Ingeniør i energi og miljø i bygg

Hvorfor valgte du å bli ingeniør i energi og miljø i bygg?

– Da jeg studerte på universitet, fantes ikke fagene bygningsfysikk og energirådgivning som et eget fag. Det var underlagt byggfaget, på samme måte som akustikk, geoteknikk, hydrologi eller brann. Som bygningsingeniør må du egentlig kunne litt av alt, men det går an å spesialisere seg senere i karrieren også. Jeg liker egentlig å gjøre forskjellige ting, og ikke låse meg til et fag. 

Bygningsfysikk og energirådgivning er spennende, fordi faget er veldig viktig hvis vi skal klare å redusere energiforbruket i Norge. Det finnes mer enn 4,2 millioner bygninger i Norge, herav 2,6 millioner boligbygninger. Behovet for kompetansen er enormt, og det er bare å sette i gang.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig dag inneholder mye mailer. Vi har videomøter med kunder og samarbeidspartnere, tar befaringer og lager simuleringer. Når arkitekten har bestemt utforming av et bygg, kan vi starte med å lage energiberegninger. Programmet vi bruker heter Simien og er laget av noen veldig flinke folk fra NTNU i Trondheim. 

Etter at geometrien av bygget er lagt inn, fortsetter vi med tekniske anlegg som ventilasjonsanlegg, oppvarmingssystemet eller solfangere. Etter det kan vi simulere bygget, og får ut hvor mye energi den trenger, og om det blir for kaldt på vinteren eller for varmt på sommeren. Så starter optimaliseringsjobben, der vi i samarbeid med andre rådgivere ser på forskjellige alternativer, for eksempel når det gjelder oppvarming. Vi ser på om det er bedre med fjernvarme, varmepumpe eller solfangere, eller en blanding av dem.

Hvis det er et nybygg, må det tilfredsstille de tekniske kravene fra forskriften. Det beregnes et energimerke, som angir energiforbruket på en skala fra A til G. Fargekoden angir andelen elektrisk eller fossil energi.

En del av jobben er å se på bygningsskader. Det kan være et gammelt bygg der det har vært en lekkasje som ikke ble oppdaget, eller et nytt bygg der utførelse kanskje var for dårlig. Da er det konflikt mellom to parter, for eksempel utbygger og kunde. Begge henter inn ekspertise for å se på problemet i bygget. Jobben vår da er å finne ut hvor feilen skjedde, hva som må gjøres for å fikse den eller om det i det hele tatt er en feil. Kanskje bygget har blitt laget slik det skulle, og man må forvente at det fungerer som det gjør i dag. 

Hva kreves for å få bli ingeniør i energi og miljø i bygg?

– For å være energirådgiver trenger man ingen lang utdanning, og det kan være nok med fagbrev og erfaring innen byggebransjen, for eksempel som tømrer. For å bli spesialist er det sivilingeniørutdanning innen bygg og miljø som er anbefalt, det er det jeg har gjort. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være faglig dyktig og åpen for alternative synspunkter. Det er mange ulike mennesker du skal samarbeide med, som elektrikere, rørleggere, VVS, tømrere og entreprenører. Det er viktig at du ikke setter teori over praksis. Håndverkerne kan faget på en helt annen måte. Det er faktisk også viktig at du selv får kunnskap innen flere av disse områdene, da de påvirker energibruken til et bygg. Du må tenke selv, uten å være låst til egen oppfatning. 

Energi i bygg er et komplekst maskineri. Det er mange parametre som påvirker. Ingen kan faget hundre prosent. Det som er viktig er ydmykhet, klarhet over at det finnes mange elementer, og en evne til å skille mellom hvilke elementer som er viktige og mindre viktige. 

Hva liker du best med å være ingeniør i energi og miljø i bygg? 

– Det jeg liker er at det er nye utfordringer hver dag. Det er sjeldent man gjør de samme byggene igjen og igjen. Ja, vi jobber med boligbygg som ser like ut, men vi jobber også med funkisvillaer, enkeltboliger og industrianlegg. 

Noe annet som er spennende, er at vi jobber med veldig mange andre rådgivere, arkitekter, elektrikere, fjernvarme og mer.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er at det går så tregt med energiomstillingen. Dessverre så er det sjeldent lønnsomt å oppgradere eksisterende bygg, til dette er det for lave energipriser. 

For de private har vi dessverre for dårlige støtteordninger. Vi har et enormt antall av boliger som må oppgraderes, og veldig lite tid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes også andre muligheter, som for eksempel å bli BREEAM konsulent. Dette er en ganske ny miljøsertifiseringsordning for bygninger, som er stadig mer etterspurt. Her må du ha en del yrkeserfaring allerede, så det er mest naturlig å ta disse kursene i selskapet du jobber i. 

Hva tjener man som ingeniør i energi og miljø i bygg? 

– Basert på fjorårets rapport fra RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) er medianårslønnen for en sivilingeniør 638 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som ingeniør i energi og miljø i bygg?

– Det er 100 prosent sannsynlighet for å få jobb. Akkurat nå er det 20 ledige annonser som bygningsfysikkrådgiver, og de aller fleste stillingene utlyses ikke. 

Jeg vet at det letes etter bygningsfysikkrådgivere. Sender du CV-en din til relevante selskap, så får du en telefon kjapt etter.