Fakta

Sted:
uio.no
Oslo
Studietype:
Bachelor, 3 år
Studietempo: Heltid
Studiepoeng:
180
Søknadsfrist: 15. april
Opptakskrav: REALFA
Poenggrenser 2024:
  • Alle (primær)
  • Alle (ordinær)
Studieplasser: 40
Nettbasert: Nei
Samlingsbasert: Nei
Deltid: Nei
Søknadskode (SO): 185858

Informasjon er oppdatert av Universitetet i Oslo

.

Om studiet

Hvordan kan vi leve best mulig på en planet i stadig endring? Lær om miljøproblemer, naturressurser og geofarer, og begynn reisen inn i et interessant og variert jobbmarked.

Lær om jordas fortid og framtid!

Geologi og geografi undersøker hvordan jorda er bygd opp og utvikler seg. Ved Institutt for geofag lærer du om jordplatenes bevegelser, vulkanutbrudd, istider og landskapsdannelse gjennom feltarbeid og studier.

For å forstå naturens prosesser tar du også fag i matematikk, fysikk, programmering og kjemi. Dette gir deg et solid grunnlag for videre fordypning.

Velg mellom studieretningene

Geologi

Utforsk bærekraftig ressursforvaltning, CO2-lagring i bergarter, fortidens klimaendringer, istider, vulkaner, fjellkjeder og fossilers utvikling. Lær om mineralogi, bergartslære, sedimentologi, geokjemi og paleontologi.

Geografi (naturgeografi)

Forstå jordskred, kvikkleire og klimaendringenes påvirkning på isbreer og permafrost. Studer geomatikk, satellittobservasjoner, dronekartlegging, GIS, geomorfologi, glasiologi og hydrologi. Lær hvordan vi tilpasser oss geofarer som flom og skred.

Du trenger ikke full fordypning i matematikk for å komme inn på dette studiet.

Har du likevel R2 fra videregående og er ekstra interessert i modellering og programmering? Da kan bachelorprogrammet Geofysikk og klima være noe for deg!

Hovedtemaer i studiet

Jorda blir varmere

Høyere temperaturer påvirker hele jorda. Visste du at vi kan bruke kunnskap fra jordas historie til å forstå hva som kan skje i framtiden?

Steiner i laboratoriet

Steiner kan faktisk se helt utrolige ut på nært hold. Vi kan bruke mikroskop til å undersøke alt fra eksplosive vulkanutbrudd til hvorfor fjellkjeder er så høye – eller til å finne sjeldne grunnstoffer. I tillegg kan vi finne alderen til bergarter ved hjelp av avanserte laboratorieundersøkelser.

Spor etter gigantiske jordskjelv

Visste du at store jordskjelv lager varige spor i bergartene, selv om de skjedde for hundre millioner år siden?

Der ingen har satt sine føtter

Dypt under havet finner vi rester av enorme skred, vulkanutbrudd og forsvunne landskap. Også på Månen og mange av planetene vet vi at det har vært store vulkanutbrudd.

Hvorfor skjedde masseutryddelser av arter?

Du har garantert hørt om at dinosaurene døde ut. Men visste du at mer enn 95 prosent av alle artene på jorden forsvant for 252 millioner år siden?

Bevaring av naturmangfoldet

For å forstå hvilke historier bergartene og løsmassene kan fortelle oss, må vi passe på å bevare områder der disse finnes.

Lagring av CO2

Visste du at selv om CO2 er en gass, kan den lagres trygt nede i bakken? Spørsmålet er bare hvor de best egnede stedene befinner seg – og hvilke bergarter som kan brukes som lagringsplass.

Miljøgeologi og løsninger på miljøproblemer

Vi studerer hvordan forurensning fra gruver og industri spres på land og i fjordene våre.

Paleontologi og livets utvikling

Vi er så heldige å befinne oss i et verdenskjent område med masse fossiler. I Oslofeltet kan du lære mye om hvordan livet i havet så ut for flere hundre millioner år siden!

