Medvirkning i teori og praksis

I en tid preget av store samfunnsendringer og komplekse utfordringer blir medvirkning stadig viktigere. Klimaendringer, digitalisering og endrede geopolitiske rammebetingelser krever omfattende omstillinger som berører mange menneskers liv både på arbeidsplasser og ellers i samfunnet. Samtidig ser vi en økende erkjennelse av at tradisjonelle "top-down" tilnærminger til endring ofte mislykkes fordi de ikke tar hensyn til kunnskapen og erfaringen som finnes hos berørte grupper. Vellykket omstilling krever derfor aktiv involvering av mange ulike aktører og kunnskapsformer.

Emnet het tidligere Bærekraft, bygde omgivelser og infrastruktur.

Medvirkning handler først og fremst om deltakelse i beslutningsprosesser, men den handler også om kunnskap: Spesielt i større omstillingsprosesser ser vi at ekspertkunnskap alene ikke er tilstrekkelig. Lokalbefolkningens erfaringsbaserte kunnskap om sitt nærmiljø, arbeidstakeres innsikt i egen arbeidshverdag, eller urfolks tradisjonelle kunnskaper kan være avgjørende for å finne gode løsninger. Samtidig utfordrer digitalisering og nye teknologier etablerte demokratiske prosesser og skaper behov for nye former for medvirkning.

Emnet tar utgangspunkt i perspektiver fra teknologi- og vitenskapsstudier (STS) som viser hvordan kunnskap og teknologi er tett sammenvevd med samfunnsmessige forhold. Studentene introduseres for sentrale teoretiske perspektiver på:

• Demokrati og ekspertise: Vi utforsker spenningen mellom fagkunnskap og andre kunnskapsformer, og hvordan ulike typer ekspertise kan bringes i dialog. Særlig vekt legges på betydningen av "lekfolks-ekspertise" og erfaringsbasert kunnskap.
• Sosiotekniske systemer: Vi studerer hvordan teknologi, organisasjoner og samfunn påvirker hverandre gjensidig, og hvilke implikasjoner dette har for medvirkningsprosesser.
• Materiell medvirkning: Vi ser nærmere på faglitteraturen som diskuterer hvordan verktøy, materielle rammer og prosesser påvirker hva som kan oppnås gjennom medvirkning.
• Makt og kunnskap: Vi analyserer hvordan maktforhold påvirker hvilken kunnskap som anses som legitim, og hvordan medvirkningsprosesser kan bidra til å utfordre eller forsterke eksisterende maktstrukturer.
• Offentligheten som flersidig og flyktig: Vi ser nærmere på hvem eller hva offentligheten eller publikummet kan være, og diskutere ideen om den eksterne 'offentligheten' som venter på å bli oppdaget og mobilisert.

Forelesere:

• Ruth Woods
• Thomas Berker
• Terje Finstad
• Helen Gansmo
• Brad Loewen

Læringsutbytte:

Kunnskap

Studentene har kunnskap om

• sentrale teoretiske perspektiver på medvirkning fra teknologi- og vitenskapsstudier
• ulike kunnskapsformers rolle i samfunnsutvikling
• sammenhenger mellom makt, kunnskap og medvirkning i konkrete case

Ferdigheter

Kandidatene

• kan kartlegge relevante aktører og kunnskapsformer i en gitt kontekst
• kan kartlegge og forstå kontroverser og mulige problemområder
• kan oversette mellom ulike kunnskapsformer
• kan designe inkluderende medvirkningsprosesser
• kan evaluere og dokumentere medvirkningsprosesser
   

Generell kompetanse

Kandidatene kan

• kritisk vurdere styrker og svakheter ved ulike tilnærminger til medvirkning
• reflektere over egen rolle som fasilitator av medvirkningsprosesser
• kommunisere med ulike aktørgrupper om komplekse problemstillinger
• bidra til kunnskapsutvikling om medvirkning gjennom systematisk dokumentasjon og analyse

Emnet kombinerer teoretisk fordypning med praktisk erfaring. Studentene arbeider med konkrete case, gjerne fra egen praksis, og får erfaring med ulike metoder for medvirkning. Gjennom kritisk refleksjon over egen og andres praksis utvikler studentene en dyp forståelse for medvirkningens muligheter og utfordringer i dagens samfunn.