Anestesisykepleier

Hvorfor valgte du å bli anestesisykepleier?

– Det begynner å bli en stund siden nå, jeg var ferdig utdannet anestesisykepleier i 2013. På den tiden jobbet jeg i akuttmottak og syntes det var et spennende fagfelt, men jeg ønsket større faglige utfordringer. Anestesi ga meg muligheten til å fordype meg mer i avansert medisinsk behandling, samtidig som utdanningen åpnet mange flere karrieremuligheter.

Jeg ble ferdig utdannet sykepleier som 21-åring etter å ha studert ved det som den gangen het Høgskolen i Gjøvik. Før det gikk jeg på Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, så det var praktisk å velge en skole i nærheten.

Helt siden jeg var barn hadde jeg en drøm om å bli redningsmann på luftambulansen. Derfor var jeg tidlig interessert i akuttmedisin. 

Etter hvert fikk jeg en prolaps i ryggen som gjorde det vanskelig å forfølge den planen videre. Da føltes det naturlig å ta steget over til anestesi, hvor jeg fortsatt kunne jobbe tett på akuttmedisin og kritisk syke pasienter.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter klokken 07.30. Da begynner vi med å gjøre operasjonsstuen klar. Vi kontrollerer anestesiapparatet, gjennomfører nødvendige sikkerhetssjekker og sørger for at alt utstyr er tilgjengelig. Narkosemidlene programmeres på sprøytepumper, og vi går gjennom informasjon om pasienten, blant annet høyde, vekt, sykehistorie, allergier og andre forhold som kan påvirke behandlingen.

Før operasjonen har vi ofte en kort gjennomgang med anestesilegen som har det medisinske ansvaret på operasjonsstuen. Pasienten kommer enten fra en sengepost eller et venterom. Målet er som regel å ha pasienten klar på operasjonsbordet rundt klokken 08.00.

Før narkosen starter følger vi Norsk standard for anestesi. Vi stiller kontrollspørsmål om blant annet faste, allergier og tidligere sykdommer. Vi undersøker også forhold som kan påvirke luftveiene, for eksempel løse tenner eller begrenset evne til å gape.

Som anestesisykepleier har vi tre hovedoppgaver: Vi skal sørge for at pasienten sover godt, ikke har smerter og får tilstrekkelig pustehjelp. Når en pasient ligger i full narkose, puster vedkommende ikke selv. Derfor bruker vi anestesiapparater som overtar pustearbeidet.

Før narkosen gis, får pasienten puste rent oksygen gjennom en maske. Dette kalles preoksygenering og fyller kroppens oksygenlagre. Dersom det skulle oppstå utfordringer med luftveiene, gir dette oss ekstra tid til å håndtere situasjonen på en trygg måte.

Når narkosen starter, overvåker vi en lang rekke parametere. Vi følger med på blodtrykk, puls, hjerterytme, oksygenmetning, pustefunksjon og søvndybde. Dette krever god kunnskap om kroppens fysiologi, spesielt hjerte-, kar- og lungesystemet. Vi må hele tiden tilpasse medisiner og behandling etter hvordan pasienten reagerer.

Når pasienten har sovnet, sikrer vi luftveiene ved å legge inn et pusterør eller en larynxmaske. Dette er kanskje den viktigste delen av jobben, og luftveishåndtering er noe anestesisykepleiere må være svært gode på.

Under operasjonen overvåker vi pasienten kontinuerlig. Noen inngrep varer kort tid, mens andre kan vare i mange timer. Mot slutten av operasjonen begynner vi å planlegge oppvåkningen slik at pasienten våkner på riktig tidspunkt. Målet er at pasienten skal våkne raskt og trygt når kirurgen er ferdig.

Når pasienten våkner, fjerner vi pusterøret og sørger for at luftveiene fungerer som de skal. Deretter overføres pasienten til postoperativ avdeling, hvor vi gir en grundig rapport til kollegaene som skal overta oppfølgingen.

En viktig del av jobben handler også om å skape trygghet. For de fleste pasienter er en operasjon en fremmed og stressende opplevelse. Det er mye utstyr, sterke lys, ukjente mennesker og mange inntrykk. Derfor er det viktig å kunne forklare ting på en forståelig måte og møte pasientene med ro og omsorg.

Arbeidstiden varierer. Jeg jobber dagvakter fra 07.30 til 15.30, kveldsvakter fra 15.00 til 22.30 og nattevakter fra 22.00 til 07.45. Det er vanlig å jobbe helger. Selv om turnusarbeid kan være krevende, gir det også en fleksibilitet mange setter pris på.

Hva kreves for å kunne jobbe som anestesisykepleier?

