Fakta
Informasjon er oppdatert av Nord universitet
.
Om studiet
Vil du lære mer om folkehelse, folkehelsearbeid og hvordan du kan bidra til å fremme helse og redusere sosial ulikhet i helse i lokalsamfunn? Da er dette studiet for deg!Studiet består av 30 studiepoeng og kan tas som et eget studium, eller som fordypning i følgende studieprogram:Master i helsevitenskapHvis man kommer inn på Master i helsevitenskap etter fullført Folkehelse og sosial bærekraft kan man søke om godkjenning av emnene og fritak fra fordypning i masterutdanningen.
Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Sosial bærekraft omhandler i hvilken grad samfunnet er preget av tillit, trygghet og tilhørighet og om innbyggerne har lik tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljø. Folkehelsearbeid er det vi som samfunn gjør for å påvirke faktorene som fremmer helse, forebygger sykdom og bidra til en mindre ulikhet i helse. Kunnskap om hva som påvirker folkehelsen er viktig for å gjøre gode prioriteringer for folkehelsearbeidet.
Sentralt i studiet er kunnskap om hvordan sosiale forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå samspiller og påvirker folkehelsen. Kunnskapen ses i sammenheng med planstrategier, tiltaksplaner og innovasjonsprosesser. Studiet vil gi kompetanse i folkehelsearbeid rettet mot å styrke samfunnsdeltakelse og redusere sosial ulikhet for å oppnå sosialt bærekraftige lokalsamfunn.
Etter endt utdanning vil studentene ha inngående forståelse for dagens og framtidens folkehelseutfordringer, kunnskap om hvordan sosiale forhold kan påvirke folkehelsen og hvordan denne kunnskapen kan omsettes til praktisk folkehelsearbeid i lokalsamfunn.
Studiet består av tre emner, hvert emne er på 10 studiepoeng. De tre emnene er:
1. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid: I dette emnet vektlegges kunnskap om sentrale begreper, teorier og praksisområder som er relevante for folkehelsearbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Status om gjeldende utfordringer, retningslinjer og lovverk knyttet til folkehelsearbeidet nasjonalt og globalt.
2. Sosialepidemiologi: Emnet gir en epidemiologisk forståelse av hvordan sosiale faktorer påvirker helseutfall og livskvalitet på populasjonsnivå. Emnet vektlegger hvordan befolkningshelse og sosial ulikhet i helse kan kvantifiseres, måles og forstås. Vurdering av årsakssammenhenger og systematiske feilkilder ved statistiske funn blir også belyst.
3. Lokalt anvendt folkehelsearbeid: Emnet gir fordypning i hvordan teori og forskningsbasert kunnskap kan omsettes i praktisk folkehelsearbeid på lokalt samfunnsnivå. I tillegg gir emnet en forståelse av hvordan forebyggende og helsefremmende tiltak og innovasjon kan rettes inn på ulike samfunnsnivå; fra nærmiljø og opp på nasjonalt plan.
Opptaksinformasjon
Opptak skjer på bakgrunn av bachelorgrad eller tilsvarende minimum 3-årig universitets- eller høgskoleutdanning.