Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har hele livet vært interessert i datamaskiner, realfag og IT, så det var utgangspunktet for yrkesvalget mitt. Jeg tok i 2012 utdanningen i Datateknologi ved NTNU, og ble etter det ansatt som systemutvikler.

Image
Ingeniør jobber på PC
Lenke
Privat
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det første jeg gjør når jeg begynner på jobb er å ta meg en kopp kaffe, enten jeg er på kontoret i Oslo eller på hjemmekontor. Arbeidsdagene er varierte og de byr på ulike type arbeidsoppgaver. Jeg er en del av et utviklingsteam som jobber i Entur, som skal samle hele Norges kollektivtilbud på ett sted. Jeg programmerer tjenester som kjører i “skyen”, det vil si at jeg for eksempel forteller en server hvordan den skal reagere når en kunde sender inn et skjema, eller trykker på en knapp. Men mye av jobben min består også av å analysere og finne ut hvordan vi løser ulike oppgaver og utfordringer sammen med de andre utviklingsteamene. 

Entur-appen er det vi er mest kjent for, men vi lager også et salgssystem som brukes av kollektivselskaper, og infrastruktur rundt denne. Vi består av mange utviklingsteam, det er for eksempel et eget team som lager appen, et annet som drifter billettautomater og et som lager tilbud når noen skal reise kollektivt fra A til B, for eksempel med tog, ferge, bane, trikk eller buss. 

Det finnes flere måter å jobbe med systemutvikling på. Man jobber enten med frontend, som er det brukere ser og interagerer med, eller med backend-tjenester som inneholder logikk for å for eksempel reagere på hendelser som at “noen har kjøpt en billett”. Vi jobber med å utvikle grunnfunksjonalitet først, før vi utvider en tjeneste med nye funksjoner. Vi jobber også med DevOps som vil si at vi er ansvarlig for både utviklingen og driften av tjenesten.

Et eksempel på en utfordring som vi bidrar til å løse er når noen bestiller billetter fra for eksempel Trondheim til Oslo og de ønsker å sitte sammen. Da må vi finne ut av hvordan vi best kan foreslå setevalg for de med hensyn til både reisendes og operatørens ønsker. En annen utfordring vi har stått ovenfor tidligere var da koronarestriksjonene kom, og vi måtte passe på at det skulle være ett sete imellom hver gruppe/kohort – det gir utfordringer som vi må løse.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det finnes flere veier å gå for å bli dataingeniør. Jeg har tatt et femårig studie for å bli sivilingeniør i datateknologi ved NTNU i Trondheim. Da lærte jeg både matte, fysikk og IT-rettede fag.

Som systemutvikler må man ha kunnskap til forskjellige IT-konsepter. Vi må både kunne programmering, systemdesign og modellering, og kunne sikre tjenestene fra å bli “hacket”.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Det er vanskelig å svare på. Det viktigste er å ha nødvendige evner og interesseområder for å bli ingeniør. Det er viktig å være nysgjerrig og ønske å holde seg faglig oppdatert.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det å kunne skape et system som skal kjøre og gi verdi i mange år og for mange mennesker. Vi jobber med systemer som veldig mange har et forhold til. Hvis man for eksempel spør Google hvor lang tid det tar med buss fra Oslo til Hamar, så spør de våre systemer. Det er gøy å være med på å lage og drifte slike systemer og tjenester.

Jeg liker også at jeg er med på å bidra til det grønne skiftet gjennom arbeidet i Entur. Vi vant nylig Fyrlyktprisen, for hvordan IKT i offentlig sektor bidrar til bærekraftige løsninger. Målet med Entur er å få flere til å velge kollektivt fremfor å velge bilen.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Ettersom vi er ansvarlig for drift av tjenestene våre må vi også noen ganger trå til om det skjer noe utenom arbeidstiden. Servere kan krasje, miste kontakt med internett eller så kan noen ubevisst ha gjort en programmeringsfeil. Heldigvis skjer det sjeldent.

Image
Ingeniør jobber på kontoret
Lenke
Privat
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg vil anbefale denne jobben til de som liker realfag, og spesielt til de som liker å jobbe med data, og som liker å pusle litt. Det er en kunst å programmere og å finne løsninger. Det er ikke slik at man kan se på hva noen har gjort før deg, og gjøre det samme. Man må tilpasse løsningen i hvert enkelt tilfelle.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange typer ingeniørutdanninger man kan ta. Man kan for eksempel spesialisere seg innen fysikk, kjemi, marin teknologi eller kybernetikk. Innenfor IT kan man også fordype seg i sikkerhet, kunstig intelligens, algoritmiske avregninger og mye mer. Man kan jobbe med mange andre ting enn programmering.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det er vanskelig å si, det kommer an på om man har bachelor- eller mastergrad. Begynnerlønnen i privat sektor vil jeg tro som oftest ligger mellom 500 000 og 600 000 kroner. Etter min erfaring baserer arbeidsgivere seg gjerne på lønnsstatistikken til fagforeningene Tekna eller Nito.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er veldig gode jobbmuligheter innen IT-bransjen. Det utdannes færre enn det er behov for. Mange systemutviklere jobber som konsulenter i et konsulentfirma, andre er fast ansatte. Det finnes mange jobber, og det er et fremtidsrettet yrke.

Tekst:
Jonina Reynisdottir
Det finnes flere veier å gå for å bli dataingeniør. Jeg har tatt et femårig studie for å bli sivilingeniør i datateknologi ved NTNU i Trondheim. Da lærte jeg både matte, fysikk og IT-rettede fag.
Jeg vil anbefale denne jobben til de som liker realfag, og spesielt til de som liker å jobbe med data, og som liker å pusle litt.