Birøkter

Hvorfor valgte du å bli birøkter? 

– Jeg pleier å si at jeg egentlig ikke valgte å bli birøkter, det var biene som fant meg. Jeg er biolog og har studert bærekraftige matsystemer og landbruk i masterprogrammet. I mange år har jeg jobbet med urbant landbruk og pedagogikk.

For åtte år siden ble jeg ansatt for å drive en takhage sammen med ungdom fra en videregående skole på Grønland i Oslo. Der dyrket vi grønnsaker og urter, hadde høner, og bier. Birøkten fulgte liksom med jobben. Jeg ble nysgjerrig på biene, tok utfordringen, og lærte underveis sammen med ungdommene jeg jobbet med.

Birøkt traff meg rett i hjertet, fordi den kobler sammen det jeg brenner for: mat, natur, mennesker og læring. Bier gjør det lett å fortelle historier om hvor maten vår kommer fra, hvordan naturen rundt oss fungerer, og hvorfor den er viktig. Samtidig er bienes måte å organisere seg på utrolig inspirerende, både økologisk og sosialt.

Image

Foto: Louise Karlsson, ByBi

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber i ByBi – Oslos urbane birøkterlag – som også er en miljøorganisasjon innen urban økologi. Ingen dager er helt like. Noen dager er jeg ute hos biene, åpner kuber, observerer og jobber praktisk. Andre dager underviser jeg, holder kurs i Birøktakademiet, eller formidler for barn, ungdom og voksne. Og ja, noen dager sitter jeg foran skjermen og skriver søknader, planlegger prosjekter og organiserer arrangementer.

Birøkt handler først og fremst om observasjon. Vi besøker biene vanligvis hver uke eller annenhver uke, avhengig av sesong. Mai og juni er de travleste månedene. Da åpner vi kubene, lytter til summingen, ser på hvordan biene oppfører seg og prøver å forstå hva de trenger. Noen ganger trenger de mer plass, andre ganger trenger de hjelp fordi noe er galt.

Biene våre står på tak, i parker og i hager rundt om i byen. Jeg jobber sammen med et team av urbane birøktere, faglærere og mange samarbeidspartnere fra andre organisasjoner. Fordi vi driver med undervisning og arrangementer, jobber jeg også kvelder og helger, men det er sosiale og meningsfulle oppgaver, så det føles verdt det.

Når jeg er ute hos biene, bruker jeg birøkterdrakt med slør, hansker og verktøy som kubejern og børste. Jeg føler meg trygg og komfortabel, og biene er som regel veldig rolige; de er mest opptatt av sitt eget arbeid. Jeg har alltid med meg en liten notatbok der jeg skriver ned det jeg ser og gjør, og jeg tar mange bilder og videoer til sosiale medier. Det er både praktisk og litt magisk.

Hva kreves for å kunne jobbe som birøkter? 

– Birøkt kan passe for veldig mange. Hos oss er det personer med helt ulike bakgrunner som lærer birøkt, det kan være studenter, lærere, ingeniører, kunstnere og så videre. Du kan være hobbybirøkter, småskalaprodusent, eller kombinere birøkt med en annen jobb. Mange starter tidlig, mens andre begynner senere i livet, begge deler går helt fint.

Jeg anbefaler sterkt å starte med et grunnkurs, som vanligvis tilbys gjennom lokallagene i Norges Birøkterlag. På kurs lærer du både teori og praksis samtidig, og du får øve med bier fra første stund. De første årene er læringskurven bratt, men du er ikke alene. I lokallaget møter du andre nybegynnere og mer erfarne birøktere som kan gi råd og veiledning.

Vi anbefaler ofte å starte med egne bier parallelt med kurset. Oppstart kan være litt kostbart, men det finnes gode løsninger. For eksempel kan du starte sammen med noen andre og drive birøkt i fellesskap.

Like viktig som utdanning er evnen til å observere naturen og se sammenhenger mellom vær, blomstring og bienes atferd. Har du bakgrunn i naturfag er det en fordel, men nysgjerrighet, tålmodighet og lyst til å lære er minst like viktig.

Fra én bikube får man ofte rundt 35 kilo honning i året i Oslo. Har du to kuber, er du allerede en liten produsent.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det morsomme er at jeg selv var litt redd for bier før. Nå lever jeg av å ta vare på dem. Birøkt passer for deg som er nysgjerrig, tålmodig og liker å lære av og være ute i naturen. Du må tåle at ikke alt går etter planen, og være villig til å justere underveis.

Hvis du absolutt ikke liker å være ute, ikke liker insekter, eller vil ha full kontroll hele tiden, er dette kanskje ikke yrket for deg. Det er også fysisk arbeid, bikuber kan være tunge, men det finnes teknikker for alt, og det er faktisk ganske god trening.

Hva liker du best med å være birøkter? 

– Å dele bienes verden med andre. De fleste som er redde for bier, vet veldig lite om dem. Når folk får se innsiden av en bikube for første gang, ser jeg ofte ren undring, glede og nysgjerrighet. Det øyeblikket når noen virkelig forstår hvor fantastiske bienes verden er – det er det beste med jobben. Og selvfølgelig honningen, da. 

