Flyktningkonsulent

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg var elleve år kom jeg til Norge fra Burundi på familiegjenforening med moren min. Det var ikke enkelt for familien og meg å navigere i et helt nytt samfunn. Moren min har alltid snakket mye om det å komme til et nytt land som flyktning. Hennes og mine egne erfaringer gjorde at jeg valgte å bli sosionom. Jeg brenner for å hjelpe nye flyktninger. De har en bratt læringskurve med å finne seg til rette i nye systemer, bli selvstendige og etablere et godt liv. Jeg angrer ikke et sekund på valget. Det er en "potetutdanning", altså en utdanning som gir mange valg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Oppgaven min er å ha tett oppfølging av nye bosatte flyktninger i kommunen. Når jeg kommer om morgenen sjekker jeg kalenderen min, men dagene blir sjelden som jeg tror. Utover dagen kan det dukke opp hastesaker, som jeg må prioritere, og dermed nedprioritere de andre oppgavene for den dagen.

Jeg har en mappe med flyktninger jeg følger opp. Akkurat nå har jeg elleve personer som jeg følger opp, men jeg følger opp også familien deres. De fleste nyankomne er kvoteflyktninger fra Syria og Kongo. Kvoteflyktninger har som oftest sittet lenge i flyktningleirer, og å komme til Moss og trygghet – det oppleves godt.

Mine brukere er voksne og barnefamilier. Jobben er å bosette de i Moss kommune, integrere de i samfunnet og kvalifisere de til jobb eller utdanning. Det er en stor jobb. Vi pleier å si det det tar cirka fem år å bli kjent med samfunnet, men integrering varer livet ut. På kontoret hjelper vi hverandre og deler av erfaringer. Vi jobber ofte i team. 

Jeg skriver vedtak om bosetting og introduksjonsprogrammet. I det inngår aktivitet, norskundervisning og en individuell plan med konkrete mål de skal nå i løpet av to til tre år. Jeg har møter med brukerne så å si hver uke avhengig av deres behov og ting vi må få på plass. Jeg samarbeider med NAV, voksenopplæring, migrasjonshelsetjenesten og fastleger.

Under bosetting er det travelt og praktiske oppgaver står i kø. Oftest må flyktninger lære alt på nytt. Det er alt fra å betale regninger, bruke bank-id og finne veien til barnehagen. Mange er analfabeter og har en lang vei å gå.

For meg gir det mestringsfølelse å følge de på veien til selvstendighet.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har en bachelor i sosialt arbeid. Folk har forskjellige kvalifikasjoner her på kontoret. Vi har barnevernspedagoger, lærere og sosionomer. Som oftest er kravet i stillingsannonser en treårig høgskoleutdanning innen helse eller sosialfaglig.   

Jeg er på mange måter en informasjonsformidler og det er en stor fordel å kunne flere språk. Det kreves også at du er rett type person.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du utålmodig og intolerant så passer ikke dette, men det er plass til mange typer personligheter.

 Hva liker du best med yrket ditt?

– Det gir meg stor glede når flyktninger oppnår nye mål i veien mot selvstendighet.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Å møte lukkede dører, lite forståelse og engasjement hos samarbeidspartnere.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ha troen på folk og være engasjert nok til å kunne sette deg inn i andre menneskers situasjon. Være kreativ med løsninger, og like å samarbeide med andre. Du må både ha empati og kunne ta vare på deg selv i jobben, ellers kan du fort bli utbrent.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan for eksempel jobbe på bolig for enslige mindreårige, asylmottak, NAV og i flyktningtjenesten.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Startlønnen er cirka 430 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er et ustabilt felt fordi vi er avhengig av hvor mange flyktninger vi tar imot og bosetter. Det kommer alltid til å være et behov for flyktningkonsulenter, men jobbmarkedet er uforutsigbart.

For meg er det en fordel at jeg har bred erfaring innen andre felt for eksempel fra NAV. Det gir en forståelse for systemet og kommer godt med.