Hvorfor valgte du dette yrket?

– Før jeg begynte på videregående kjente jeg til at det var gode ordninger for utdannelsen og at det er et godt betalt yrke. Det var i tillegg et yrke jeg hadde hørt om via kjente og som det var aktuelt for andre jeg gikk på skole med. Jeg bestemte meg ikke for kveilerør før jeg gikk Vg2. Da gikk jeg gjennom alle mulige retninger, men tenkte at kveilerør var mest spennende. Etter at jeg fikk utplassering hos Schlumberger på videregående, ble jeg sikrere på at dette var riktig retning for meg.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene varierer etter hvilke typer oppdrag vi har, og hvilken fase vi er i operasjonen. Som brønnoperatør i kveilerør har vi ingen fast arbeidsplass, men vi reiser fra rigg til rigg etter hvor vi får oppdrag. Oppdragsgiver er som regel operatørselskap som Equinor, Conoco Philips og lignende. Som regel vet vi hvor vi skal på neste utreise, oppdragene kan vare fra rundt 1 måned og over ett år. Når vi gjennomfører oppdrag jobber vi i team. Oppdragene pågår både natt og dag, og vi er som oftest et team på fem personer på dag, og fire på natt, i 12-timers skift. Min rotasjon er to uker på jobb og tre uker fri.

Operasjonene vi utfører er nøye planlagt. Det handler både om sikkerhet og at det er kostbart å gjennomføre. Målet med de fleste operasjonene er å opprette eller øke produktivitet i brønnen. Vi kommer inn i ulike faser i arbeidet, alt etter behov.
En del av jobben vår er å rigge opp utstyr. Det tar som regel ei uke. Jobben kan være ganske fysisk krevende. Det er mye stort og tungt utstyr som skal på plass, og nedihullsutstyr skal gjøres klart. Når vi er ute på jobb er vi også ansvarlige for service på utstyr, så det kan bli en del skruing. Man blir god på det etter hvert.

Etter opprigg starter selve operasjonen med å kjøre kveilerør i brønnen. Hver brønn er forskjellig, derfor er også oppgavene ulike. Typiske jobber kan være vasking av brønner og fjerning av sand og avleiringer i produksjonsrør, eller trekke plugger, milling, fisking og syrestimulere. Vi jobber med ulike kjemikalier som vi pumper ned i brønnen, som har forskjellige egenskaper. Jeg har for eksempel erfaring med bruk av nitrogen. Underveis må vi vurdere trykk og andre risikomomenter i operasjonen.
Mye av den operative jobben utføres fra en kabin på riggen, der vi overvåker og styrer det som skjer via PC.

I denne jobben er HMS (helse, miljø og sikkerhet) veldig viktig. Det er for eksempel mye roterende utstyr, vurderinger angående trykk m.m. Vi har derfor grundige sikkerhetsrutiner. I tillegg til sikkerhetskurs og helseattest, som alle arbeidere offshore i olje og gass industrien må ha. Vi kjører også sikkerhetsmøter minst én gang per tur. Vi har alltid møter før hver operasjon, der alt gjennomgås. I tillegg øver vi på situasjoner ved ulike brønnhendelser. Der skal alle ha hver sin definerte rolle.
Annethvert år gjennomfører jeg også IWCF-kurs, en sertifisering innen brønnkontroll for bore- og brønnpersonell.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man må like å skru i denne jobben, være litt teknisk og praktisk anlagt. Man må også kunne følge planer, og være god til å kommunisere og samarbeide. Miljøet ute på riggene er ofte internasjonalt, så man må også kunne snakke engelsk.
Det er også en stor fordel å være i god form. Det er en del fysisk arbeid, og ofte lange dager. Man må i tillegg kunne tilpasse seg utstyr og metoder, og kunne ha evne til å ivareta både egen og andres sikkerhet. Yrket krever at man er fleksibel.

For å ta fagbrevet er det ett år på Vg1 tip (teknikk og industriell produksjon), Vg2 på brønnteknikk, før man er to år lærling innen kveilerør. Det finnes også muligheter om man ønsker å være lærling som voksen. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer nok ikke om man ikke liker å reise hjemmefra. Det passer heller ikke om man ikke liker fysisk arbeid, eller å samarbeide.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best samarbeidet med andre, og fritiden man får i dette yrket. Jeg trives også godt med at dette er et yrke hvor man alltid møter utfordringer. Det er alltid kjekt å løse de. Jeg synes det er et spennende fagfelt med store krefter i sving i stort utstyr. Dessuten er ingen jobber like, alle er forskjellige. Det gjør det til et interessant fagfelt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Minuset er at man kan gå glipp av ting hjemme når man jobber offshore. Etter å ha jobbet to uker natt, tar det også litt tid når man kommer hjem før man får snudd døgnet igjen.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg anbefaler denne jobben til folk som er praktiske, tekniske og er flinke til å jobbe med andre. Du må kunne tilpasse deg forholdene du jobber under.
Det er en fordel å være interessert i mekanisk utstyr, samt være brukbar god på data. Operasjonene vi utfører er PC-styrt fra kabinen, så det er greit at man har noe PC-erfaring.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En stor del av jobben er pumping av væske. Å kunne pumpe nitrogen er en fordel, da kan man for eksempel jobbe innen testing. Ute på riggene skrur vi en del på utstyr, så noe innen mekanikk kan nok også være mulig.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen varierer alt etter hvilke betingelser selskapet man jobber hos har. Hos oss har vi bonusbasert grunnlønn, det gir en startlønn på drøyt 630 000 kroner i årslønn. Tillegg for natt, helligdager og overtid kommer utenom.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Dette er et yrke som er veldig avhengig av markedet. Så lenge det er gode tider er jobbmulighetene bra. Jeg tror sjansene er bra for å få jobb, men samtidig dekker vi akkurat nå behovet i markedet. Men det kan jo endre seg.
Flere oppdragsgivere velger å benytte oss for å fikse opp brønner når det er stans i boring. Vi er billigere enn å bore. Det kan også gi jobbmuligheter.