Aksjemegler

Hvorfor valgte du å bli aksjemegler? 

– Det var litt tilfeldig. Jeg var tidligere ansatt i banken, og jobbet sammen med kollegaer som var veldig aktive og dyktige innen aksjer og fond. Jeg ble interessert i temaet og synes det hørtes spennende ut. Da det bød seg en anledning, søkte jeg på jobben internt. Etter hvert ble det mye å gjøre, og jeg måtte gjøre et valg, om å fortsette å jobbe med fond og langsiktige investeringer, kontra aksjer hvor ting endrer seg fort. Det var ikke et vanskelig valg for meg, og jeg valgte aksjer. 

Image

Foto: DNB Carnegie

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Min arbeidsdag begynner klokken 07.30. Vi har ulike internmøter med våre kollegaer i Stockholm og London. Vi har tett og god dialog med våre analytikere som analyserer nærmere 600 selskaper. I perioder har vi besøk av ulike selskaper som vil presentere seg for oss. Det er mye å sette seg inn i og holde seg oppdatert på. 

Hvis det skjer noe i en bransje eller en aksje i USA, vil det smitte over på tilsvarende bransje eller aksje i Norge og Europa, når børsene åpner. Politiske beslutninger påvirker også kundene våre og de børsnoterte selskapene. Dette vil si at jeg som aksjemegler må følge med på nyhetsbildet hele tiden. Oslo Børs stenger klokka 16:30, men vi jobber ofte noe utover det. 

Det internasjonale aksjemarkedet starter i Asia cirka klokken 01.00, deretter i Europa klokken 09.00 før amerikanerne avslutter klokken 22.00 norsk tid. Noen ganger gjør vi transaksjoner i det amerikanske markedet etter klokken 22.00. Det siste jeg gjør hver kveld er å se over hva som har skjedd i de ulike aksjene og markedene. 

Store deler av arbeidsdagen går med til å diskutere case og strategi med kunder som skal forvalte formuen sin. Vi skal hjelpe dem med å bygge porteføljer, skape merverdier og spre risiko. Det vil si at de må ha aksjer flere steder, og «ikke legge alle eggene i samme kurv». 

Noe av det viktigste, og mest samfunnsnyttige vi gjør som aksjemeglere, er å hente inn risikokapital. Det kan være kapital til selskaper som ikke får lån i banken, eller som må betale dyrt for nødvendig finansiering i bank eller obligasjonsmarkedet. 

De må da betale renter til banken eller obligasjonseierne, og det kan ta litt tid å få en slik finansiering på plass. Da er det lettere å gå til aksjonærene og få finansiering. Dette er selskaper som ønsker å bruke kapitalmarked til kapitalkrevende investeringer som oppkjøp, forskning på sykdommer/vaksiner, bygging av rigger, båter, fabrikker, det grønn skifte, oppdrettsanlegg og så videre.

Vi bruker flere datasystemer på jobb. Bloomberg og Online Trader er to av disse. Vi bruker disse systemene for å hente inn nyheter og informasjon, og legge inn ordrer. 

En aksje er en eierandel i et selskap, og når man kjøper en aksje, blir man medeier i det selskapet. Et selskap har et visst antall aksjer totalt, og hver aksje har samme verdi. Som aksjonær har man rettigheter som retten til utbytte dersom selskapet tjener penger og styret vedtar det, samt fortrinnsrett ved å tegne nye aksjer.

Man kan tjene penger på aksjer på flere måter: ved gevinst når man selger aksjen, gjennom utbytte, eller ved en oppkjøpspremie dersom et annet selskap byr på aksjen. Hva som bestemmer aksjekursen, handler hovedsakelig om tilbud og etterspørsel i markedet.

Hva kreves for å kunne jobbe som aksjemegler? 

– Du bør ha en mastergrad i finans. En fin måte å komme inn i meglerhusene på er å søke deltidsjobb du kan ha under studietiden. 

