jeg har også ansvaret for fallvilt i kommunene, viltpåkjørsler langs veien og kommunal ettersøking av mennesker som kjører ut. På kontoret behandler jeg også søknader for skadefelling, for eksempel hvis en bonde sliter med gjess som beiter på marka deres og søker om tillatelse til å fjerne dem. Da drar jeg ut på befaring for å se på marka deres.

Jobben min dreier seg mye rundt viltdyr, men jeg har også ansvar for skog. Jeg håndterer saker knyttet til landbruksveier, traktorveier, skogsveier, og søknader om tilskudd til skogbruk gjennom NMSK (Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket).

I forbindelse med tilskudd som blir innvilget, gjør jeg kontroller for å sikre at midlene brukes til rett formål. I Norge er det slik at når noen hogger skogen sin, har man plikt til å plante den opp igjen. Da gjør jeg befaringer hos grunneiere, entreprenører og skogsmaskinførere, hvor jeg sjekker at de har gjort jobben sin. For eksempel sjekker jeg at det er blitt plantet tilstrekkelig antall planter og at det stemmer med antall planter de fikk tilskudd for. Hvis jeg ser at det ikke er tilstrekkelig med plantet, pålegger jeg mer planting. 

Hva kreves for å kunne jobbe som landbruksrådgiver?

– Det finnes flere utdanningsløp man kan ta. Mange har utdanning innen landbruk, som agronomi eller utmarksforvaltning. Noen er veterinærer. Studiene ved NMBU i Ås er gode.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det blir en del telefonsamtaler. Hvis du er flink til å snakke med folk og ser på deg selv som en menneskekjenner, så er det en stor fordel. Ofte får vi henvendelser fra sinte bønder, grunneiere og bedrifter. De kan være sinte på naboen, kommunen eller andre, og krever hjelp fra deg som er på landbrukskontoret. Da må du lytte, megle og rådgi. Det er ikke alltid vi kan fikse problemet, men vi skal alltid være profesjonelle.

Hvis du er usosial, bør du kanskje se etter en annen jobb. Du må være strukturert og kunne ta initiativ. Vet du at du sliter med det, bør du kanskje også se etter en annen jobb. Du må også ha interesse for fagfeltet. Selv jobber jeg med skog og vilt på landbrukskontoret. Jeg har vokst opp på gård og bor på en gård. Du bør ha kjennskap til landbruk.

Hva liker du best med å være landbruksrådgiver? 

– Jobben er variert og fleksibel, og man blir stadig utfordret. Ofte hjelper du folk med store avgjørelser, som å søke konsesjon for en gård eller vurdere om de er egnet til å dyrke jord. Det er givende å hjelpe folk gjennom store prosesser – de blir ofte takknemlige og setter pris på veiledningen din.

Hva liker du minst?

– Det er vanskelig å skrive politiske saker og saksfremlegg. Jeg må skrive på nynorsk, noe jeg synes er utfordrende.

Når jeg får henvendelser, kan det også være vanskelig å vite hva neste steg i prosessen er. Da kontakter jeg nabokommunens landbrukskontor eller Statsforvalteren for hjelp. Det kan være utfordrende å vite hvem som har ansvar i en sak. Da er det godt å sitte på et kontor med andre som jeg kan drøfte problemstillinger med.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe som megler i skogs- og tømmerselskaper som driver med kjøp og salg av planter og tømmer. Man kan også være megler for en entreprenør som driver med hogst og ungskogpleie, hvor man etablerer avtaler mellom grunneiere og entreprenører. Jeg kjenner også til at man kan jobbe i Norsk Landbruksrådgiving, hvor man rådgir bønder.

Vil man jobbe statlig, kan man jobbe for kommunen, Statsforvalteren, Miljødirektoratet eller Statens Naturoppsyn (SNO). En annen mulighet er å ta pedagogikk og bli lærer ved en naturbruksskole, eller ta en lederutdanning og få en lederjobb i kommunen.

Nå tar jeg en mastergrad i kystsoneøkologi. Det åpner muligheter innen havbruk og oppdrettsfisk.

Hva tjener man som landbruksrådgiver?

– Lønnen avhenger av om du har master- eller bachelorgrad. En vanlig årslønn ligger på litt over 600 000 kroner. Med en mastergrad kan lønnen øke med noen titusener, muligens opp til 630 000 kroner. Lønnen vil også variere basert på ansiennitet og om du er statlig eller privat ansatt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landbruksrådgiver?

– Sjansene for jobb er egentlig ikke så store. Det er ikke mange jobber tilgjengelig og det er et snevert fagfelt. I de fleste kommuner er det én til to stillinger. På Østlandet, spesielt i Hedmark, er det mer landbruk og skogbruk, og derfor flere stillinger. Man kan anta at det finnes flere jobber i det private, men da kreves det en god utdanning.