Hva liker du minst? 

– Å bli klissete av honning overalt, og å bli svett inni birøkterdrakten!

Image

Foto: Kristina Holmblad, Sweco

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Birøkt kan også brukes i undervisning, for eksempel i skoler, eller i arbeid med rehabilitering, arbeidstrening og inkludering. For eksempel har Frelsesarmeen en birøkt-avdeling. Du kan også drive birøkt på oppdrag for bedrifter eller organisasjoner som ønsker bier på tak eller i grønne områder.

Noen spesialiserer seg videre, for eksempel som avler og selger bifolk, eller som faglærer og kursinstruktør. Mange kombinerer flere roller samtidig. Du kan være både honningprodusent, underviser og formidler, og samtidig skape sosiale aktiviteter rundt bier og honning.

Selv er jeg i opplæring som honningsensoriker, og i år var jeg dommer i NM i honning. Det åpner for nye muligheter, som å holde kurs i honningsmaking, litt som å være en «honning-sommelier». Jeg driver også et andelsbirøkt-prosjekt som heter Local Buzz, som er en sosial og fellesskapsbasert måte å drive birøkt på.

Hva kan man forvente i lønn som birøkter?

– Det varierer veldig, fordi mange driver med birøkt som hobby eller deltidsjobb. Du kan starte egen virksomhet å produsere og selge honning. I Norge spiser vi mye importert honning, så behovet for lokal honning er veldig stort! 

Mange birøktere leverer honningen sin til Honningcentralen, mens andre selger direkte til privatpersoner, restauranter, kafeer eller hoteller. Hvor mye du tjener varierer, basert på hvor du selger den. Lokal honning er et eksklusivt produkt og kan ofte selges til god pris, særlig når du samarbeider direkte med serveringssteder.

Birøkt kan gjøres i mange skalaer. Noen har bare noen få bikuber i hagen, for eksempel fire til seks. Mens andre har mange fra 60 til 150. Hvor du bor spiller også en stor rolle, fordi hvor mye biene produserer avhenger av hvilke planter biene har tilgang til gjennom året. Har du tilgang til skog og gode trekkplanter, kan du være heldig og produsere spesialhonning som bringebær-, skogsbær- eller lindehonning. Slike honninger blir stadig mer etterspurt.

Det er få som lever av birøkt på heltid i Norge. De fleste kombinerer det med en annen jobb, og bruker fritid og familie som en del av driften. Bor du i nærheten av økologiske gårder, kan du også samarbeide med dem og selge honning som en del av gårdens produkter.

Hvordan er sjansene for å få jobb som birøkter?

– De fleste birøktere har ikke en vanlig jobb som birøkter, men skaper sin egen arbeidsplass. Mange starter som hobbybirøktere og utvikler det videre til småskala næring. Det betyr at sjansene for å jobbe med birøkt er gode, men på en litt annen måte enn i mange andre yrker.

Birøkt passer godt å kombinere med andre jobber. For eksempel innen undervisning, landbruk, naturforvaltning, formidling eller sosiale entreprenørskap. Mange starter eget enkeltpersonforetak, selger honning og tilbyr opplevelser som kurs eller bisafari, der folk får lære om bier på nært hold.

Det er også økende interesse for lokal mat, naturmangfold og urbant landbruk, noe som gir flere muligheter for birøktere framover. Har du initiativ, liker å lære og er villig til å bygge noe steg for steg, er sjansene gode for å skape deg en jobb innen birøkt.

Hvilken rolle kan dette yrket få i framtiden, særlig med tanke på bærekraft og selvberging?

– Mange av oss har mistet mye av kunnskapen om hvordan vi produserer vår egen mat. Birøkt er et veldig fint sted å begynne. Når du jobber med bier, blir du ofte mer opptatt av giftfritt landbruk, hvilke planter som faktisk finnes i nærområdet ditt, naturens rytme og biomangfold. Etter hvert begynner du å tenke mer helhetlig og se sammenhenger mellom natur, matproduksjon og samfunn. 

Derfor vil jeg si at birøktere står midt i en bærekraftig omstilling. Det stopper sjelden med biene. Engasjementet vokser ofte videre til å handle om selvberging, økologisk landbruk og vern av naturmangfold. Birøktere blir også viktige pådrivere for å beskytte andre pollinatorer. Det gjør yrket både ærefullt, nødvendig og svært relevant for framtiden.

Kan du fortelle en funfact om bier?

– Det som fascinerer meg mest med bier, er hvor demokratisk biene faktisk er. På det meste kan det være 50 til 60 000 bier i et bifolk, og likevel funker alt utrolig godt. Det er ikke bare dronningen som tar beslutninger. Alle biene tar beslutninger sammen, basert på alle sine behov. 

Når vi studerer bier, får vi et slags fugleperspektiv på hvordan en superorganisme lever og samarbeider. Det gir oss innsikt i relasjoner, samarbeid og fordeling av ressurser som vi faktisk kan reflektere over i vårt eget samfunn. Og her er kanskje den morsomste detaljen: Rundt 99 prosent av biene i kuben er hunnbier. De er selve motoren i bifolket.