Min vei inn i yrket var en internsøknad etter noen år i banken. Jeg var 28 år da jeg begynte som aksjemegler i 1994. Ved siden av generell studiekompetanse har jeg utdanning fra Bankakademiet og noen fag i finans på BI. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Å være aksjemegler passer for de som liker tall og er analytiske. Du må også like å prate med folk og holde deg oppdatert på «alt» som skjer i verden som kan påvirke markedet. I perioder blir det mye jobbing. Du må like å jobbe selvstendig, men du må også like å jobbe i team. Dette er en veldig spennende og resultatorientert jobb. 

Hva liker du best med å være aksjemegler? 

– Jeg har en spennende og viktig jobb, og jeg liker at det skjer noe hele tiden. Det er gøy å snakke med mange dyktige investorer og hjelpe til med finansiering til spennende selskaper og flinke gründere. Jeg tror ikke alle er klar over hvor viktig det er å skaffe risikokapital til selskaper. På den måten kan disse selskapene utvikle seg videre og skape nye og spennende arbeidsplasser i fremtiden, som igjen genererer skatter og inntekter til storsamfunnet. 

Hva liker du minst? 

– Arbeidstiden kan være litt uforutsigbar til tider. I enkelte perioder kan det være litt vanskelig å planlegge fritiden da det dukker opp ting på jobb som jeg må være med på. 

Image

Foto: Stig Fiksdal

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med erfaring som aksjemegler kan du fint gå over i andre posisjoner i næringslivet, blant annet innen bank/finans. Det finnes i dag mange større og mindre rådgiverselskaper som tilbyr investeringstjenester. 

I dagens teknologiske verden kan du fint sitte flere steder, utenfor hovedkontoret, men det er best å sitte sammen med kollegaer å diskutere marked og case. Det er også mulighet for hjemmekontor i korte perioder.

Over tid tror jeg det er vanskelig å skulle jobbe for seg selv om aksjemegler. Med andre sine investeringer og penger er det mye å følge med på, og sårbart å skulle sitte alene og forvalte andres penger. 

Hva kan man forvente i lønn som aksjemegler?

– Startlønn for nyutdannede ligger på cirka 600 000 kroner. Lønnen til erfarne meglere kan bli opptil flere millioner i året for de beste. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som aksjemegler?

– Meglerbransjen og meglerrollen har de siste årene endret seg. Det ansettes færre aksjemeglere nå enn tidligere. Mye skjer elektroniske og mange kunder legger inn ordre selv. 

Men hvis du har gode karakteren innen finans, er det lurt å søke på ulike stillinger innen bank/finans. Skulle du ikke finne ledige stillinger som aksjemeglere med en gang, bør du forsøke å skaffe deg erfaring innen finans, for deretter søke på stillinger internt.

Vi i DNB Carnegie ansetter hvert år flere internships/traineer/junioranalytikere innen aksjer, obligasjoner, fondsforvaltning og så videre. Alle vi ansetter har en mastergrad i finans. 

Hvorfor er det så få kvinnelige aksjemeglere i Norge? 

– Det er litt komplekst. Jentene presterer like godt som guttene på skolen, så faglig sett er det ingen grunn til å tro at kvinner egner seg mindre til yrket enn menn. 

Likevel er det en skjev kjønnsfordeling, og det kan skyldes flere faktorer. Kanskje bransjen ikke har vært god nok på å rekruttere kvinner, og formidle hva denne jobben faktisk innebærer, for eksempel gjennom rekrutteringsarrangement og skolebesøk. Kanskje har media- og underholdningsbransjen portrettert aksjemeglere på en måte som kan oppleves negativ, og som kvinner kanskje ikke identifiserer seg med?

Dette yrket er ikke sånn som på film, hvor det er en rå bransje med griske, aggressive menn med dårlig moral. Det er absolutt ikke sånn. Aksjemeglere er både faglig sterke og har høy arbeidskapasitet i et hektisk marked.

DNB Carnegie har flere dyktige kvinnelige analytikere, obligasjonsmeglere, valutameglere, fondsforvaltere og i avdelingen som tilrettelegger aksjeemisjoner/børsnoteringer. Jeg tenker ikke på at jeg jobber mye sammen med menn. For tiden er det bare jeg som er kvinnelige aksjemegler i DNB Carnegie. Vi har det bra på jobben, med gode ledere, hvor det ikke er fokus på kjønn, men på hva du leverer.