Kulturviter/kulturhistoriker

Hvorfor valgte du å bli kulturviter?

– Jeg er kulturviter innenfor samisk kultur og historie. Det valgte jeg fordi jeg ser at det mangler veldig mye dokumentasjon og informasjon om samisk kultur og historie. I tillegg er det mye kunnskap som er mangelfull. Særlig sjøsamisk kultur har vært en veldig usynlig del av den samiske kulturen.

Jeg kommer fra Kåfjord i Nord-Troms, en kommune hvor det var store debatter om befolkningen der faktisk var samisk eller ikke. Da jeg vokste opp, var for eksempel begrepet sjøsame ukjent for de fleste. Så kom en periode på 1990-tallet med store debatter i forbindelse med at kommunen gikk inn i det samiske språkforvaltningsområdet. I tillegg satte festivalen Riddu Riđđu søkelys på samisk identitet i de kystsamiske områdene.

Jeg var ganske langt inn i universitetsstudiene før jeg bestemte meg for å jobbe innenfor sjøsamisk kultur og historie. På videregående visste jeg bare at jeg ville studere historie og kultur.

På universitetet var mye av motivasjonen min å grave og tilegne meg kunnskap om sjøsamer. For meg er det fremdeles en veldig stor kilde til interesse og glede å finne gamle kilder som dokumenterer sjøsamisk tilstedeværelse, familiehistorie, koftetradisjoner, bruk av båter og sjøsamiske tradisjoner og byggeteknikk.

Det er veldig mye historie som er ukjent og som folk virkelig ønsker å få vite mer om. Derfor er det viktig å kjenne til historiske kilder og arkiver. Der finnes det mye spennende som enda ikke er skrevet om.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg bruker morgenen, når jeg er frisk og våken i hodet, til å skrive og forske. Skriving er en kreativ prosess, og det må man sette av tid til. Når man kommer fra et felt eller et møte, er det viktig å skrive en rapport som oppsummerer hva som har skjedd.

Etter hvert samles det nok materiale til å kunne sammenfatte og se hva som egentlig har skjedd, og hva som foregår, i en sammenheng. Basert på det kan man skrive en artikkel eller kanskje ei hel bok. Jeg er ikke den som skriver lange bøker, jeg liker helst å skrive ganske kort og sammenfattet.

Jeg kan skrive artikler til aviser og tidsskrifter, og innimellom skriver jeg også i engelskspråklige publikasjoner. Jeg bruker halve tiden min til å forske, mens den andre halvparten av tiden går til å jobbe med arkiver og samlinger, og blant annet lage utstillinger. Jeg jobber på universitetsmuseet, og akkurat nå holder vi på å fornye museet sine utstillinger om samisk kultur.

Mine forskningsinteresser handler mye om bruk av natur og dokumentasjon av hvordan økosystemer og såkalte sosioøkologiske systemer forandrer seg. Derfor undersøker jeg hvordan mennesker og natur påvirker hverandre, og hvordan endringer skjer over tid. Det krever en del reising.

Som forsker lager du alltid en plan for hva du skal gjøre i et forskningsprosjekt, og legger inn i planen hvorfor du skal reise til et sted og hva du skal gjøre der. Det kan for eksempel være for å gjøre intervjuer, observere noe eller delta i en prosess. Som kulturviter vil du ofte være interessert i å besøke lokale arkiver og intervjue folk om deres kunnskap om fortiden og om tradisjonell bruk.

Forskningsfeltet mitt er særlig i Finnmark, og jeg bruker mye tid i Porsanger, Tana og Finland. Der undersøker jeg påvirkningen av klimaendring, overfiske og forvaltningsendringer. Jeg er interessert i hvilken tradisjonell kunnskap som finnes om fiske etter laks, torsk, kveite og rødspette, arter som sjøsamer tradisjonelt har brukt.

Hva kreves for å kunne jobbe som kulturviter?

– Det kreves først og fremst at man har studiekompetanse fra videregående, og at man har en relevant bachelor og mastergrad innenfor samfunnsvitenskapelige fag eller humaniora.

Kulturvitenskap er ofte ikke en egen utdanning. Du kan sette sammen utdanningen med mange ulike kulturfag og historie, for å bli ansatt i stilling som kulturviter.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Kulturviter er et yrke som nok passer bra til dem som elsker å fordype seg i litteratur, skriftlige kilder, historie og kulturhistorie. Det er mange kvinner som liker det, men jeg vil bare understreke at det er like mye en jobb for menn.

