Kreftsykepleier

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg begynte på sykepleien visste jeg allerede at jeg ville jeg spesialisere meg som kreftsykepleier. Det hadde vært og var mye kreft i nær familie.

Jeg har samisk som morsmål, og jeg brenner antakeligvis litt ekstra for den samiske pasienten. Det er et stort behov for spesialsykepleiere med samisk språk- og kulturkompetanse. Både som privatperson og sykepleier har jeg opplevd hvor store utfordringer språk- og kulturforskjeller kan medføre.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Vanligvis har jeg ett til to hjemmebesøk per dag, hvor jeg reiser hjem til pasientene. Det er store geografiske avstander her i nord og en times reisevei er helt vanlig. Pasientene er fra null til hundre år gamle. Noen er veldig syke og skal dø av kreft, men de fleste mottar heldigvis behandling og er på bedringens vei. Mange får senskader og bivirkninger etter kreftbehandling. Jeg følger opp og hjelper pasienter under hele sykdomsforløpet.

I møte med pasient og pårørende er samtalen det viktigste. Jeg kartlegger pasientens behov og iverksetter tiltak. Dette er fremgangsmåten både for de som skal bli friske og for de som ikke vil overleve kreftsykdommen. Ved behov tar jeg blodprøver og målinger som for eksempel blodtrykk og vekt. Behovene pasientene har, er vidt forskjellige.

Jeg jobber mye med pårørende og ofte i familier der også barn er pårørende. Hele familien må ivaretas. Hvis ikke pårørende har det bra så har ikke pasienten heller det bra og visa versa. I de periodene pasienten har behov for meg, følger jeg de tett i samarbeid med blant annet fastlege, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nærmeste sykehus ligger nesten fire timer unna med bil. Det krever at vi må være i forkant og identifisere symptomer tidlig.

Min rolle er å koordinere tjenester og tilbud både for pasienter og pårørende. Kort sagt å bidra til at hverdagen blir litt lettere for hele familien. Det er klart at skjebnene går inn på meg, men samtidig er det viktig å holde på profesjonaliteten og finne en balansegang som fungerer slik at jeg greier å stå i jobben. Den krever at jeg er årvåken. Det er mange flere lyspunkter enn elendighet i min jobb.

Jeg leder også ulike kommunale arbeidsgrupper som jobber med kompetanseheving. Sammen med fysioterapeut har vi for eksempel en trimgruppe for kreftrammede med temakafé etter trimmen. Jeg bruker også Facebook for å informere om kreftforebygging og rådgivning.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det kreves en bachelor i sykepleie og spesialutdanning i kreftsykepleie. Man må ha minst to års praksis som sykepleier for å søke på spesialisering.

Som den eneste kreftsykepleieren i kommunen kreves det at jeg jobber selvstendig, ser hele mennesket og ikke minst de pårørende. Som kreftsykepleier ute i distriktet er det en fordel å være løsningsorientert og kreativ.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis man er redd for å møte folk i sorg og smerte, og synes det er vanskelig å stå i situasjonen sammen med pasient og pårørende når det blir tøft, er det bedre å velge en annen spesialitet. På en annen side er det ingen fasit på hvordan man skal møte folk i ulike situasjoner og kriser, og det er plass til mange typer mennesker innen kreftbehandling.

Min jobb som kreftkoordinator i kommunen er ikke fysisk tung. På enkelte avdelinger i sykehus kan det være tyngre arbeid. Det er uansett lurt å ha gode sko. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg jobber med fantastiske mennesker. Både kollegaer, pasienter og pårørende. Å bruke kompetansen min til noe nyttig i min kommune er givende. Å kunne støtte og trygge pasientene i de situasjonene de står i, gir en god følelse. Jeg kjenner daglig at jeg gjør en forskjell for mange, og det gir meg både styrke og motivasjon til å stå i jobben, selv når det blir tungt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan være litt for travelt til tider og jeg skal ikke legge skjul på at noen av skjebnene går inn på meg.

Image

På hvilken måte har du fått nytte av samisk språk?

– Å herlighet, det er en av mine viktigste oppgaver å kunne kommunisere med pasientene på samisk. Jeg illustrerer det ofte med at hvis du blir syk i England og tror du snakker godt engelsk, så vil du forstå hvor hullete engelsken er når du ligger på sykehus. Sånn er det også med oss samer. De fleste behersker norsk godt, men samisk er morsmålet og spesielt viktig når ikke alt går på skinner.

Kultur er en annen viktig faktor. Sykdom har i lang tid tilbake blitt sett på som en svakhet i samisk kultur. Et eksempel på samisk kultur er at på norsk vil du si at «den som tier samtykker». For oss samer er det ofte omvendt, og det er mye bruk av nonverbal kommunikasjon. Jeg erfarer at det å kunne snakke om vanskelige ting på sitt eget morsmål gir en egen trygghet og skaper en spesiell tillit mellom pasient og hjelper.

Nå jobber jeg i Kautokeino kommune, som den første samisktalende kreftkoordinatoren i kommunen. Det er et stort behov for flere samiske kreftsykepleiere, ikke bare i vår landsdel men også i Norge generelt. Jeg vil gå så langt som å si at det er et skrikende behov for samiske kreftsykepleiere. Det er et stort savn for mange pasienter og pårørende. 

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg tror jeg vil si at du bør være litt modig, brenne for faget og ha lyst til å være en viktig ressurs for noen i en vanskelig del av livet. Det fine er at du er sentrert mot et fagfelt og får en spisskompetanse. Det kommer hele tiden ny forskning innen fagfeltet kreft. Å følge med i utviklingen og bruke den i jobben er både givende og spennende.

Spørsmålet for meg koker ned til at du må like å være et medmenneske, stå i det og bruke av all mulig kompetanse for at livet skal bli levelig for pasienter og pårørende. Det er til tider en tøff jobb, men jeg er også veldig glad i jobben min. Den er allsidig, jeg blir godt kjent med pasienter og pårørende og er alltid på farta.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe på kirurgiske og medisinske avdelinger, poliklinikker, kreft- og barneavdelinger. Du kan jobbe på sykehjem, sykestuer, i hjemmesykepleien eller som kreftkoordinator i kommunen. Du kan også jobbe i Kreftforeningen og med forskning.   

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Et sted mellom 500 000 og 600 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Veldig gode. Det er et stort behov for kreftsykepleiere.