Jordmor

Hvorfor valgte du å bli jordmor?

– Jeg planla ikke å bli jordmor. I syv år jobbet jeg som sykepleier på lungeavdelingen, hvor det var veldig syke pasienter, mange dødsfall og tragiske skjebner.

Da jeg ble mor kjente jeg at jeg ble dypt berørt av å være i et slikt miljø hvor man knyttet kontakt med mennesker som ikke ble friske. Ofte opplevde jeg å ta med meg sorgen hjem, og etter hvert satte det meg på tanken om at jeg måtte finne meg en ny jobb, hvor jeg også kunne oppleve litt glede.

Da jeg fødte mine barn tenkte jeg på hvilken jobb jordmødre gjør, hvordan den er meningsfull og i nesten alle tilfeller forbundet med glede. Siden muligheten var der bestemte jeg meg for å utdanne meg som jordmor. Jeg har aldri angret på det valget, og kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet enn å være jordmor.

Arbeidet jeg gjør er veldig variert. Det viktigste for meg er å understreke at jobben omfatter stort sett friske mennesker. Selv om fødselen er smertefull, så er det naturlig smerte. Fødsel er en naturlig prosess og har ingenting med sykdom å gjøre. Smertene stanser på naturlig vis når barnet er født.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Min arbeidsdag er som sagt veldig variert. På UNN har vi fire forskjellige poster, det er fødeavdeling, barselavdeling, barselhotell, og fødepoliklinikk. I løpet av uken og måneden rullerer vi på å jobbe på alle disse fire postene. Jeg jobber mest på fødeavdeling, hvor jeg helst vil være. Det kan også skje at jeg starter vakta på barselhotellet, og blir kalt inn til fødeavdelingen dersom det er et behov.

Jeg vet aldri hva som venter meg når jeg kommer på jobb. Mange tror at en jordmor kun skal ta imot barn. Men mine arbeidsoppgaver er veldig varierte. Vi undersøker kvinner som kommer til ulike kontroller. De gravide kommer til oss for ulike ting. Det kan være lite aktivitet i magen som gjør den gravide bekymret, tegn på svangerskapsforgiftning, spørsmål om begynnende fødsel eller blødninger for eksempel.  

I barsel gir vi ekstra oppfølging til de som ble operert med keisersnitt, hjelper de som har utfordringer med å amme, og behandler kvinner med stort blodtap i forbindelse med fødselen.

Når vi skriver ut kvinner etter fødselsoppholdet, skal det gis en del informasjon og veiledning. Det handler om alt fra prevensjon og amming, til å snakke med foreldre om viktige observasjoner om barnet og det nye familielivet. Vi ser på rifter i forbindelse med fødselen og forsikrer at det er et opplegg i hjemkommunen som vil bistå kvinnen ved behov. Med andre ord er det et omfangsrikt yrke.

Hva kreves for å kunne jobbe som jordmor?

– For å jobbe som jordmor må du per i dag være offentlig godkjent sykepleier, og ta mastergrad i jordmorutdanning. Det er også et krav om at man må ha jobbet ett år som sykepleier for å kunne bli tatt opp i studiet. Den norske jordmorforeningen jobber for å få gjennomslag til en femårig jordmorutdannelse uavhengig av sykepleien. Da vil kanskje utdanningen på sikt rekruttere studenter som er direkte motivert til å bli jordmødre, uten å måtte gå veien om sykepleie først.

En jordmor må kunne omstille seg raskt. Så det å ha erfaring med å takle akutte situasjoner er viktig. På jordmorstudiet trenes studentene i ulike akuttsituasjoner, selv om målet alltid er å lære seg å være i forkant av situasjonene. Vi skal jobbe forebyggende men vi må også takle stresset når en uønsket situasjon oppstår.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er ikke så lett å svare på det. Som jordmor møter du mennesker i alle mulige varianter, så du må like å jobbe med mennesker, være tålmodig, og like å motivere andre. Mye av det er også ting man blir god på med erfaring. Gjennom sykepleierutdanningen er du innom mange felt under praksisdelen, men svært lite på selve fødsels- og barselavdeling. Det ville derfor være fantastisk om jordmorutdanningen ble femårig uavhengig av sykepleie. For da ville jordmorstudenter fått mer spesifikk læring og praksiserfaring gjennom hele studiet.

