Geologi og geografi

Lær om hvor vi kom fra – og hvor vi er på vei

Hva er geologi og geografi? Kort fortalt er det læren om jorda vi bor på. Som fagpersoner er vi interessert i hva som har skjedd på jorda og hvordan den endres i dag. Geologi og geografi handler om hvordan jorda er bygd opp og hvordan liv har utviklet seg. Det handler også om jordplatenes bevegelser, hvorfor vulkaner har utbrudd, årsakene til istider, hvordan landskap blir til – og mye mer. Feltarbeid og observasjoner ute i naturen er en viktig del av studiet.

For å virkelig kunne forstå hva som skjer i naturen, vil du i tillegg til emner i geologi og naturgeografi ta emner i matematikk, fysikk, programmering og kjemi. Til sammen danner disse støttefagene et grunnlag og en verktøykasse for å kunne fordype deg i det du er mest interessert i.

Etter det første året på studieprogrammet velger du mellom studieretningene geologi eller geografi (naturgeografi):

• Geologi: Hvordan kan vi forvalte ressursene på jorda på en bærekraftig måte? Du lærer om hvordan vi kan lagre CO2 i bergarter, årsaker til fortidens klimaendringer og istider, vulkaner, dannelsen av fjellkjeder og om fossiler og livets utvikling. Eksempler på fag du lærer mer om: mineralogi, bergartslære, sedimentologi, geokjemi og paleontologi.
• Geografi: Hva er mekanismene bak jordskred og hvordan finner vi kvikkleire? Hvordan påvirker klimaendringene isbreer og permafrost? Eksempler på fag du lærer mer om: geomatikk og jordobservasjoner fra satellitter, kartlegging med hjelp av droner og utviklingen av landskap. Du vil også lære om GIS, geomorfologi, glasiologi og hydrologi, og om ulike geofarer som flom og skred, og hvordan vi tilpasser oss disse når de opptrer oftere.

Ved Institutt for geofag har vi i tillegg et bachelorprogram i geofysikk, klima og meteorologi. Har du R2 fra videregående og er ekstra interessert i modellering og programmering? Da kan det programmet være noe for deg.

Hovedtemaer i studiet

Jorda blir varmere

Høyere temperaturer påvirker hele jorda. Visste du at vi kan bruke kunnskap fra jordas historie til å forstå hva som kan skje i framtiden?

Steiner i laboratoriet

Steiner kan faktisk se helt utrolige ut på nært hold. Vi kan bruke mikroskop til å undersøke alt fra eksplosive vulkanutbrudd til hvorfor fjellkjeder er så høye – eller til å finne sjeldne grunnstoffer. I tillegg kan vi finne alderen til bergarter ved hjelp av avanserte laboratorieundersøkelser.

Spor etter gigantiske jordskjelv

Visste du at store jordskjelv lager varige spor i bergartene, selv om de skjedde for hundre millioner år siden?

Der ingen har satt sine føtter

Dypt under havet finner vi rester av enorme skred, vulkanutbrudd og forsvunne landskap. Også på Månen og mange av planetene vet vi at det har vært store vulkanutbrudd.

Hvorfor skjedde masseutryddelser av arter?

Du har garantert hørt om at dinosaurene døde ut. Men visste du at mer enn 95 prosent av alle artene på jorden forsvant for 252 millioner år siden?

Bevaring av naturmangfoldet

For å forstå hvilke historier bergartene og løsmassene kan fortelle oss, må vi passe på å bevare områder der disse finnes.

Lagring av CO2

Visste du at selv om CO2 er en gass, kan den lagres trygt nede i bakken? Spørsmålet er bare hvor de best egnede stedene befinner seg – og hvilke bergarter som kan brukes som lagringsplass.

Miljøgeologi og løsninger på miljøproblemer

Vi studerer hvordan forurensning fra gruver og industri spres på land og i fjordene våre.

Paleontologi og livets utvikling

Vi er så heldige å befinne oss i et verdenskjent område med masse fossiler. I Oslofeltet kan du lære mye om hvordan livet i havet så ut for flere hundre millioner år siden!

Overvåking av jordkloden fra verdensrommet

Vi studerer hvordan landskapet forandrer seg ved hjelp av satellitter som overvåker jorden. Satellittene tar bilder av jordoverflaten, og sammenligner vi bildene over dager, uker eller år, får vi informasjon om hvor fort isbreene smelter, om hvordan havisen i Arktis krymper, om avskoging i Amazonas, om ørkenspredning og om hvordan vi mennesker befolker stadig flere områder.