Det er veldig mange kvinner i akademia i dag, og det er kanskje mange som tenker at det er en typisk kvinnejobb. Nå står vi midt i et generasjonsskifte, hvor det har vært mange mannlige professorer på dette feltet, som pensjonerer seg. Jeg har jobbet stort sett med mannlige professorer i min karriere, men nå kommer det inn nyutdannede, som ofte er kvinner.

Kvinner og menn kan se etter ulike ting i kildene. Derfor synes jeg at i framtiden er det veldig viktig at vi får begge kjønn på kulturhistoriefeltet, og at det ikke domineres av bare det ene kjønnet.

Skriving og lesing er en stor del av denne jobben, men du må ikke være så veldig god til å skrive for å være kulturviter. Det er så mange skriveverktøy i dag som kan hjelpe deg. Det som likevel er viktig er at man klarer å lese og sammenfatte det man leser. Så det som er utfordringen er å kunne sortere ut det viktigste, organisere det og legge det frem på en slik måte at budskapet kommer fram.

Man må være god til å tenke gjennom hva man vil si og forklare med teksten. Hvis man klarer dette, så kan man passe godt til den type skrivejobb i hvert fall.

Når det kommer til å lage utstillinger, som er en del av jobben på museumsfeltet, så må du kunne skrive kort, tydelig og klart om vanskelige temaer. For eksempel hvis en gjenstand skal inn i en utstilling så kan du ikke skrive en 20 siders rapport om den. Istedenfor må du trekke ut akkurat hva som er viktig i den sammenhengen gjenstanden skal inn i.

Hvis du vil være veldig aktiv og er interessert i natur, så må du gjøre det på fritiden, for som kulturviter får du ikke brukt den interessen i jobben. Jeg selv skulle gjerne vært mer aktiv og ute i naturen. Derfor kan jeg si at hvis du ikke liker å sitte stille inne på et kontor og jobbe med fortiden, så bør du helst finne på noe annet enn å jobbe som kulturviter.

Hva liker du best med å være kulturviter?

– Jeg liker veldig godt at jobben min er så variert og at jeg gjør veldig mye forskjellig. Det som er best, er det kollegiale samholdet hvor vi alle jobber med samme saker og samarbeider om det på en god måte. Jeg har veldig gode, intelligente kolleger, som bryr seg om det samme som meg.

Hva liker du minst?

– Det som er mest frustrerende er mangelen på penger til å gjøre det vi ønsker. Både museer og arkiv er i dag i en situasjon hvor mye skal digitaliseres. Det mangler både kompetanse og folk til å gjøre de oppgavene. Men det jeg liker aller minst er at jeg ikke får tid til å rekke over alt jeg skulle ønske at jeg fikk gjort.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Innen yrket finnes det særlig muligheter innenfor museumssektoren som historiker. En kulturviter kan jobbe i et lokalsamfunn som har behov for folk som kan finne kunnskap om fortiden og om kultur, og ønsker å formidle det. Man kan finne jobb på universitet eller høyskole. En typisk stilling som kulturviter er en forskerstilling på universitetet, eller en stilling som jeg har, i et universitetsmuseum.

For å bli ansatt som førsteamanuensis i kulturvitenskap som meg, må man ta doktorgrad. Det neste trinnet på karrierestigen etter det, er å kvalifisere seg til professor. For å gjøre det må du ha en kompetanse innenfor forskning og undervisning.

Det betyr at du må være flink til å formidle, kunne drive forskningsprosjekter selv, og også kunne lede en gruppe med dine kolleger for å kunne utvikle seg videre forskningsmessig innenfor fagfeltet. Innenfor yrket kan du også velge å spesialisere deg på forskning eller på undervisning.

Hva tjener en kulturviter?

– Hvor mye en kulturviter tjener kommer an på hvor man jobber, og hvor man er i karrieren sin. Men jeg vil si at i 2023 kan en førsteamanuensis tjene alt mellom kr 500 000 til 700 000.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kulturviter?

– Sjansene for å få jobb henger sammen med hvor mange som allerede er på feltet og hvor stort behov det er for kulturvitere. Akkurat nå er det mange som er i en stilling hvor de skal pensjonere seg, og da vil det være behov for nye kulturvitere. Så det er et felt hvor det er stadig behov for nye når det er andre som skal gå av.