Biolog

Hvorfor valgte du å bli biolog?

– Allerede som bitte liten ble jeg fascinert av naturen og elsket å sanke, høste og ikke minst å lage seljefløyter. Faren min var soppkontrollør og for meg var det helt naturlig med traktkantareller på fredagens pizza Grandiosa. 

Han lærte meg at vi kunne høste av naturen hvis vi brukte den med vett. Som opprørsk tenåring tjente jeg en mager ukelønn på å luke i familiens kjøkkenhage. Den gangen var det ikke gøy, men i dag drømmer jeg om en diger kjøkkenhage og ville gjort lukejobben med et stort smil. 

Det var naturlig å bli biolog, og for meg var det ærlig talt ingen andre valg. Jeg er så ufattelig heldig at jeg lever av drømmen min, er gründer i en oppstartsfase og nyter hver dag på jobb. 

Image

Privat bilde

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg er litt av hvert. Jeg drifter en gründerbedrift hvor jeg veksler mellom å være på kontoret og ute på kundebesøk. Jobben min i et nøtteskall er å hjelpe gartnere til å få friske planter uten bruk av kjemisk plantevern. 

Spør du «mannen i gata» hva kjemisk plantevern egentlig er, vil vedkommende svare: det er gift! Det svaret var mitt utgangspunkt for å starte med biologisk plantevern. 

Jeg blir sint bare ved tanken på at kjemisk plantevern ødelegger for både jord, planter og mennesker, og at insekteter og sopp, forårsaker 40 % svinn i matproduksjonen globalt. Det er den virkelige store utfordring jeg brenner for å endre!

Jeg bruker naturens egne egenskaper til å gi en bærekraftig vekst til salat, jordbær, grønnsaker, krydderplanter og blomster. Kundene er profesjonelle veksthusprodusenter over store deler av Østlandet. I dag har jeg vært hos en som produserer salat i veksthus. Ingen gartnere liker å bruke sprøytemidler og de vet inderlig godt at forbrukere ønsker ren mat. 

Kundebesøket begynte som vanlig med litt småprat, så tok vi en inspeksjon i gartneriet for å måle tempen på plantene. Jeg har med en helt spesiell lupe og gjennom den ser jeg kvaliteten på planten. Salatbonden vil ha bedre salat og for å nå det målet bruker vi makroinsekter, eller nyttedyr som kjemper mot skadedyr. Nyttedyr er små insekter som løser problemer med skadedyr. 

Jeg har lang fartstid i bransjen og forsto etter hvert at det var på tide med innovasjon og nytenkning for å gjøre biologisk plantevern mer tilgjengelig. Med bruk av sensorovervåking og kameragjenkjenning håper jeg å kunne gi kundene et mer robust og miljøvennlig landbruk. 

Jeg utvikler et digitalt og fysisk samlingspunkt for formidling av naturlige metoder. Målet med plattformen er å kombinere fagkunnskap, rådgivning og tilgang til biologiske produkter. Jeg bruker det som allerede finnes i naturen, og som nevnt er nyttedyr selve oppskriften for å få friske planter. 

Dagene på kontoret består av å jobbe med markedsføring, salg av nyttedyr, dokumentasjon, skrive artikler og få unna alle andre administrative oppgaver som fort hoper seg opp når man driver alene. Kundene kan tegne abonnement med meg og det betyr at jeg rykker ut og hjelper de når de har behov. 

Hva kreves for å kunne jobbe som biolog?

– Jeg tok en bachelor i naturvitenskapelige fag på NMBU og deretter en master i økologi. Det er mange veier å gå og mange fag som kan kombineres for å bli biolog. 

Selv valgte jeg økologi fordi det interesserte meg mest. Andre velger for eksempel marinebiologi, zoologi, botanikk eller mikrobiologi. Det er en lang liste av ulike spesialfelt å velge fra. Felles for alle retninger er at man må like realfag. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg vil si at du bør være nysgjerrig og ha lyst til å skape endring. Å være utholdende og systematisk kommer godt med. Biologi krever tålmodighet og jeg er et godt tålmodighetseksempel. Da jeg skrev masteren min talte jeg hvor mange sporer som spiret ut av et insekt i løpet av et halvt år. Det var mange!

Det er forskjellige typer jobber som biolog og en funksjonsnedsettelse skal ikke være et hinder. Det sier seg litt selv at hvis man ikke er interessert i naturen, så passer ikke dette yrket. 

Hva liker du best med å være biolog?

– Det er spennende å se hva naturen har å by på og hvordan den reparerer og formerer seg. Det er så mye vi ikke vet, og så mye å oppdage. Vi må ikke glemme at også vi mennesker er en del av naturen. 

Mitt hjerte banker hardt for å gjøre biologi og landbruk attraktivt for unge. Det skjer så masse bra, men vi må gjøre mer.

Hva liker du minst? 

– Selv om jeg stort sett elsker alt ved å være gründer, er ikke håndteringen av økonomien den mest spennende delen for meg. Derfor har jeg delegert dette til en regnskapsfører, noe som har gjort min hverdag som gründer mer behagelig og fokusert på det jeg virkelig brenner for.

Image

Privat bilde

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tror bestemt at i framtiden vil naturlige og alternative metoder få større og større plass. Jordhelse er et stort begrep og jeg tenker at et godt råd er å spesialisere seg på mat og landbruksproduksjon. 

Med en biologiutdanning kan man jobbe i en rekke felt, fra forskning og undervisning til miljøbevaring og bioteknologi, samt i helsevesenet, landbruket, bioinformatikk, og offentlige tjenester. 

Karriereveien en biolog velger avhenger av personlige interesser og spesialisering, og byr på mangfoldige muligheter for å anvende vitenskapelige kunnskaper til praktiske og innovative løsninger.

Hva kan man forvente i lønn som biolog?

– Det er ikke noe godt svar på det som dekker alle. Som ansatt tjente jeg rundt 550 000 kroner i året. Som gründer hopper lønnen opp og ned. Det fantastiske er at jeg kan leve av min jobb som gründer. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som biolog?

– Det er ingen skreddersydd vei til en jobb og man må være litt fleksibel. Det er lurt å oppsøke firmaer man synes er spennende. 

Å spesialisere seg når man har funnet sitt emne er selvsagt motiverende. – Kan jeg forresten legge inn en appell? Jeg håper nye digitale løsninger og hjelpemidler kan gjøre landbruket mer attraktivt for de unge. Dere trengs og er hjertelig velkomne.