Birøkter

Hvorfor valgte du å bli birøkter?

– Jeg ønsket å leve heltid av gården og trengte en ny næring. Med bier så jeg en mulighet til å både få bedre lønn og en jobb som varierer veldig i forhold til sesongene. Jeg hadde ingen tradisjoner for bier, men hørte et interessant foredrag som gjorde at jeg valgte å satse.

Det blir noen stikk i uken, men det er et arbeid jeg trives med og kan leve av. Broren min og jeg har investert stort. Selv har jeg rundt 600 kuber og sammen er vi en av de større birøkterne i landet.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dette er sesongarbeid og fra april til oktober steller jeg cirka 100 kuber om dagen for å rekke over alle kubene i løpet av en uke. De er plassert utover et stort område på omtrent ti mil og i dag kjørte jeg en time for å komme til kubene. Å stelle en kube betyr at jeg sjekker at biene har det greit og har nok honning å spise. For å finne ut av det gjør jeg en visuell kontroll og sjekker også vekten på selve kuben. Vanligvis jobber jeg mandag til fredag, men ting skjer, og en gang iblant må jeg ta et skippertak.

For å vite når sesongen starter leser jeg naturen og biene våkner når det begynner å blomstre. Da finner de det de trenger som er nektar og pollen. Nektar inneholder karbohydratene og pollen gir de proteiner. Midt på sommeren er det cirka 70 000 bier i en kube og jeg rekker dessverre ikke å få et personlig forhold til hver enkelt. Dronningene, derimot er opptil fem ganger så store som arbeiderne og skiller seg ut.

Når kassene blir fulle, må de skiftes for å gi mer plass til honning og bier. Honningen ligger i rammer inne i kassene, biene surrer rundt i bunnen og honningen er på toppen. Jeg tar med de fulle kassene hjem til gården og slynger honningen med et helautomatisk slynge-apparat. Å slynge er å fjerne honningen fra rammen. 

Et par tre ganger i sesongen høster jeg honningen. Et vanlig år produserer jeg cirka 15 tonn som jeg leverer i 200-litersfat til honningsentralen. De emballerer og prosesserer det jeg leverer. Jeg har honning med forskjellige smaker og kan friste med skogshonning, lynghonning og blomsterhonning.

Om vinteren er biene nærmest i dvale i kubene og mates med en sukkererstatning. De månedene brukes til å klargjøre utstyr til neste sesong.

Jeg produsere nye dronninger til eget behov. Hun er sjefen over alle sjefer, matriarken i kuben. Hun legger opptil 2000 egg om dagen og lever 20 ganger lenger enn arbeiderne.

Hva kreves for å kunne jobbe som birøkter? 

– Det som virkelig kreves er en reell risikovilje. Man har ingen garanti for at naturen gir nektar. Det er ingen utdanningsløp i Norge, men i Europa finnes det skoler. Alle bør ta et kompetansekurs som er grunnleggende kunnskap om bier. Vi leide selv inn en spesialist som hjalp oss i starten.

Jeg har tatt et sertifiseringskurs som man trenger for å kunne sertifisere seg selv. Det må fornyes hvert tiende år. Mattilsynet kan også sertifisere og det er en god hjelp når man er uerfaren.

Hva fascinerer deg mest med bier?

– Det er lite romantisk å drive med næringsbirøkt. Honningbier er den mest studerte skapningen etter mennesket, men allikevel uforutsigbar. Ingen år er like og har ikke jeg gjort jobben godt nok, risikerer jeg at biene stikker av. Å alltid forsøke å forebygge flukten ved å stelle de pent og gi de nye dronninger, er en vitenskap. Forskjellen mellom fiasko og suksess kan være mikroskopisk.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Man må like å jobbe ute og å jobbe alene. Det er mange tunge løft og man må jobbe ergonomisk for å unngå slitasjeskader. Det passer best for de praktisk anlagte – dette er et håndverk. Det aller viktigste er å tåle usikkerhet og å ta mange avgjørelser alene. Lastebilsertifikat kommer godt med hvis man har store volum.

Allergi mot pollen, blomster og bier er ingen fordel. Er du ikke villig til å ta skippertak når det gjelder, så passer det ikke å være birøkter.

Hva liker du best med å være birøkter? 

– Det er spennende å bli stadig utfordret av en produksjon som ikke er statisk, men dynamisk. For øvrig liker jeg godt at jobben varierer med sesongene.

Hva liker du minst?

– Det er tungvint å planlegge nettopp fordi det er dynamisk. Når jeg gjør den samme tingen 30 000 ganger så er ikke det så spennende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Honningproduksjon er mitt fokus, andre driver med dronningproduksjon eller pollineringsoppdrag. Det er flere nisjer innen birøkting. De aller fleste har et enkeltmannsforetak og starter fra dag én som administrerende direktør.

Selv har jeg holdt noen kurs og er engasjert i lokallag og ulike styrer. For de aller fleste er dette en hobby og vi få som har det som næring er nok ett sært lite miljø.

Hva tjener man som birøkter?

– Hvis dette er hovednæringen, bør man ha cirka 300 bikuber. Usikkerheten hvert år er mengden med honning. Jeg tror jeg vil si at man tjener omtrent det samme som en håndverker, rundt 450 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som birøkter?

– Man må skape sin egen jobb. Den eneste måten er å starte for seg selv hvis man skal ha det som et yrke. Kanskje få sommerjobb som birøkter.