Ambulansearbeider

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg ville ha et yrke med variasjon og uforutsigbarhet, og det tør jeg påstå at jeg har. En blanding av spenning og følelsen av å gjøre noe godt for andre, trigget meg. Jeg prøvde flere yrker, og begynte først med dette i begynnelsen av 30-årene. Jeg har funnet meg selv i et yrke jeg trives i og brenner for. Motivasjonen min finner jeg ved å gjøre andres dag bedre.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Alle dager er varierte og jeg kan ikke forutsi hva dagen kommer til å inneholde. Vi møter mennesker fra fødsel til død. På en og samme dag kan jeg risikere å oppleve hele spekteret. Noen søker seg til yrket fordi de tror det er mye action og blålys, men en dag kan like gjerne inneholde rolige transporter og enklere oppdrag.

Jeg jobber 12-timers vakter, både dag, natt, helg og helligdager. Jeg kommer på jobben litt før vaktskifte for å skifte og få en god kaffe. Ved vaktskifte, overtar vi en bil fra avtroppende personell. På dagvakter begynner vi med et kort morgenmøte før vi går til garasjen og sjekker bil og utstyr. Vi er ansvarlig for at bilen og alt utstyr er i topp stand. I en bil er det egentlig utstyr nok til å fungere som et lite sykehus. Oppdragene kommer fortløpende til alle døgnets tider og vi må tilpasse dagen til oppdragene. Det kan være alt fra enkle pasienttransporter for eksempel fra et sykehus til et annet – til store hendelser som involverer andre nødetater og inntrykk av kaotiske tilstander. Sommeren er høysesong med veldig mange feriegjester.

Mellom utrykningene har vi andre ting å gjøre. Det er å sjekke utstyr, få faglig påfyll og ferdighetstrening. Vi driller kontinuerlig på prosedyrer og ferdigheter for å være mentalt og fysisk skjerpet til enhver tid. I løpet av en vakt må vi ha pauser og har hyggelige pauserom med TV, spill, kjøkken og gode sofaer hvor vi slapper av med kollegaer.

På en virkelig travel vakt kan det være vanskeligere å finne rom for pauser. Vi kommer gjerne først fram til for eksempel et ulykkessted eller en hjertestans. Med utdanning og jevnlig trening er vi forberedt mentalt på det vi skal møte. Underveis i bilen blir vi ytterligere oppdatert. Etter et spesielt tøft oppdrag finner vi støtte i hverandre og har et system for debrifing.

Jeg jobber i team med en makker og et vaktlag. På stasjonen her i Tønsberg er vi på det meste seks biler på vakt. Vi samarbeider alltid med resten av helsevesenet, de andre nødetatene og AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral som besvarer 113). AMK gir oss oppdrag og er vårt bindeledd til resten av sykehuset.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv tok jeg vg2, Ambulansefag på voksenopplæring på videregående. Deretter fulgte en lærlingtid på to år. Den vanligste veien å gå er vg1 Helse og oppvekst, vg2 Ambulansefag og vg3 opplæring i bedrift. Da får du en ren fagutdanning med fagbrev og autorisasjon til slutt, men ifølge meg er det klokt å ta et år med påbygg for å få studiekompetanse. 

Du må ha sertifikat for liten lastebil og utrykningssertifikat. Hos oss er det foreløpig mulig å få det i løpet av lærlingtiden.

I dag kan du også gå på høyskole og ta en bachelor i paramedisin, som også gir autorisasjon.

Det er begrenset antall skoler og plasser på ambulansefag og det er viktig å vite at du virkelig vil dette og brenner for det. Det er et praktisk fag og du bør være løsningsorientert. Med trening og erfaring, blir du rett type på sikt. Det kreves også at du er i god fysisk form. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Går du inn i yrket med tanke på mye action tror jeg du har feil innfallsvinkel. Du må like å jobbe med mennesker i alle livets faser og utfordringer, kunne håndtere at det skjer mye på en gang, og være i stand til å omstille deg raskt. Det går fra det ene, til det andre i løpet av sekunder, og du må kunne holde oversikten når det koker. Selve studiet er tungt og det dreier seg om trening. Jo mer trening, jo bedre håndterer du jobben.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at jeg må være skjerpet på alle oppdrag og alltid tenke to skritt fram. Det er et definisjonsspørsmål om jeg har bidratt til å redde mange liv. Det kan like godt være den hånden eller blikket som redder et menneske i krise, som å redde et liv ved vår innsats og førstehjelp. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan være slitsomt med flere nattevakter etter hverandre, men også det blir en vane.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være en omsorgsperson og kunne håndtere stress. Du må kunne gi av deg selv for å gjøre en god jobb. Du må også være villig til å jobbe turnus i et yrke med økt risiko. Det sies at det er åtte ganger forhøyet risiko når vi kjører utrykning. Du har plikt til å holde deg faglig oppdatert, og det kommer godt med å være genuint interessert i faget. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er litt avhengig av hvilket utdanningsløp du velger. Med fagbrev er det vanlig å jobbe på ambulanse, men du kan også jobbe på 113. Det finnes interne muligheter til å drive med opplæring, veilede lærlinger og mer. Jeg driver selv med fagutvikling i 50 prosent stilling.

 Med bachelor i paramedisin vil man også kunne jobbe for eksempel på akuttmottak og legevakt.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen er ikke en motivasjonsfaktor for å jobbe med dette. Grunnlønnen er avhengig av ansiennitet. Tilleggene utgjør en stor del av utbetalt lønn. Med full ansiennitet er en vanlig lønn på cirka 550 000, inkludert alle tillegg. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er et økende behov og stor utskiftning. Vi lyste ut ni lærlingplasser nylig og fikk 187 søknader. Det er et populært yrke. I byområder er det vanlig å ta vikariater før man eventuelt får fast stilling. Det hjelper å være villig til å flytte på seg.