– Først må man fullføre videregående skole med studiekompetanse og deretter ta en bachelorgrad i sykepleie. Etter det må man søke videreutdanning eller mastergrad i anestesisykepleie, som normalt tar to år.

Tidligere var det krav om flere års relevant klinisk erfaring før man kunne starte videreutdanningen. Regelverket har endret seg noe de siste årene, men praktisk erfaring fra helsevesenet er fortsatt svært verdifullt.

Mange sykehus tilbyr utdanningsstillinger, hvor man får lønn under utdanningen mot å jobbe enkelte helger eller binde seg til arbeidsplassen i en periode etter endt studium.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer godt for personer som er interessert i helsefag og som liker å fordype seg i hvordan kroppen fungerer. Man bør ha interesse for fysiologi, spesielt hjerte- og lungefunksjon, og være komfortabel med avansert medisinsk utstyr.

Det er også viktig å kunne håndtere stressende situasjoner og beholde roen når det skjer noe uventet. Samtidig må man ha omsorg og forståelse for pasientene.

Mange tror anestesi bare handler om action og dramatikk, men store deler av arbeidsdagen består av overvåking og nøye oppfølging. Derfor passer yrket best for personer som både liker akutte situasjoner og kan arbeide konsentrert over lengre tid.

Jeg tror egentlig faget passer for mange ulike personlighetstyper. Helsevesenet trenger mennesker med forskjellige styrker og egenskaper.

Hva liker du best med å være anestesisykepleier?

– Jeg liker at anestesisykepleiere kan jobbe på mange forskjellige avdelinger og med ulike pasientgrupper. Det gir mulighet til å utvikle seg faglig og gjør at man ikke nødvendigvis blir værende i den samme typen arbeid hele karrieren. 

Jeg setter også pris på fleksibiliteten som følger med turnusarbeid. Selv om det innebærer kveld-, natt- og helgevakter, gir det også frihet til å disponere hverdager på en måte mange andre ikke kan.

Hva liker du minst?

– Noen ganger kan det være litt utfordrende at ulike sykehus og avdelinger har forskjellige rutiner og måter å gjøre ting på. Etter å ha jobbet flere steder har jeg sett at det ofte finnes flere gode løsninger, så det kan være en omstilling når man bytter avdeling eller arbeidsplass. Samtidig er det også noe positivt, fordi man får se ulike arbeidsmetoder og ta med seg erfaringer videre.

Det finnes også dager som oppleves lange, særlig ved svært lange operasjoner eller når det skjer lite over tid. I tillegg kan det være utfordrende å bytte vakter på kort varsel sammenlignet med yrker som har fleksitid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Anestesisykepleiere har mange karrieremuligheter. Man kan jobbe på operasjonsavdelinger, intensivavdelinger, akuttmottak, røntgenavdelinger og en rekke andre steder i sykehuset.

Noen velger å spesialisere seg videre innen for eksempel barneanestesi eller smertebehandling. Andre går inn i forskning, tar doktorgrad eller jobber med undervisning og fagutvikling.

Jeg har selv hatt en periode hvor jeg jobbet med salg av medisinsk utstyr. Kompetansen er bred og etterspurt både i og utenfor sykehus.

Hva tjener en anestesisykepleier?

– Det har vært lønnsoppgjør nå, ti års ansiennitet ligger for tiden på 718 000 kr i året før vakttillegg, med lenger ansiennitet og mastergradstillegg vil grunnlønnen vanligvis ligge mellom 750–800 000 kr i året. 

I tillegg kommer turnustillegg, helgetillegg, nattillegg og eventuelle ekstravakter. Den totale årslønnen vil derfor ofte være høyere enn grunnlønnen alene.

Hvordan er sjansene for å få jobb som anestesisykepleier?

– Det har lenge vært stor etterspørsel etter anestesisykepleiere. Mange får jobb gjennom praksisperiodene sine eller blir tilbudt stilling ved sykehuset hvor de har tatt utdanningen.

I de største byene, som Oslo, er det vanligvis gode jobbmuligheter fordi det finnes flere sykehus. Situasjonen kan variere noe andre steder i landet, men generelt er dette et yrke med gode jobbutsikter.

Bruker du KI i jobben din?

– Foreløpig bruker jeg svært lite kunstig intelligens i jobben min. Det er vanskelig å si hvordan utviklingen blir i fremtiden, men i dag spiller KI en relativt liten rolle i anestesifaget.

Jeg tror også det er viktig at mennesker fortsatt gjør de kliniske vurderingene. Pasienter og menneskelig fysiologi er komplekst, og det finnes sjelden én standardløsning som passer alle. Noe av det jeg liker med yrket, er nettopp at det krever selvstendig tenking og faglige vurderinger.