Veien etter videregående favoritt ikon

Studier, jobb eller reise? Mulighetene er mange etter videregående.

Det beste for ditt barn

Det er veldig forskjellig hvilke ønsker og behov ungdom har etter videregående. Voksenlivet venter og barnet ditt skal selv finne ut hvor veien går videre.

Du som forelder kan være en god støtte i denne perioden. Det kan være nyttig å vurdere gode alternativer og forslag sammen. Noen av alternativene krever kanskje yrkes- eller studiekompetanse?

Veien videre for de med yrkeskompetanse

For dem som har gått på yrkesfag er det mulig å gå rett ut i yrkeslivet. Erfaringen fra lærlingtid og kontakter herfra er gull verd i jobbsøkeprosessen. Et alternativ er å jobbe et par år og senere tenke på å ta mer utdanning.

Noen studiesteder tilbyr forkurs på enkelte studier. Slik er det mulig å kvalifisere seg direkte til studiet uten å ha studiekompetanse fra videregående.

En annen mulighet er å ta påbygg. Elever som har tatt yrkesfag har rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring. Med generell studiekompetanse kan man studere på høgskole eller universitet.

Veien videre for de med studiekompetanse

For de med studiekompetanse fra videregående er neste steg å ta høyere utdanning. Det er viktig å se nærmere på opptakskravene til de studiene barnet ditt ønsker å ta. Noen studier har spesielle opptakskrav i form av krav til realfag på et visst nivå, som for eksempel medisin og mange naturmatematiske studier. Noen studier krever opptaksprøve, slik som musikkvitenskap.

Det er allikevel slik at de fleste studier ikke krever noe utover generell studiekompetanse.

Studere med én gang eller vente?

Noen vet kanskje hva de vil studere, men de vil ikke starte med én gang. Da er det er viktig å være klar over at det er to søkergrupper til høyere utdanning. De som søker på høyere utdanning innen fylte 22 år, og med bakgrunn i det ordinære vitnemålet havner i kategorien ”førstegangsvitnemål”. Alle andre søkere havner i ”ordinær kvote”.

På samordna opptak kan dere gå inn og se nærmere på poenggrensen til ulike studier. Ofte er det høyere poenggrense for søkere i ordinært gruppe enn de med førstegangsvitnemål. Det er altså lettere å komme inn hvis du er under 22 år og ikke har gjort endringer på vitnemålet. En må altså vurdere om en har "råd" til å ta seg de friårene før en søker opptak til høyere utdanning.

Men det er mulig å bruke opptil to friår etter videregående og fortsatt søke seg inn på høyere utdanning med førstegangsvitnemål. De fleste vet ikke hva de vil studere. Da kan det være lurt å bruke den første tiden etter videregående til å få litt andre impulser og tenke seg godt om før man begynner på et studieløp.

Folkehøgskole

En mulighet er å ta et skoleår med bare gøy og moro. I Norge finnes det mange folkehøgskoler. Skolene tilbyr et år med mange ulike linjer. Ungdommene søker seg inn ut ifra hvilke interesser de har. Det kan være friluftsliv, reiselinje, teaterlinje eller idrettslinje – for å nevne noen få eksempler.

Hovedtanken er at dette skal være et år hvor unge folk kan ha det gøy og få mange nye opplevelser og venner, samtidig som en blir bedre kjent med seg selv.

For mange er dette første gang de bor borte fra mor og far. Folkehøgskole kan være en fin overgang hvor du flytter hjemmefra, men bor under ordnede forhold med felles måltider og fellesrom med andre ungdommer.

Et godkjent år på folkehøgskole gir to tilleggspoeng når du skal søke studier i " ordinær kvote".

Jobbår

Etter mange år med skole kan jobberfaring lære ungdom om hvordan arbeidslivet fungerer. I jobb lærer en å forholde seg til andre kolleger, sjefen sin, håndtere timelister, ta ansvar for egen lønn, vite rettighetene sine og utføre arbeidsoppgavene best mulig.

Med bakgrunn i studieforberedende utdanningsprogram kan man kun søke ufaglærte stillinger i arbeidslivet. Eksempler på slike jobber er butikkmedarbeider, ufaglært i pleie og omsorg, renhold, vikarbyrå, barnehageassistent, kafé- og restaurantmedarbeider, lagerhjelp og fabrikkansatt.

Det kan være utfordrende å søke jobb uten jobberfaring, og de som har jobbet tidligere har en stor fordel. Det er likevel lurt for alle unge jobbsøkere å

  • være frempå
  • bruke nettverket sitt
  • ta kontakt med arbeidsgivere i nærheten av der man bor med en åpen henvendelse og CV
  • registrere seg hos vikarbyråer
  • lese jobbannonser som legges ut på nettet, se for eksempel finn.no og nav.no. 

Reise

Motivasjonen for mange som jobber er å spare penger, kanskje til en utenlandstur? Backpackertur har blitt et kjent begrep for mange, og det har blitt mer og mer vanlig at ungdom reiser på lengre turer etter videregående.

Praktiske ting å tenke på:

  • vaksiner
  • oppholdstillatelse (visum)
  • forsikring

Opplevelsene fra feriereiser kan være verdifulle minner for livet, og det er mye lærdom å hente fra å klare seg på egen hånd. I senere jobbsøkeprosesser kan det være et pluss å skille seg ut med en spennende reise på CV-en. Noen arbeidsgivere kan se det som positivt og et tegn på selvstendighet at man i ung alder har klart å gjennomføre lengre reiser i utlandet.

Militærtjeneste og utdanning i Forsvaret

Militærtjeneste kan også være et alternativ etter videregående. Det er allmenn verneplikt i Norge for ungdommer født i 1997 eller senere. Alle vurderes likt, og forsvaret rekrutterer de best egnede og mest motiverte uavhengig av kjønn.

For å bli vurdert til førstegangstjeneste må man gjennom det som kalles sesjon. Verneplikten gjelder fra fylte 19 år, og innebærer en tjenesteplikt på totalt 19 måneder. Erfaringene fra Forsvaret kan være verdifulle. Man blir bedre kjent med seg selv og opplever godt kameratskap. Det er også mulig å ta utdanning i forbindelse med førstegangstjeneste. Forsvaret har mange utdanningstilbud, slik som utdanninger innen mekanikk, etterretning og ingeniør. Utdanning i Forsvaret er gratis og militærtjeneste gir to tilleggspoeng ved søking til høyere utdanning.

Les mer om utdanning i Forsvaret