Det finnes også menn i yrket, men det er få av dem. Det er leit. Menn rekrutteres til felt hvor akutte situasjoner og hendelser skjer ofte, og man tenker kanskje at jordmorfaget ikke er en av disse. Der tar man feil. Å få flere menn i yrket ville styrket profesjonen.

Jordmorfaget er veldig stort. Man trenger ikke jobbe på et sykehus, men kan jobbe for eksempel i kommunen. Der tar man verken imot barn eller er utsatt for akuttsituasjoner på samme måte som på en fødeavdeling. En kommunejordmor har som regel bare dagstilling, og slipper å jobbe turnus. Noen jordmødre, spesielt de godt voksne, takler ikke turnusjobbingen når de kommer opp i en viss alder, naturlig nok. Når man blir eldre restituerer man dårligere, sover mer urolig og klarer ikke å snu døgnrytmen slik man gjør når man er yngre. På grunn av tøffe turnuser bestemmer mange voksne jordmødre seg for å bytte turnusjobb mot dagstilling.

Hva liker du best med å være jordmor?

– Jeg liker veldig godt å være i en jobb der jeg kommer nært på livet. Jeg føler meg ofte veldig heldig for at jeg kan være med på noe av det største et menneske kan oppleve. Møtene kan være nokså intime, og du kommer veldig nært innpå livet til andre mennesker. Noen ganger kan det oppstå tøffe situasjoner eller møter, da er det viktig å ivareta folk på best mulig måte.

Som jordmor jobber vi med friske mennesker. Vi møter mange forskjellige mennesker i alle mulige aldre og livssituasjoner. Når kvinner er innlagt hos oss er fedrene som oftest med. Når jeg har fødsel, prøver jeg alltid å motivere far til å være nær kvinnen. Når man tar på en kvinne, utløses det hormoner som fremmer fødselen og gir kvinnen mer ro og trygghet. Man kan fort se hvilket forhold et par har inne på fødestua.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst, er å ikke ha nok tid til kvinnene når vi har en travel vakt. Det er jordmormangel i hele landet og belastningen på oss som er i yrket blir derfor større.

Det å være jordmor i dag er også annerledes enn for 10–20 år siden. Vi lever i et samfunn der kvinner dessverre er mer overvektige, flere har diabetes og svangerskapsforgiftning. Disse kvinnene trenger tettere oppfølging som igjen krever flere ressurser.

Jeg synes at jordmor er et fantastisk yrke. Den eneste ulempen med yrket er at vi i gjennomsnitt har én nattevakt i uken, og annenhver uke har vi opptil to netter. Grunnen til det er fordi vi er lavt bemannet. Hvis det hadde vært flere jordmødre, hadde vi ikke trengt å gå så mange nattevakter og jobbe så mye overtid.

Vi må noen ganger håndtere tøffe saker, slik som barnevernssaker, fosterdød, aborter, sykdom hos mor eller barn og lignende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange. Man kan bli ultralydjordmor, jobbe i kommune, jobbe på jordmorutdanning, ta doktorgrad og forske på jordmorfag. Du kan også jobbe innenfor prevensjonsveiledning, og med kvinnehelse.

Hva tjener ei jordmor?

– Gjennomsnittlig lønn ligger på 600 000 kr og oppover. Det kommer litt an på i hvilke fagforening man er organisert i. Det finnes to fagforeninger: Norsk Jordmorforening, som er den største jordmorforeningen i Norge der flest jordmødre er organisert i, og Norsk Sykepleierforbund, hvor en del jordmødre er organisert. Lønna påvirkes også etter hvor lenge man har jobbet.

Det kan også variere fra sykehus til sykehus.

Hvordan er sjansene for å få jobb som jordmor?

– Da jeg var ferdig utdannet for ti år siden, var det nesten en kamp å få seg jobb. Nå er situasjonen helt annerledes. Nå er det arbeidsgiveren som må kjempe for å få tak i nok jordmødre. Norge trenger å få utdannet flere jordmødre! Dette har den Norske jordmorforeningen varslet om for mange år siden uten at det har blitt gjort noe med.