Vi lager kart

Når brukte du sist et kart? Alt som kan plasseres i et punkt på kartet, kan undersøkes videre i Geografiske Informasjonssystemer (GIS). Slike verktøy kan vi videre bruke til å produsere kart over for eksempel hvor mange bolighus som ligger i kvikkleireområder, eller farekart for snøskred.

Snø og vannkraft

Det kan blant annet mengden snø i fjellene fortelle oss noe om. Snøen som smelter om våren, havner i vannmagasinene som brukes til å produsere strøm gjennom det neste året. Vi måler snødybder og snømengder av mange andre grunner også, for eksempel for å bidra til å vurdere snøskredfare.

Må du like å være ute i naturen for å studere geofag?

Nei, vi har spennende studier å tilby alle, enten du liker å være ute i naturen eller trives best i et laboratorium eller foran datamaskinen. Du kan også kombinere egne observasjoner i naturen med høyteknologiske beregninger.

Du trenger ikke full fordypning i matematikk for å komme inn på dette studiet.

Du kan jobbe som skredsikrer og ingeniør

Og mye annet! Med en bachelorgrad kan du bruke kunnskapen din inn i andre utdanninger og yrker, for eksempel lærerutdanningen eller teknologiske jobber, hvis du har erfaring med programmering. Men de fleste velger å ta en mastergrad, siden dette gir flere jobbmuligheter.

Du kan for eksempel arbeide som hydrolog innen vannkraft og bidra til fremtidens energiproduksjon, eller med å vurdere skredsikkerhet i et planlagt boligfelt. Du kan jobbe som geomatiker (kartekspert), ingeniørgeolog, miljøgeolog, petroleumsgeolog eller som geofysiker.

Husk at du kan jobbe som ingeniør i mange forskjellige bransjer selv om vi ikke utdanner sivilingeniører ved Universitetet i Oslo. Våre tidligere studenter jobber blant annet hos Equinor, på Norges Geotekniske Institutt for å sikre havbunnen før utbygging av vindmøller, og hos ingeniørbedrifter som Skanska og Multiconsult.

• Les mer om jobb og videre studier

Studiemiljø

Du skal trives som student hos oss! Når du starter, får du en faddergruppe, og du blir kjent med både gamle og nye studenter, faglig og sosialt. Studentene og faglærerne på programmet reiser også sammen på seminarer og feltarbeid – en ypperlig anledning til å bli godt kjent og få et godt fagmiljø. Vi følger deg opp videre i studiet, med arrangementer for førsteårsstudenter og en oppfølgingssamtale med hver enkelt for å høre hvordan det går. Studentene hos oss er veldig fornøyd fordi samholdet er godt og det faglige innholdet givende.

Oslo som studentby

Oslo er en storby som har det meste av det du kan drømme om. Vi har museer og gallerier, landets beste utvalg av spisesteder og kafeer, men også fantastisk natur, geologi og geografi. Du har muligheten til å bo i det legendariske oslofeltet, omgitt av sedimentære og vulkanske bergarter! Studentmiljøet er inkluderende og veldig aktivt. Her kan du møte likesinnede og få venner for livet, godt hjulpet av faddergrupper, turer, organisert veiledning og flere egne studentforeninger for geostudenter.

Om du lurer på noe praktisk rundt studiet, eller trenger veiledning, ta kontakt med oss.

Universitetet i Oslo har et rikt studentliv med over 250 studentforeninger. Geostudentene har egne foreninger både for studentpolitikk og for å treffes sosialt.

• Geofaglig fagutvalg ivaretar og fremmer studentenes interesser ved instituttet.
• GÆA Norvegica er geostudentenes forening som engasjerer og ivaretar det sosiale studentmiljøet.

Vi har også iEarth som promoterer et studentfokusert og innovativt læringsmiljø på tvers av geoinstitusjonene i Norge.

Du kan arrangere eller delta på quiz, julebord, reiser og andre sosiale sammenkomster.

• Les mer om livet rundt studiene

Dra på utveksling til Svalbard eller utlandet

Institutt for geofag samarbeider med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), og vi har også egne avtaler med mange utenlandske universiteter, deriblant University of Bristol, Aarhus Universitet, Université de Strasbourg og University of Ottawa.

Du kan ta et utvekslingssemester utenlands eller ved UNIS (Svalbard) i 5 eller i 6. semester, avhengig av om du velger studieretningen geologi eller geografi.

• Les mer om utveksling