Overvåking av jordkloden fra verdensrommet

Vi studerer hvordan landskapet forandrer seg ved hjelp av satellitter som overvåker jorden. Satellittene tar bilder av jordoverflaten, og sammenligner vi bildene over tid, får vi informasjon om hvor fort isbreene smelter. Hvordan havisen i Arktis krymper, om avskoging i Amazonas, om ørkenspredning og om hvordan vi mennesker befolker stadig flere områder.

Vi lager kart

Når brukte du sist et kart? Vi bruker Geografiske Informasjonssystemer (GIS) til å lage kart, for eksempel over hvor mange boliger som ligger i kvikkleireområder, eller til å lage farekart for snøskred.

Snø og vannkraft

Mengden snø i fjellene gir oss verdifull informasjon. Smeltet snø om våren fyller vannmagasinene som brukes til strømproduksjon gjennom året. Vi måler snødybder og snømengder også for å vurdere snøskredfaren.

Må jeg like å være ute i naturen for å studere geofag?

Nei, vi har spennende studier å tilby alle, enten du liker å være ute i naturen eller trives best i et laboratorium eller foran datamaskinen. Du kan også kombinere egne observasjoner i naturen med høyteknologiske beregninger.

Du kan jobbe som skredsikrer og ingeniør

Og mye annet! Med en bachelorgrad kan du bruke kunnskapen din inn i andre utdanninger og yrker, for eksempel lærerutdanningen eller teknologiske jobber, hvis du har erfaring med programmering. Men de fleste velger å ta en mastergrad, siden dette gir flere jobbmuligheter.

Du kan for eksempel arbeide som hydrolog innen vannkraft og bidra til fremtidens energiproduksjon, eller med å vurdere skredsikkerhet i et planlagt boligfelt. Du kan jobbe som geomatiker (kartekspert), ingeniørgeolog, miljøgeolog, petroleumsgeolog eller som geofysiker.

Husk at du kan jobbe som ingeniør i mange forskjellige bransjer selv om vi ikke utdanner sivilingeniører ved Universitetet i Oslo. Våre tidligere studenter jobber blant annet hos Equinor, på Norges Geotekniske Institutt for å sikre havbunnen før utbygging av vindmøller, og hos ingeniørbedrifter som Skanska og Multiconsult.

Studiemiljø

Du skal trives som student hos oss! Når du starter, får du en faddergruppe, og du blir kjent med både gamle og nye studenter, faglig og sosialt. Studentene og faglærerne på programmet reiser også sammen på seminarer og feltarbeid– en ypperlig anledning til å bli godt kjent og få et godt fagmiljø.

Vi følger deg opp videre i studiet, med arrangementer for førsteårsstudenter og en oppfølgingssamtale med hver enkelt for å høre hvordan det går. Studentene hos oss er veldig fornøyd fordi samholdet er godt og det faglige innholdet givende.

Ta kontakt med oss om du ønsker veiledning eller lurer på noe praktisk rundt studiet.

Oslo som studentby

Oslo er storbyen som har alt. Her finner du museer, gallerier, et bredt utvalg av spisesteder og kafeer. Du får også bo i det legendariske Oslofeltet, omgitt av sedimentære og vulkanske bergarter! Oslo byr på flott natur og spennende geologi.

Studentmiljøet er inkluderende og aktivt, med faddergrupper, turer, veiledning og flere studentforeninger for geostudenter. Her møter du likesinnede og får venner for livet.Universitetet i Oslo har et rikt studentliv med over 250 studentforeninger.

Geostudentene har egne foreninger og er involvert i læringsmiljøet

Dra på utveksling til Svalbard eller utlandet

Som student på Geologi og geografi har du mulighet til å ta emner på Svalbard, og kjøre snøscooter på feltarbeid!Institutt for geofag har et tett samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), i tillegg til egne avtaler med mange utenlandske universiteter.

Karrieremuligheter

Bilde av Åshild foran et grønt Baneservice-skilt

Åshild er klima- og miljøleder for Baneservice

Miljøgeologen Åshild fikk raskt jobb i Baneservice AS etter masteren. Nå bidrar hun til det grønne skiftet i en arbeidshverdag som varierer fra feltarbeid i grusen til utvikling av bærekraftstrategi.

Les intervjuet for å få en forståelse for hva studier i Geologi og geografi kan føre til.

Alle utdanninger innen